Rapport for 1.kvartal 2025

KBN har en sterk markedsposisjon og ønsker å bruke denne til å fremme lokalsamfunn som er bærekraftige, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi er opptatt av at kommunene skal ta framtidsrettede valg når de investerer, og vi tilbyr litt lavere rente på lån til prosjekter som har en tydelig klimaambisjon. I tillegg bruker vi ressurser på å spre kunnskap om klimaendringer og -risiko, og om renter, økonomi og gjeldsforvaltning blant folkevalgte og administrasjonen i kommunene.

Utlån til kommunesektoren finansieres ved at KBN låner penger direkte i kapitalmarkedet. KBN er i dag en av de største norske innlånerne i internasjonale kapitalmarkeder, og har et årlig innlånsbehov på rundt 100 milliarder kroner. KBNs grønne obligasjoner finansierer lavutslippsløsninger og klimatilpasningstiltak i norsk kommunesektor. KBN har en mer enn ti år lang historikk som utsteder av grønne obligasjoner.

KBN har en konservativ risikoprofil og er en av få AAA-ratede finansinstitusjoner i verden. KBN har aldri hatt tap på utlån. Som statseid selskap med offentlig mandat, sterk kapitalbase, solid drift og lav risikoappetitt, har KBN høyeste oppnåelige kredittrating hos Standard & Poor's og Moody's.

_{* Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder.}

KBN oppnådde 552 mill. kroner i netto renteinntekter i første kvartal 2025, mot 553 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. KBN oppnådde en vekst i samlet finansiering av kunder¹ Hovedstol. Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder. på 4 mrd. kroner i første kvartal 2025. Veksten i grønne utlån var på 6 mrd. kroner i første kvartal 2025. Andelen grønne utlån utgjør 20 pst. av total utlånsportefølje ved utgangen av første kvartal 2025.

Kjerneresultatet² Resultat for regnskapsperioden justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter (i henhold til note 2) etter påregnet skatt ved 25 pst. skattesats, og fratrukket Andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. i første kvartal 2025 utgjorde 292 mill. kroner, mot 308 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Netto renteinntekter beløper seg til 552 mill. kroner i første kvartal 2025, mot 553 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Pengemarkedsrenten er redusert noe gjennom kvartalet til tross for at Norges Bank holdt styringsrenten uendret i sitt rentemøte i mars. Styringsrenten er på 4,5 pst., mens pengemarkedsrenten er på 4,57 pst. ved utgangen av kvartalet.

Resultat for regnskapsperioden for første kvartal 2025 endte på 437 mill. kroner, mot 390 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. I første kvartal 2025 er det regnskapsført netto gevinst på finansielle instrumenter på 162 mill. kroner, mot en gevinst på 81 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Dette består av summen av realiserte og urealiserte gevinster og tap. Realisert gevinst fra markedstransaksjoner utgjorde 21 mill. kroner i første kvartal 2025 mot en gevinst på 25 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Urealisert gevinst beløp seg til 141 mill. kroner i første kvartal 2025 mot 55 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro med netto urealisert gevinst på 53 mill. kroner i første kvartal 2025, hovedsakelig grunnet en moderat reduksjon i kredittpåslag i kommunemarkedet. Tilsvarende netto urealisert gevinst på fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter utgjorde 68 mill. kroner i første kvartal 2024. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere netto urealiserte verdiendringer som regnskapsføres i resultatet. Ved utgangen av første kvartal 2025 var 38 pst. av porteføljen av fastrenteutlån regnskapsført til virkelig verdi.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter medførte en netto urealisert gevinst på 21 mill. kroner i første kvartal 2025, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter medførte en netto urealisert gevinst på 67 mill. kroner i ordinært resultat. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall.

Bankens forventede kredittap er relativt begrenset. Dette skyldes blant annet kommunelovens bestemmelser, hvor det er fastslått at kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er økt med 10 mill. kroner i første kvartal 2025. Økningen skyldes endringer i makroparametere som gir utslag i beregningsmodellen for forventet kredittap.

Bankens driftskostnader beløper seg til 100 mill. kroner i første kvartal 2025, mot 96 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Økningen tilskrives i hovedsak prisvekst og kronesvekkelse, økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, og innleie av ressurser i påvente av ansettelser.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning ble 8,5 pst. for første kvartal i 2025, mot 7,7 pst. i tilsvarende periode i 2024. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 6,3 pst. for første kvartal i 2025, mot 6,8 pst. i tilsvarende periode i 2024. Nedgangen tilskrives noe lavere kjerneresultat samt høyere egenkapital å forrente. Styrets avkastningsmål for strategiperioden 2025-2027 er på minst 7 pst.

Bankens totalresultat i første kvartal 2025 utgjorde 437 mill. kroner, mot 318 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Totalresultatet inkluderer verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko. For første kvartal i 2025 utgjorde dette -0,5 mill. kroner etter skatt, mot -73 mill. kroner etter skatt i tilsvarende periode i 2024.

Tabell 1: Resultat og totalresultat

KBNs utlånsportefølje utgjorde 374 mrd. kroner³ Hovedstol ved utgangen av første kvartal 2025. Samlet finansiering av kunder⁴ Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder utgjorde 380 mrd. kroner⁵ Hovedstol ved utgangen av første kvartal 2025. Samlet finansiering økte med 4 mrd. kroner i kvartalet, mot 3 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. God etterspørsel etter nye utlån er hovedårsaken til veksten i første kvartal 2025.

Veksten i grønne lån var på 6 mrd. kroner i første kvartal 2025, mot 1 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2024. KBN har i kvartalet blant annet gitt grønne lån til Trondheim, Oslo og Asker kommuner. Ved utgangen av kvartalet består bankens utlånsportefølje av 20 pst. grønne lån.

Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren per mars 2025 var samlet på 8,6 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken var gjeldsveksten på 8,3 pst. KBNs markedsandel basