Årsrapport 2025

Vi står ved et historisk veiskille. Fire år etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og med en regelstyrt verdensorden som knaker i sammenføyningene, formes en ny global virkelighet. For Europa, Norge og kommunene er konsekvensene tydelige: vi må styrke det europeiske og nordiske samarbeidet, holde fanen høyt for våre verdier og sammen bygge et tryggere, grønnere og mer motstandsdyktig samfunn, i hele landet.

Når årsrapporten for 2025 publiseres, har ukrainerne markert fireårsdagen for fullskalainvasjonen og 12 år siden Russland startet krigshandlinger. «Spesialoperasjonen» som etter planen skulle krones med ukrainernes overgivelse til Kreml etter bare noen uker, har endt med store og tragiske tap for den invaderte part, men særlig store tap for den invaderende. Putin feilbedømte motstandskraften og motet hos det ukrainske folk. De kjemper heroisk for sin frihet hver dag, med økonomisk, politisk og militær støtte fra særlig Europa. Ukrainas suksess er avgjørende for Europas sikkerhet, som trues av Russland, men hvor også Europas store allierte i vest har blitt mer uberegnelig. Russisk propaganda og amerikanske uttalelser, som maler et bilde av et svakt og splittet Europa har vist seg feil. Siste tids tilspissing utenfor Europa, med ny krigføring av Israel og USA mot Iran er neste skritt i utviklingen. Nå er viktig å holde stø kurs og samle kloke hoder i Europa.

Siden innsettelsen av Trump II i fjor har USA valgt å trekke seg fra en rekke internasjonale avtaler om klima, helse, handel og energi, i tillegg til gjennomføring av en rekke andre politiske grep som ble lovet i valgkampen. Dette har ført til europeisk opprustning, tettere europeisk samarbeid, at det tas grep for å bli mer selvforsynt på en rekke områder samt inngåelser av nye handelsavtaler. Mellomstore land som Canada har gjort et fundamentalt skifte i sin strategiske orientering og har det siste året inngått omfattende strategisk partnerskap med EU og signert handelsavtaler i Asia, Oseania og Sør-Amerika. EU tar lignende steg. Statsminister Mark Carney sa fra talerstolen i Davos i januar, i en allerede berømt tale, at «Vi visste at fortellingen om den regelbaserte internasjonale ordenen delvis var falsk – at de sterkeste fritok seg selv fra den når det passet, at handelsregler ble håndhevet asymmetrisk. (…) De mektige har sin makt. Men vi har også noe: evnen til å slutte å late som, til å fastslå realitetene, til å bygge nasjonal motstandskraft og til å handle sammen.» Denne oppvåkningen ser vi også i mellomstore og mindre land i Europa, i deler av næringslivet, organisasjoner og i kommuner. Ikke så galt at det ikke er godt for noe, vi er i ferd med å våkne fra dvalen vi ikke visste vi var i.

Selvtilliten er på vei tilbake i Europa. Den europeiske økonomien er marginalt større enn den amerikanske og mange ganger større enn den russiske. En handelskrig ville rammet amerikanske selskaper like hardt som europeiske og det synes nå som at domstolene langt på vei hindrer den amerikanske administrasjonen. Det går også godt med økonomien i store deler av Europa, tross behovet for omstilling og økt produktivitet. I The Economists kåring over hvilke økonomier som gjorde det best i fjor var syv av landene på topp ti fra EU. Europa er en attraktiv handelspartner for andre deler av verden, og har den siste tiden inngått viktige handelsavtaler med blant annet India og tungvektere i Latin-Amerika. Den betydelige opprustningen i Europa vil øke forsvarsevnen og avskrekkingseffekten, også med en NATO-allianse med større grad av interne utfordringer enn tidligere. Europa tar større ansvar for seg selv i NATO, og Canada har blitt en viktigere alliert.

Norge er en av de største bidragsyterne til Ukraina per innbygger. Et bredt flertall på Stortinget står bak støtten. Selv med verdens største statseide fond i ryggen, innebærer de direkte og indirekte kostnadene knyttet til Russlands invasjonskrig at andre områder ikke kan prioriteres like høyt. Kommunesektoren opplevde også i 2025 et krevende økonomisk år preget av økende driftskostnader og rentekutt som lot vente på seg. Samtidig viser de foreløpige regnskapstallene fra fjoråret en vesentlig forbedring i de økonomiske resultatene, drevet av en sterk evne til omstilling og realvekst i inntektene sammenlignet med 2024. Sektoren har et betydelig behov for langsiktige tilpasninger og omstilling tilpasset en utvikling med begrenset tilgang på arbeidskraft og et økende antall eldre. KBN bidrar med innsikt knyttet til økonomisk utvikling som bidrar i sektorens arbeid for å beholde og oppnå økonomisk bærekraft og sunne lokalsamfunn. Gjeldsveksten i 2025 ble lavere enn forventet og betydelig lavere enn året før. Dette kan delvis forklares med at låneopptak ble skjøvet frem i tid i påvente av lavere rente. Norges Bank signaliserte ved årets inngang muligheter for rentelettelser, dersom inflasjonen falt. Inflasjonen forble imidlertid relativt høy gjennom året, med årsvekst for 2025 på 3,2 prosent og kjerneinflasjon på 3,1 prosent. Styringsrenten ble redusert to ganger i løpet av året, og det ble altså både færre og senere rentekutt enn forventet. Investeringsbehovet i sektoren vil imidlertid være betydelig fremover, særlig innenfor skole, helse og omsorg samt vann- og avløp.

KBN hadde i 2025 en vekst i samlet finansiering på 9 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Markedsandelen basert på samlet finansiering av kunder ekskludert Husbanken¹ KBNs markedsandel basert på sektorkode 6500 i KBNs samlet finansiering delt på totale utlån til samme sektor med utgangpunkt i SSBs K2- rapportering og supplerende tall fra Stamdata for utenlandsk eierskap i kapitalmarkedet. Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse lånene. var på 49,7 prosent, en nedgang fra 50,2 prosent ved utgangen av 2024. Reduksjonen skyldtes sterk konkurranse om nye lån og refinansieringer fra lange lån med avdrag over i lån med kort til mellomlang løpetid i kapitalmarkedet. Dette er knyttet til svært lave kredittpåslag i kapitalmarkedet. Bankens kjerneresultat endte på 1 381 millioner kroner i 2025, mot 1 276 millioner kroner i 2024. Netto renteinntekter endte på 2 466 millioner kroner, mot 2 253 millioner kroner i 2024. Hovedårsaken til økningen er mottatt rentekompensasjon på 189 millioner kroner tilknyttet utfall av skatteklage. Skatteklagenemnda vedtok den 18. desember 2025 å gi KBN medhold i en skatteklagesak om finansielle instrumenter for ligningsårene 2014–2021. Avgjørelsen medfører totalt sett en redusert ligningsinntekt disse årene. KBN vil som følge av dette få tilbakebetalt tidligere betalt skatt på 1 milliard kroner med tilhørende rentekompensasjon.

2025 ble det tredje varmeste året som er målt i verden siden 1850 og 1,5-gradersmålet står i fare for å ryke allerede i løpet av dette tiåret og dermed tidligere enn forventet. For Fastlands-Norge vil klimaendringene slå ut i form av hyppigere og kraftigere styrtregn, mer flom, flere jord- og flomskred, mindre snø og hyppigere tørke. Dette krever mer kunnskap og økte investeringer i klimatilpasning hos kommunene. KBN bidrar med kunnskap og tilrettelegging for bærekraftig omstilling. Vår totale portefølje av grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer økte med 10 milliarder kroner i 2025 fordelt på 41 ulike prosjekter. 46 prosent av kommunene og fylkeskommunene har minst ett grønt lån fra KBN, totalt 79 milliarder kroner, tilsvarende 21 prosent av total utlånsportefølje. Effektene av disse utlånene rapporteres årlig i KBNs miljøeffektrapport.

Året vi har lagt bak oss var muligens preget av de mest omfattende internasjonale endringene siden den kalde krigen. 2026 har startet med amerikanske og delvis israelske angrep mot to av verdens største oljeland. Geopolitiske spenninger, endrede handelsrelasjoner og usikkerhet rundt forsyningskjeder skapte et mer uforutsigbart økonomisk klima. Vi overskuer ikke fullt ut

konsekvensene av uroen i den regelbaserte verdensordenen, da vi er midt i en brytningstid, og det er usikkert hvor en ny mer langvarig likevektssituasjon vil lande. Utviklingen tyder på at flere stormakter tar seg mer til rette overfor både liten og stor. Som Carney sier må vi innse realitetene, bli mer motstandsdyktige og styrke samarbeidet i Europa og med andre liberale demokratier, og ikke minst holde fast på våre verdier

KBN står fortsatt støtt i vårt samfunnsoppdrag. Vi nærmer oss 100 år som kommunesektorens viktigste långiver. Vi skal bidra til stabil, effektiv og langsiktig finansiering i hele landet, som muliggjør omstilling og sunne lokalsamfunn – også når omgivelsene endrer seg raskt.

Styret i Kommunalbanken AS (KBN) er selskapets øverste organ og skal gjennom administrerende direktør sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget.

KBN er organisert som et aksjeselskap der staten eier 100 pst. av aksjene. Det statlige eierskapet forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet. KBN har ikke datterselskaper.

Om mål og selskapsspesifikk begrunnelse for det statlige eierskapet i KBN heter det i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap:

«Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.»

Staten har satt seks generelle begrunnelser for statlig eierskap. For KBN gjelder følgende begrunnelse:

«Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskapning.»

Gjennom eierskapet bidrar staten til å motvirke barrierer og markedssvikt som hemmer omstilling og verdiskaping i norsk økonomi, ved at kommunesektoren i hele landet får tilpasset finansiering.

KBNs formål er beskrevet i vedtektene: «Å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti, eller annen betryggende sikkerhet. Selskapet kan påta seg andre oppgaver som naturlig hører sammen med selskapets virksomhet.»

Utlånsvirksomheten finansieres gjennom innlån i kapitalmarkeder over hele verden. Forretningsmodellen og strategien bygger på at KBN skal operere med lav risiko og samtidig ha evne til å tilby lån uavhengig av økonomiske konjunkturer. KBN skal bidra til å sikre at kommunal sektors høye kredittverdighet reflekteres i lavest mulig lånekostnader. KBN har som målsetning er å opprettholde kredittratingen på nivå med den norske stat (AAA). For å kunne fylle sin rolle har KBN videre en målsetting om å ha en sterk markedsposisjon.

Styret setter selskapets avkastningsmål og administrasjonen jobber for å nå avkastningsmålet innenfor de vedtektsfestede virksomhetsbegrensningene. For å legge til rette for dette jobber KBN systematisk med å optimalisere balansesammensetningen og effektivisere kapitalutnyttelsen. KBNs driftsmodell/forretningsmodell er illustrert nedenfor.

Figur: KBNs driftsmodell

KBNs organisasjonsstruktur skal sikre effektiv tilpasning til endrede kundeforventninger, bidra til robuste beslutninger og kjennetegnes av tydelige ansvarsforhold innenfor rammen av eiers forventninger og regulatoriske krav.

Generalforsamlingen (staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet) velger styremedlemmer, medlemmer og varamedlem av valgkomiteen, medlemmer og varamedlemmer av representantskapet og selskapets revisor. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet og årsberetningen, og i den forbindelse anvendelsen av overskudd eller dekning av underskudd og utdeling av utbytte. Generalforsamlingen bestemmer også godtgjørelsen til styrets medlemmer, selskapets revisor og medlemmene av representantskapet. Generalforsamlingen behandler retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte og lønnsrapporten.

Representantskapets rolle er vedtektsfestet. Representantskapet skal se til at KBNs formål fremmes i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak og avgi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til årsregnskap og anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Videre skal representantskapet avgi uttalelser i saker som vedkommer selskapet og i den forbindelse være særlig oppmerksomme på selskapets samfunnsrolle og -ansvar. Representantskapet skal være allsidig sammensatt.

Styret har forvaltnings- og tilsynsansvaret for KBN og skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter og overordnede retningslinjer for virksomheten. Styret skal videre holde seg orientert om KBNs økonomiske stilling og påse at virksomheten og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig, overvåke og styre KBNs samlede risiko og kapitalbehov og vurdere om styrings- og kontrollordningene er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten til KBN. Styrets rådgivende og saksforberedende utvalg velges av og blant styrets medlemmer.

• Risikoutvalget forbereder styrets vurdering av risiko, selskapets risikoappetitt, ICAAP, ILAAP og gjenopprettingsplan og vurderer i den forbindelse utfall av scenarier og stresstester og om prising av nye produkter og tjenester er forsvarlig ut fra bankens risikoappetitt. Utvalget gjennomgår internrevisjonens årsplan og rapporter som relaterer seg til risikoområdet samt risikorapporter til styret og forbereder styrets oppfølging av at retningslinjene for risikostyring følges.
• Revisjonsutvalget behandler hovedsakelig foretakets finansielle rapportering, bærekraftsrapportering og kontroll. Utvalget skal bistå styret med å påse kontroll med rapporteringen og rapporteringsprosessen og forberede styrets oppfølging. Utvalget skal vurdere effektiviteten i internkontroll- og risikostyringssystemene når det gjelder regnskapsrapporteringen og bærekraftsrapporteringen, vurdere effektiviteten av selskapets internrevisjon når det vedrører finansiell rapportering og bærekraftsrapportering og vurdere og overvåke ekstern revisors uavhengighet, og særlig om andre tjenester enn revisjon er levert i henhold til regelverket. Utvalget skal overvåke forhold som Finanstilsynet har påpekt i stedlig tilsyn av foretaket eller brev til styret og som er relevant for den finansielle rapporteringen og bærekraftsrapporteringen. Utvalget forbereder selskapets valg av ekstern revisor.
• Kompensasjonsutvalget forbereder alle saker om selskapets godtgjørelsesordning som skal behandles av styret, herunder selskapets ordning for variabel lønn, retningslinjer for ytelser til ledende ansatte og evaluering og godtgjørelse til administrerende direktør. Utvalget behandler også lønnsrapporten og retningslinjene for lønn til ledende ansatte, som forelegges generalforsamlingen.

Administrerende direktør (adm. dir.) er KBNs daglige leder og har myndighet til å ta beslutninger i alle saker som hører inn under den daglige ledelsen av KBN og som ikke skal behandles av styret. Adm. dir. kan avgjøre saker etter fullmakt fra styret. Adm. dir. kan delegere beslutningsmyndighet til avdelingsdirektører innenfor de fullmakter og retningslinjer som er gitt av styret. Adm. dir. har ansvar for at virksomheten i KBN drives i tråd med strategi, planer, budsjetter og risikoappetitt fastsatt av styret. Adm. dir. skal sørge for forsvarlig internkontroll gjennom effektive drifts- og kontrollrutiner. Ansvar og myndighet til avdelingsdirektører fastsettes av adm. dir. gjennom stillingsinstrukser og fullmakter.

Ledergruppen (LG) er bankens ledende ansatte, består av avdelingsdirektørene og bistår adm. dir. i den daglige ledelsen av KBN.

Komiteer og særskilte fora er etablert med instruks som rådgivende organer til adm. dir., der beslutningsmyndighet ligger hos adm. dir.

• Kredittkomiteens overordnede funksjon er å gjennomføre mandatet gitt av styret i retningslinjer, herunder utlånsrammeverket og bistå adm. dir. i styringen av kredittrisiko.
• Finanskomiteen skal gi råd om og innstilling til beslutninger av prinsipiell eller vesentlig karakter som knytter seg til kapitalmarkedsområdet, herunder finansiell risikostyring. Finanskomiteen skal gi innstilling om nye produkter (NPAP).
• Den regulatoriske komiteens overordnede funksjon er å gi råd om tilpasninger for å sikre at KBN på et tidlig stadium identifiserer regulatoriske forhold som påvirker bankens måloppnåelse. Komiteen behandler også alle retningslinjer som skal vedtas av styret.

Avdelingsdirektører rapporterer til adm. dir. og bistår adm. dir. i den daglige ledelsen av KBN. De har i tillegg ansvar for organiseringen og den daglige driften av sin egen avdeling. Stillingsinstruksen definerer deres nærmere ansvar og fullmakter. Det generelle ansvaret innbefatter gjennomføringen av strategier og planer innenfor rammen av lover og forskrifter, KBNs retningslinjer og gjennomføring av internkontrollen. Det særskilte ansvaret er knyttet til avdelingens oppgaver. Avdelingsdirektørene kan fastsette rutiner innenfor sitt ansvarsområde. Avdelingsdirektører som har ansvar for fellesfunksjoner kan, etter fullmakt fra adm. dir., fastsette avdelingsovergripende rutiner på sitt fagfelt etter behandling i ledergruppen.

Virksomhetsstyringen i KBN er et samspill mellom prosesser og strukturer, herunder organisering, regelverk og kontroller som benyttes i styringen. Styringen gjøres gjennom fastsettelse av overordnede mål, strategien, fastsettelsen av risikoappetitt samt gjennom årlige vurderinger og planer som finansiell langtidsprognose, kapitalplan, årlige hovedprioriteringer (OKR) og budsjett.

Styret fastsetter KBNs overordnede mål, strategi og risikoappetitt samt årlige prioriteringer og budsjetter. Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom fastsettelse av rammer for typer og omfang risiko banken kan eksponeres for. Styret fastsetter overordnede retningslinjer og risikostrategier og administrerende direktør fastsetter utfyllende retningslinjer. Videre er det etablert instrukser, fullmakter, mandater, prosessbeskrivelser og rutiner, som gir føringer for hvordan virksomheten skal innrettes for å oppfylle eiers begrunnelse for sitt eierskap.

Figur: Samspillet mellom regelverk og styringsprosesser

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) offentliggjorde en oppdatert anbefaling i 2025. Av særlig relevans for KBN er anbefalingen om at selskapene skal skape verdier på en bærekraftig måte (kapittel 2). Oversikten nedenfor redegjør for hvordan anbefalingene i NUES er fulgt opp i KBN. Avvikene følger av aksjelovens særbestemmelser for statsaksjeselskaper.

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
   Noen avvik fra anbefalingen.

KBN følger anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse innenfor rammen av lovgivningen som gjelder for statsaksjeselskaper og regelverket som følger av tillatelsen til å drive kredittforetak. Avvikene fra anbefalingene ligger primært i at enkelte bestemmelser ikke er tilpasset KBN som følge av det statlige eierskapet.

Se for øvrig Forretnings- og driftsmodell og www.kbn.com/om-oss.

1. Virksomhet
   Ingen avvik fra anbefalingen.

KBNs formål er angitt i vedtektene og består i å yte lån til kommunal sektor. Vedtektene er offentlig tilgjengelige. Styret behandler og vedtar årlig en treårig rullerende strategi, hovedprioriteringer (OKR) for gjennomføring av strategien, kapitalplan, samt risikoappetitt og -rammer. Styret har vedtatt retningslinjer for etikk, anti-hvitvasking og korrupsjon, forventninger til leverandører samt retningslinjer for bærekraft der også mangfold og likestilling inngår.

KBNs retningslinjer for bærekraft skal sikre at selskapet skaper verdier på en måte som tar hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold og at vi har tydelige ambisjoner for arbeid med mangfold og likestilling.

Se for øvrig kapittel Bærekraftsrapportering 2025 og www.kbn.com/om-oss samt www.kbn.com/barekraft.

1. Selskapskapital og utbytte
   Noe avvik fra anbefalingen.

Styret vurderer kapitalsituasjonen løpende i lys av eiers formål med det statlige eierskapet, selskapets mål, strategi og risikoprofil og med hensyn til krav og forventninger fra Finanstilsynet og andre tilsynsmyndigheter. KBN søker å innfri eiers krav om høyest mulig avkastning over tid innenfor de vedtektsfestede virksomhetsbegrensningene. Fra 2023 har staten en langsiktig utbytteforventning på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Langsiktig utbytteforventning gjelder for en periode på 4-5 år.

Det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i KBN (kjøp og salg av aksjer) og vedtak om kapitaltilførsel som innebærer utbetalinger for staten.

1. Likebehandling av aksjeeiere
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Staten eier 100 prosent av KBN og anbefalingen følges innenfor rammene av det statlige eierskapet.

1. Aksjer og omsettelighet
   Avvik fra anbefalingen.

I henhold til KBNs vedtekter kan statens aksjer overdras til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og kommunale pensjonskasser. Dette vil skje i samsvar med selskapets målsetting om høyest mulig kredittverdighet.

1. Generalforsamling
   Noe avvik fra anbefalingen.

KBN har kun én aksjeeier. Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet innkaller til generalforsamling, der styrets leder, daglig leder, selskapets revisor og Riksrevisjonen deltar.

1. Valgkomité
   Noe avvik fra anbefalingen.

Valgkomiteen mottar ingen godtgjørelse.

1. Styre, sammensetning og uavhengighet
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret er bredt sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser, og har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet. Det foretas vurdering av individuell egnethet ved valg av medlemmer til styret, og med krav til regelmessig bekreftelse deretter. Det gjennomføres vurdering av styrets kollektive egnethet minst årlig i tråd med regulatoriske krav for finansforetak. Generalforsamlingen velger medlemmene til styret samt styrets leder.

Styremedlemmenes funksjonstid er to år.

1. Styrets arbeid
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret har fastsatt instruks for styret og for administrerende direktør. Styret har tre underutvalg: revisjonsutvalg, risikoutvalg og kompensasjonsutvalg.

Styret velger årlig minst tre medlemmer til underutvalgene blant styrets medlemmer, og oppnevner utvalgenes leder.

Styret evaluerer sitt arbeid og sin kompetanse årlig og kommuniserer dette i eierdialogen med Kommunal- og distriktsdepartementet.

1. Risikostyring og internkontroll
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret påser at KBN har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring med hensyn til arten av KBNs virksomhet, herunder at internkontrollen og risikostyringen er i tråd med regulatoriske krav for finansforetak og spesifikke myndighetsfastsatte krav for KBN.

Styret gjennomgår jevnlig KBNs viktigste risikoområder, påser videreutvikling av risikostyringen og fastsetter risikoappetitt for ulike risikotyper.

Se også KBNs Pilar 3-rapport.

1. Godtgjørelse til styret
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Godtgjørelse til styret reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelse til styret er ikke resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene.

1. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret utarbeider retningslinjer for lønn til ledende ansatte som legges frem for generalforsamlingen i KBN. KBN har en ordning med variabel lønn som omfatter samtlige ansatte og som er begrenset med inntil 1,5 månedslønner per år basert på styrefastsatte, kvantitative kriterier. Ordningen forutsetter i tillegg at selskapet kan utbetale utbytte til eier.

KBN har ikke børsnoterte egenkapitalinstrumenter og har ikke opsjonsordninger for sine ansatte. Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte legges frem for generalforsamlingen.

Lønnsrapport for ledende personer i 2025 forelegges generalforsamling i 2026. Rapporten offentliggjøres samtidig som årsrapporten.

1. Informasjon og kommunikasjon
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Styret har fastsatt retningslinjer for ekstern rapportering, samt retningslinjer for informasjons-håndtering og markedsatferd. KBN skal gi markedsaktørene korrekt, tydelig, relevant og samtidig informasjon. KBN skal opptre i markedene for finansielle instrumenter på en måte som ikke innebærer markedsmanipulasjon.

Styret har besluttet hvem som skal uttale seg på vegne av KBN. KBN har en beredskapsplan som også omfatter en egen krisekommunikasjonsplan.

Informasjon om selskapet er tilgjengelig på norsk og engelsk.

1. Selskapsovertakelse
   Avvik fra anbefalingen.

Det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i KBN (kjøp og salg av aksjer).

1. Revisor
   Ingen avvik fra anbefalingen.

Revisjonsutvalget vurderer årlig revisors uavhengighet.

Revisors godtgjørelse blir fastsatt av generalforsamlingen.

Forurensning av luft, vann og jord, biologisk mangfold, vann og ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering ble ikke vurdert som vesentlige tema i dobbel vesentlighets analysen.

KBN har ingen kjennskap til forurensning av luft, vann eller jord gjennom sin direkte verdikjede.

KBN leier kun ett kontorlokale, og eier eller forvalter ingen lokasjoner utover dette. Kontorlokalet er 2 130 kvm. Området eller områder i nærheten av kontorlokalet ansees ikke som et område med sårbart biologisk mangfold.

KBN har kun vannuttak i forbindelse med kontorlokalet.

KBN ønsker å bidra til en sirkulær økonomi gjennom å forsøke å minimere avfall, legge til rette for resirkulering, og øke grad av gjenbruk og reparasjon. For rapporteringsåret var samlet generert avfall 6,5t. Det finnes ikke tall for farlig avfall, men dette ansees å være svært lavt som følge av at KBNs avfallsgenererende aktivitet er kontordrift. Det finnes heller ikke tall for årlig avfallsmengde som går til materialgjenvinning eller ombruk.

KBN er en kompetansebedrift, og de ansatte er KBNs viktigste ressurs. Måten KBN jobber på skal fremme læring, kunnskapsdeling og effektiv utnyttelse av teknologi. For KBN er det viktig at de ansatte opplever å være del av en trygg og inkluderende arbeidsplass, og at de gis muligheter til å videreutvikle sin kompetanse for å utøve sine arbeidsoppgaver på en god måte, nå og i fremtiden.

Å utvikle sin kompetanse, både til nytte for KBN og den ansatte selv, er en av de viktigste oppgavene til den ansatte. Kompetanseutvikling er derfor et strategisk og viktig satsningsområde for KBN, og KBN jobber langsiktig for å styrke kompetansen til de ansatte innenfor relevante fagområder.

Å være kundens førstevalg for sin finansiering og gjeldsforvaltning er en viktig pilar i KBNs strategi. KBNs hovedmål er at kundene skal foretrekke å benytte KBN til langsiktig finansiering av investeringer i velferd.

KBN finansierer kommunale og fylkeskommunale investeringer. Dette er investeringer som skal stimulere til økonomisk aktivitet, og sosial interaksjon og utvikling. KBNs posisjon som største långiver til kommunal sektor setter KBN i en unik posisjon til å dele kunnskap og kompetanse som kan styrke kundenes økonomiske robusthet, bidra til omstilling til endrede behov lokalt og klimaomstilling. KBN har videre en strategisk ambisjon om å være en ansvarlig långiver som bidrar til at kundene tar gode og framtidsrettede beslutninger som ivaretar økonomisk bærekraft.

^{* Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder.}

^{** Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse utlånene.}

KBN har en konservativ risikoprofil og er en av få AAA-ratede finansforetak i verden. God forretningsatferd er viktig for å opprettholde den sterke posisjonen i markedet og å sikre god tilgang på rimelig og stabil finansiering, sikring og likviditetsstyring.

Kommunalbanken AS (heretter KBN) er 100 pst. eid av den norske stat ved Kommunal- og distriktsdepartementet, og har forretningsadresse i Oslo, Norge. KBNs rolle er å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering av kommunesektoren. KBN har gjennom 2025 hatt en vekst i samlet finansiering av kunder på 9 mrd. kroner⁷ Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder. for året. Av dette utgjorde utlån 4 mrd. kroner, mens kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen utgjorde 5 mrd. kroner. Lånene har blant annet gått til å finansiere investeringer i skole, helse og omsorg, og vann og avløp. Ved utgangen av året var KBNs markedsandel basert på samlet finansiering av kunder eks. Husbanken på 49,7 pst.⁸ KBNs markedsandel basert på sektorkode 6500 i KBNs samlet finansiering delt på totale utlån til samme sektor med utgangpunkt i SSBs K2- rapportering. Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse lånene., mot 50,2 pst. ved utgangen av 2024.

KBN skal bidra i tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping i kommunesektoren. KBN tilbyr grønne utlånsprodukter for finansiering av prosjekter med en klimaambisjon. Veksten i grønne utlån var på 10 mrd. kroner i 2025 mot 13 mrd. kroner i 2024. Grønne utlån utgjør 21,0 pst. av total utlånsportefølje ved utgangen av 2025. Langsiktig finansiering av lokal velferdsutvikling, vekst i finansiering av prosjekter med en klimaambisjon, effektiv drift og høy kundetilfredshet understøtter at KBN utfører sitt samfunnsoppdrag på en god måte.

Bankens kjerneresultat⁹ Resultat etter skatt fratrukket netto urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter (i henhold til note 3) etter påregnet skatt ved 25 pst. skattesats, og fratrukket andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. endte på 1 381 mill. kroner i 2025, mot 1 276 mill. kroner i 2024. Netto renteinntekter endte på 2 466 mill. kroner, mot 2 253 mill. kroner i 2024. Hovedårsaken til økningen er mottatt rentekompensasjon på 189 mill. kroner etter medhold i skatteklage. Skatteklagenemnda vedtok den 18. desember 2025 å gi KBN medhold i en skatteklagesak om finansielle instrumenter for ligningsårene 2014–2021. Avgjørelsen medfører totalt sett en redusert ligningsinntekt disse årene. KBN vil som følge av dette få tilbakebetalt tidligere betalt skatt på 1 mrd. kroner med tilhørende rentekompensasjon. Justert for rentekompensasjonen, har netto renteinntekter økt med 24 mill. kroner fra 2024 til 2025.

Resultatet for regnskapsåret endte på 1 894 mill. kroner i 2025, mot 1 474 mill. kroner i 2024. Egenkapitalavkastningen for 2025 var 9,5 pst., mot 7,4 pst. i 2024. Basert på kjerneresultatet var egenkapitalavkastningen 7,6 pst, mot 7,2 pst i 2024. Styret har fastsatt strategisk mål for egenkapitalavkastningen på minst 7 pst. KBNs egenkapitalavkastning forventes i stor grad å samvariere med rentenivået i markedet.

Eierskapsmeldingen «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap — Statens direkte eierskap i selskaper» (Meld. St 6. 2022-2023), legger særlig vekt på bærekraftig verdiskaping, og at staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.

I eierskapsmeldingen framgår det at «Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren», og videre at «Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». Det fremkommer også at statens begrunnelse for å eie Kommunalbanken er tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping i hele Norge. Styrets avkastningsmål og eiers utbytteforventninger, samt kapasitet til å kunne tilby lån, er førende for bankens finansielle planer.

Styret foretar årlig en oppdatering av KBNs strategi. For å oppnå bankens formål har styret fastsatt følgende strategiske pilarer for strategiperioden 2026-2028:

• KUNDENS FØRSTEVALG: Vårt hovedmål er at våre kunder skal ønske å benytte KBN til langsiktig finansiering av investeringer i velferd.
• STERK MARKEDSAKTØR: KBN skal gjennom en sterk posisjon i kapitalmarkedet nasjonalt og internasjonalt sikre norske kommuner attraktiv finansiering.
• LEDENDE PÅ GRØNN FINANS: KBN skal være blant de ledende finansinstitusjonene på grønne finansieringsløsninger og innsikt som bidrar til bærekraftig omstilling og verdiskaping.
• KOMPETANSE- OG TEKNOLOGIDREVET: Måten vi jobber på skal fremme læring, kunnskapsdeling og effektiv utnyttelse av teknologi.

Styret vedtar, på bakgrunn av strategien, prioriterte strategiske mål for strategiperioden, og ambisjoner og nøkkelresultater for strategisk utviklingsarbeid som skal prioriteres det første året i perioden. KBN benytter OKR (Objectives and Key Results) som målstyringsverktøy i organisasjonen.

Arbeidet med etablering av nye utlånsprosesser og utlånssystemer har vært blant hovedaktivitetene også i 2025 og prosjektet ble ferdigstilt i juni. Gjennomføring av prosjektet er viktig for å oppnå en fornyelse og effektivisering av utlånsprosessen. Det har også i 2025 vært jobbet mye med videreutvikling av kvaliteten i datavarehus og bruk av datavarehus som kilde for rapporter og analyser i KBN. Videre har det blitt arbeidet med tilpasning til ny retningslinje for renterisiko, IRRBB¹⁰ Renterisiko i bankporteføljen (interest rate risk for banking book) .

Styret bekrefter i henhold til regnskapslovens §4-5 at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt på grunnlag av denne forutsetningen. Det er styrets oppfatning at årsregnskapet med noter per 31. desember 2025 gir en dekkende beskrivelse av bankens finansielle stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).

Resultat for regnskapsåret endte på 1 894 mill. kroner, mot 1 474 mill. kroner i 2024.

Tabell: Resultat for regnskapsåret

Netto renteinntekter utgjorde 2 466 mill. kroner i 2025, mot 2 253 mill. kroner i 2024. Netto renteinntekter er positivt påvirket av nevnte rentekompensasjon tilknyttet skatteklagen. Justert for rentekompensasjonen, har netto renteinntekter økt med 24 mill. kroner fra 2024 til 2025. Utlånsmarginene har vært relativt stabile gjennom 2025. Netto renteinntekter fra likviditetsforvaltningen gir et moderat bidrag til inntjeningen i 2025, i tråd med forventning. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester utgjør 117 mill. kroner i 2025, mot 125 mill. kroner i 2024. Bidrag til krisetiltaksfondet er den største kostnadsposten på denne linjen og utgjorde 75 mill. kroner i 2025, mot 79 mill. kroner i 2024.

Netto gevinst på finansielle instrumenter utgjorde 501 mill. kroner i 2025, mot 157 mill. kroner i 2024. Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter består av summen av realiserte og urealiserte gevinster og tap. Realiserte gevinster fra markedstransaksjoner utgjorde 32 mill. kroner i 2025 mot 110 mill. kroner i 2024. Urealisert gevinst beløp seg til 469 mill. kroner i 2025 mot 47 mill. kroner i 2024, og forklarer således økningen fra 2024.

Netto urealisert gevinst på fastrenteutlån målt til virkelig verdi og tilhørende sikringskontrakter utgjorde 324 mill. kroner, mot 259 mill. kroner i 2024. Kredittpåslagene for norske kommuner er redusert med om lag 19 basispunkter gjennom 2025. Ved utgangen av 2025 er 28 pst. av bankens fastrenteutlån målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, mot 45 pst. ved utgangen av 2024. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Sikringsbokføring av fastrenteutlån reduserer over tid porteføljen av fastrenteutlån målt til virkelig verdi og reduserer derigjennom urealiserte verdiendringer i resultatet.

Netto urealisert gevinst på bankens innlån, ikke hensyntatt endring i egen kredittrisiko, utgjorde 7 mill. kroner i 2025, mot et netto urealisert tap på 190 mill. kroner i 2024. Netto gevinst på bankens likviditetsplasseringer utgjorde 170 mill. kroner, mot 89 mill. kroner i 2024. Herav utgjorde netto urealisert gevinst 138 mill. kroner i 2025, mot et urealisert tap på 21 mill. kroner i 2024.

Tabell: Totalresultat

Totalresultatet endte på 1 740 mill. kroner i 2025, mot 1 254 mill. kroner for 2024. Urealisert tap på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko på 224 mill. kroner, tilskrives endring i kredittpåslag på utstedt obligasjonsgjeld. Tilsvarende ble det i 2024 bokført et urealisert tap på 305 mill. kroner.

Bankens finansielle instrumenter holdes normalt til forfall og verdiendringenes effekt på resultatet reverseres ved en reversering i markedsbevegelsene eller etter hvert som instrumentene nærmer seg forfall.

Driftskostnader utgjorde 437 mill. kroner i 2025 mot 383 mill. kroner i 2024. Økningen er i tråd med vedtatte planer og tilskrives i hovedsak økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift. Som følge av oppnådde resultater ble det opptjent 1,35 månedslønn i variabel lønn i 2025, mens det ble opptjent 0,82 månedslønn i variabel lønn i 2024.

Forvaltningskapitalen var 533 mrd. kroner per 31. desember 2025, sammenliknet med 568 mrd. kroner ved foregående årsskifte. Nedgangen skyldes reduserte balanseverdier i norske kroner, i hovedsak grunnet svekkelse av amerikansk dollar gjennom 2025.

Soliditeten i KBN var også ved utgangen av 2025 over de myndighetsfastsatte kravene.

Tabell: Soliditet

KBN mottok Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav (SREP) den 3. desember 2025. Finanstilsynet vedtok at Kommunalbanken skal ha et pilar 2-kapitalkrav fra 31. desember 2025 som utgjør 1,1 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2 kravet er dermed nedjustert med 0,6 prosentpoeng fra siste vedtak. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel er 4,2 pst. ved utgangen av fjerde kvartal 2025, mot myndighetsfastsatt minstekrav på 3,0 pst.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner. I tillegg vil endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medføre bevegelser i kontantsikkerhet som påvirker nøkkeltallene for soliditet. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

Markedet for kommunale lån har i 2025, som tidligere år, vært dominert av KBN, KLP og utstedelser direkte i kapitalmarkedet. KBN er den største samlede tilbyder av lån, og den største tilbyderen av lange avdragsbaserte lån. 2025 har vært preget av en sterk konkurranse mellom de ulike aktørene.

KBN hadde i 2025 en vekst i samlet finansiering¹¹ Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder på 9 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. Ordinær gjeldsvekst i kommunal sektor endte i 2025 på 6,3 pst., mot 8,5 pst i 2024. Det har også i 2025 vært vekst i kommunenes låneopptak fra Husbanken, hvor lånene brukes til videre utlån til kommunenes innbyggere innenfor startlånordningen. Korrigert for denne veksten ligger gjeldsveksten i 2025 på 5,7 pst., mot 8,0 pst. i 2024, noe svakere enn hva som var forventet for året.

Det har i 2025 vært en svak etterspørsel etter KBNs lange lån med avdrag, hovedsakelig grunnet attraktive markedsforhold for kommunenes egen finansiering i kapitalmarkedet. Som tidligere år har de viktigste områdene for lånefinansiering vært skole, helse og omsorg samt vann- og avløp. Etterspørselen etter lange lån har i større grad enn foregående år vært fra de små til mellomstore kundene, mens de største kommunene og fylkeskommunene i større grad har benyttet markedslån. Samlet sett er det fremdeles de største kommunene og fylkeskommunene som har den største utlånsveksten i KBN også i 2025.

Ved utgangen av 2025 er markedsandelen basert på samlet finansiering av kunder eks. Husbanken¹² KBNs markedsandel basert på sektorkode 6500 i KBNs samlet finansiering delt på totale utlån til samme sektor med utgangpunkt i SSBs K2- rapportering. Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse lånene. på 49,7 pst., en nedgang fra 50,2 pst. ved utgangen av 2024. Reduksjonen skyldes sterk konkurranse om nye lån og refinansieringer fra lange lån med avdrag over i lån med kort til mellomlang løpetid i kapitalmarkedet. KBN har et mål om en stabil markedsandel over tid i utlån til kommuner og fylkeskommuner. Ved utgangen av året har KBN utlån til 356 av landets 357 kommuner, samtlige fylkeskommuner, samt Longyearbyen lokalstyre. I tillegg er en rekke kommunale og interkommunale selskaper og selskaper med kommunal eller fylkeskommunal garanti lånekunder i KBN.

KBNs totale portefølje av grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer økte med 10 mrd. kroner i 2025 fordelt på 41 ulike prosjekter. Ved utgangen av 2025 har 163 kommuner, 8 fylkeskommuner og totalt 69 andre kunder grønne lån i KBN, og utestående beløper seg til totalt 79 mrd. kroner. Effektene av disse utlånene rapporteres årlig i KBNs miljøeffektrapport. Bankens kriteriesett for grønne utlån oppdateres årlig i tråd med utviklingen i miljøstandarder.

89 pst. av KBNs utlån er lån direkte til kommuner, inkl. kommunale foretak, og fylkeskommuner, slik fordelingen i figur 1 viser. 6 pst. av utlånene er til interkommunale selskap, og de resterende 5 pst. av utlånsporteføljen er lån til ulike typer organisasjonsformer, alle med kommunal eller fylkeskommunal garanti, hvor i overkant av halvparten går til bompengefinansierte veiprosjekter.

Figur: Fordeling av KBNs utlån målt i kroner fordelt på kundekategori

Totale utestående lån fordeler seg på til sammen 892 kunder. Figur viser at 46 pst. av kundene målt i antall er kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak. Interkommunale selskap utgjør 12 pst., mens kunder med kommunal eller fylkeskommunal garanti samlet utgjør 42 pst.

Det har ikke vært mislighold av betalinger eller lån i 2025.

KBNs kredittrating AAA/Aaa sikrer stabil tilgang til innlån med gunstige betingelser som kommer kommunal sektor til gode. KBN følger en diversifisert innlånsstrategi som sikrer god spredning i investorbasen og lav refinansieringsrisiko. Totale nye innlån i 2025 beløp seg til 128 mrd. kroner mot 92 mrd. kroner i 2024. Banken har hatt god tilgang til finansiering i kapitalmarkedene gjennom 2025.

Europa, USA og Asia er de viktigste innlånsmarkedene for banken. Totalt ble det tatt opp innlån i 9 valutaer i 2025, mot 8 valutaer i 2024. KBN oppnådde en god valutadiversifisering på innlån gjennom året og andelen innlån denominert i USD er gjennom året redusert til om lag 52 pst. KBN la ut 4 USD benchmark-obligasjonslån pålydende totalt USD 4,9 mrd. i 2025. KBN opplevde god interesse fra investorene og benchmark-lånene ble betydelig overtegnet. I tillegg opplevde banken god interesse i euro, britiske pund og australske dollar.

KBN er blant de mest aktive norske utstederne av grønne obligasjoner og en av de ledende aktørene i utviklingen av grønn finans i Norden. Grønne obligasjoner finansierer utlån til grønne investeringer hos KBNs kunder. KBNs rammeverk for grønne obligasjoner ble oppdatert våren 2024 og bygger videre på og erstatter tidligere rammeverk fra 2021. Det oppdaterte rammeverket har fått en uavhengig tredjepartsvurdering fra S&P global rating/ CICERO, og fikk samlet sett karakteren «Medium Green». KBN utstedte 10 grønne innlån i 2025 pålydende totalt tilsvarende USD 1,2 mrd.

KBNs samlede utestående volum av obligasjoner og andre låneopptak endte ved utløpet av 2025 om lag på samme nivå som ved forrige årsskifte, med 483 mrd. kroner i 2025¹³ Hovedstol sammenlignet med 482 mrd. kroner i 2024.

KBN opererer med en likviditetsbeholdning som over tid skal tilsvare 12 måneders finansieringsbehov inkludert utlånsvekst for kommunesektoren. Likviditetsporteføljen holdes i hovedsak i verdipapirer utstedt av stater, multinasjonale institusjoner og regioner. KBN investerer også i obligasjoner med fortrinnsrett. Likviditetsporteføljen forvaltes ut fra en lavrisiko investeringsstrategi både hva gjelder kreditt- og markedsrisiko. En stor andel av plasseringene gjøres i utenlandsk valuta, derfor vil bevegelser i kronekursen medføre svingninger i størrelsen på likviditetsreserven omregnet til norske kroner. Likviditetsbeholdningen utgjorde 119 mrd. kroner¹⁴ Hovedstol ved utgangen av 2025, mot 140 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Liquidity Coverage Ratio (LCR) på totalnivå og i norske kroner var ved utgangen av året henholdsvis 228 pst. og 109 pst. LCR angir beholdning av likvide eiendeler relativt til netto likviditetsutgang i en situasjon med stress i penge- og kapitalmarkedene 30 dager frem i tid.

Styringen av KBN bygger blant annet på finansforetaksloven, aksjeloven, regnskapsloven, eierskapsmeldingen og anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Les redegjørelsen om dette i kapitlet for eierstyring og selskapsledelse.

Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Retningslinjen vedtas av styret og forelegges generalforsamlingen for godkjenning ved endring eller minimum hvert fjerde år. Lønnsrapport som viser godtgjørelse mottatt av ledende personer forelegges generalforsamlingen for rådgivende avstemming. Rapporten offentliggjøres samtidig med årsrapporten på bankens nettsider.

KBNs styre har vedtatt retningslinje for risikostyring og internkontroll. Styret fastsetter KBNs risikoappetitt og påser at den er innenfor virksomhetens risikokapasitet. Det foretas en årlig vurdering og eventuell tilpasning av terskelnivåer for risikoappetitt. Styret behandler årlig administrerende direktørs vurdering av internkontrollen.

Risikostyringen skal sikre at forvaltningen av KBNs eiendeler og forpliktelser gjennomføres i henhold til styrets retningslinje for risikostyring og internkontroll, og fastsatt risikoappetitt. Det foretas risikovurdering av vesentlige risikoer for alle bankens virksomhetsområder minst årlig. Stresstester og scenarioanalyser benyttes for å vurdere sårbarheten til bankens mest sentrale risikoområder. Resultatet av stresstestene evalueres og tas i betraktning ved fastsettelse av risikoappetitt, kapitalplan og -buffere, gjenopprettingsplan og i utforming av bankens forretningsstrategi.

Styret underrettes regelmessig om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret behandler regelmessig administrasjonens vurdering av risiko.

Risikostyringen er etablert i en struktur basert på tre forsvarslinjer som skal sikre systematisk identifisering, vurdering, overvåking og rapportering av risiko i alle deler av virksomheten. Førstelinjeforsvaret gjennomfører operative oppgaver og har ansvar for å styre og kontrollere at aktivitetene gjennomføres innenfor fastsatte rammer og i samsvar med eksternt regelverk og interne styrende dokumenter. Andrelinjeforsvaret foretar uavhengige risiko- og etterlevelseskontroller, kontrollerer og validerer modeller og avgir uavhengige risiko- og etterlevelsesrapporter. Andre forsvarslinje består av risikostyrings- og compliance-funksjonene. Internrevisor (KPMG) utgjør KBNs tredje forsvarslinje og er styrets uavhengige kontrollorgan.

KBN har styreansvarsforsikring og RiskPoint er primær forsikringsgiver. Forsikringen dekker styrets medlemmer og daglig leders mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner.

Kapitalrisiko

KBN har lav appetitt for kapitalrisiko. KBNs regulatoriske kapitalrisiko drives av bankens forretningsmessige innretning, balansesammensetning og eksterne forhold som påvirker kapitaldekning. Bankens økonomiske kapitalrisiko består av den aggregerte risiko som egenkapitalen er eksponert overfor (risiko for tap knyttet til markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko).

KBN har en strukturert prosess for å beregne sitt kapitalbehov inkludert nødvendige buffere for å sikre at banken har tilstrekkelig kapital ift. sin risikoprofil.

Kredittrisiko

KBN har lav appetitt for samlet kredittrisiko.

KBN har utelukkende utlån til kunder tilknyttet kommunal sektor, noe som innebærer en svært lav risiko for økonomisk tap innenfor utlånsvirksomheten. Dette skyldes blant annet kommunelovens bestemmelser, hvor det er fastslått at kommuner ikke kan gå konkurs. Ved eventuelle finansielle problemer eller presset kommuneøkonomi, vil kommunene settes under statlig oppfølging gjennom register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Dette vil i praksis sikre KBN mot tap av akkumulert gjeld og påløpte renter.

KBN forvalter sin likviditet gjennom plasseringer i verdipapirer med høy kredittverdighet, og banken har lav appetitt for kredittrisiko mot likviditetsmotparter.

KBN anvender finansielle derivater for å styre rente- og valutarisiko ved utlån, innlån og likviditetsplasseringer. Motpartsrisikoen knyttet til inngåelse av derivatavtaler reduseres gjennom bruk av sentral motpart (clearing) og motparter med høy kredittverdighet, der det foretas daglig utveksling av sikkerhet.

Likviditetsrisiko

KBN har svært lav appetitt for likviditetsrisiko. Styringen av likviditetsrisiko ivaretas av bankens interne rammeverk for likviditetsstyring. KBN skal sikre at virksomheten til enhver tid oppfyller sine forpliktelser når de forfaller uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger.

Markedsrisiko inkludert rente- og valutarisiko

KBN har lav appetitt for markedsrisiko og det benyttes finansielle derivater for å sikre all vesentlig eksponering mot rente- og valutarisiko. Gjenværende bidrag til markedsrisiko for KBN er i hovedsak basisrisiko og kredittspreadrisiko. Basisrisiko er risiko for endring i basisspreader mellom to valutatyper som påvirker verdien av sikringskontrakter. Kredittspreadrisiko er risiko for endringer i kredittpåslag på eiendeler.

Operasjonell risiko

KBN har lav appetitt for operasjonell risiko. Innenfor operasjonell risikostyring benyttes en helhetlig og systematisk tilnærming til å identifisere risiko, og det foretas regelmessig risikovurdering for alle vesentlige funksjoner, som understøttes av nøkkelindikatorer. Dette danner grunnlaget for å prioritere ressurser til risikoreduserende aktiviteter. Operasjonell risiko er gjenstand for løpende overvåkning og rapportering. Etterlevelsesrisiko, cyberrisiko, IT-risiko, prosessrisiko, personalrisiko, øvrig operasjonell risiko og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering er underkategorier av operasjonell risiko som er gjenstand for særskilt rapportering. KBN har svært lav appetitt for etterlevelsesrisiko og lav appetitt for de andre kategoriene.

Risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring

Sosiale forhold og forretningsstyring

KBN reduserer risiko knyttet til sosiale forhold og forretningsstyring i egen virksomhet gjennom god eierstyring og selskapsledelse, god risikostyring og intern kontroll, gode arbeidsforhold tilrettelagt for mangfold og likestilling, og etisk forretningsførsel.

KBN jobber i oppfølgingen av kundene med å skape bevissthet om viktigheten av gode rutiner for internkontroll, herunder habilitet, etikk, varslingsmuligheter, vurdering av risiko for økonomisk kriminalitet, samt stille spørsmål om kundenes krav til og oppfølging av leverandører ifm. anskaffelser av og gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter.

Miljø

KBN står i begrenset grad overfor direkte naturrelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom utlån til kommunesektoren. Kommunesektoren låner penger av KBN til sine investeringer i bygg, vann og avløp, veier og infrastruktur som kan medføre naturinngrep. Investeringene krever råmaterialer som kan medføre naturinngrep. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke slås konkurs, og følgelig er tap på utlån som følge av KBNs indirekte naturrelaterte risiko svært lav.

Risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring i likviditetsporteføljen

KBN har en strategi for likviditetsporteføljen som også hensyntar risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring, og retningslinjer og systemer for rutinemessig screening av porteføljen.

Styret legger vekt på å føre en løpende dialog med bankens sentrale interessenter for å sikre god forståelse for bankens forretningsmodell og rammebetingelser. God og åpen kommunikasjon er viktig for tilliten hos eier, kunder, ratingbyråer, investorer, regulatoriske myndigheter, ansatte og samfunnet for øvrig.

KBNs eksterne kommunikasjon skal blant annet bidra til å belyse problemstillinger som påvirker våre kunder. Inflasjon og renteendringer, grønn finans og kommunenes langsiktige bærekraft i vid forstand har vært sentrale tema i den eksterne kommunikasjonen i 2025. Det er avholdt en rekke kundeseminarer og -webinarer innen blant annet disse temaene. Viktigheten av en bærekraftig gjeldsforvaltning i kommunal sektor har blitt vektlagt i den direkte kommunikasjonen mot kundene, blant annet gjennom bankens finansseminarer, det digitale porteføljestyringsverktøyet KBN Finans og bankens nyhetsbrev.

Alle ansatte og ledere skal opptre i samsvar med KBNs etiske retningslinjer. Alle ansatte er pliktig å årlig bekrefte at de er kjent med KBNs atferdsregler.

Europakommisjonen annonserte 26. februar 2025 forslag til forenklinger av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Forenklingene medfører at KBN ikke lenger vil være rapporteringspliktig etter CSRD.

KBNs bærekraftsrapportering redegjør for KBNs bærekraftsarbeid. For 2025 har KBN utarbeidet en bærekraftsrapportering med utgangspunkt i Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs (VSME). I tillegg til datapunkter i tråd med VSME, har KBN valgt å inkludere ytterligere informasjon om temaer som er vurdert som vesentlige i den doble vesentlighetsanalysen. Denne ble utarbeidet i 2024 i tråd med kravene til dobbel vesentlighetsanalyse i CSRD.

Rapportering i tråd med åpenhetsloven foreligger i KBNs redegjørelse for aktsomhetsvurderinger som offentliggjøres på bankens nettsider.

Som kompetansebedrift er KBNs måloppnåelse avhengig av å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere innen ulike fagområder. KBN må stadig tilpasse seg endringer som drives fram av blant annet teknologi, regulatoriske krav og endrede kundebehov, i tillegg til krav og forventninger fra eiere, andre interessenter og medarbeiderne selv.

KBN ønsker å være en attraktiv arbeidsplass gjennom å ta godt vare på de ansatte og skape et godt arbeidsmiljø, i tillegg til å tilrettelegge for kompetanseutvikling. Utover å følge relevant lovgivning som skal sikre arbeidstakernes rettigheter, jobber KBN aktivt med å sørge for trivsel, å opprettholde og videreutvikle en kultur for kontinuerlig læring og deling av kunnskap, og å øke mangfoldet i KBN.

Arbeidsforhold i KBN skal være gode og forsvarlige, og i tråd med gjeldende lover og forskrifter. KBNs rapportering i henhold til aktivitets- og redegjørelsesplikten, likestillingsredegjørelsen, offentliggjøres på bankens nettsider.

Sykefraværet var på 2,5 pst. i 2025, mot 2,1 pst. i 2024. Målet er over tid et sykefravær lavere enn 2,5 pst. Det har ikke vært noen arbeidsrelaterte ulykker verken i 2025 eller 2024.

Styret i KBN foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret 2025: 760 mill. kroner utbetales i utbytte til eier, 161 mill. kroner utbetales i rente til fondsobligasjonseiere og 973 mill. kroner overføres til annen egenkapital. Det er generalforsamlingen som beslutter utbytteutdelingen. Det foreslåtte utbyttet utgjør 40 pst. av bankens resultat for regnskapsperioden og 55 pst. av kjerneresultatet. Staten har en langsiktig utbytteforventning på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Utbyttet inngår i bankens egenkapital frem til beslutning i generalforsamlingen, men trekkes fra ved beregninger av kapitaldekning.

Året 2025 var preget av omfattende internasjonale endringer som påvirket globale og nasjonale rammevilkår. Geopolitiske spenninger, endrede handelsrelasjoner og usikkerhet rundt forsyningskjeder skapte et mer uforutsigbart økonomisk klima. Mange land opplevde svakere vekst som følge av handelshindringer og høyere kostnader, noe som også påvirket Norge gjennom prispress og økt volatilitet i markedene.

Den globale økonomien utviklet seg svakere enn forventet, hovedsakelig grunnet økte handelstiltak og geopolitisk usikkerhet. IMF nedjusterte prognosen for global vekst til 2,8 prosent, påvirket av svakere utvikling i flere store økonomier. Økte kostnader og redusert investeringsvilje preget flere markeder.

Selv om flere konfliktområder viste tegn til nedtrapping i 2025, styrket mange land egne beredskapsstrukturer. I Norge førte dette til planer om oppbygging og økt prioritering av forsvarssektoren og større etterspørsel etter spesialisert arbeidskraft. Dette vil over tid kunne påvirke tilgangen på arbeidskraft for kommunal sektor.

Norges Bank vurderte ved inngangen til 2025 muligheten for rentelettelser dersom inflasjonen falt. Inflasjonen forble imidlertid relativt høy gjennom året, med årsvekst på 3,2 pst. og kjerneinflasjon på 3,1 pst. Arbeidsmarkedet var fortsatt sterkt, med høy sysselsetting og stabil lønnsvekst. Styringsrenten ble redusert to ganger i løpet av 2025, fra 4,5 til 4,0 pst. Norges Banks rentebeslutninger framover vil avhenge av videre utvikling i økonomiske nøkkeltall, men den vedvarende høye inflasjonen reduserer sannsynligheten for ytterligere rentenedsettelser.

Kommunesektoren opplevde også i 2025 et krevende økonomisk år preget av økende driftskostnader. Vekst i både skatteinntekter og overføringene fra staten bidro til å forbedre handlingsrommet sammenlignet med 2024. Rentenedsettelsene fra Norges Bank kom senere på året enn hva som var forventet, og hadde for de fleste kommuner og fylkeskommuner kun en begrenset effekt på totale finanskostnader. Situasjonen tydeliggjorde et behov for langsiktige tilpasninger og omstilling, tilpasset en utvikling med begrenset tilgang på arbeidskraft og et økende antall eldre over 80 år. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er allerede en vesentlig problemstilling for mange kommuner. Framover vil dette i større grad bli et premiss inn i investeringsbeslutninger og som grunnlag for hvordan velferdstjenester skal tilbys til befolkningen.

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 at «Stortinget ber regjeringen vurdere om lån til kommuner bør ha samme risikovekt som lån til staten i kapital-kravsregelverket. I denne sammenheng bes regjeringen også vurdere om risikovekten til Kommunalbanken bør endres og om Kommunalbanken bør få status som promotional bank.» Avklaring på dette området er av betydning for KBN.

USA og Israel angrep Iran den 28. februar 2026. Krigen har, utover menneskelige lidelser, ført ti økte energipriser og økt volatilitet i finansmarkedene. Det er usikkert hvor lenge krigen vil vare og hvilke konsekvenser det vil ha for internasjonal økonomi.

KBN har god tilgang på likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Styret takker bankens medarbeidere for godt utført arbeid.

12.mars 2026

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS

RESULTATREGNSKAP

TOTALRESULTAT

Oslo, 12. mars 2026

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS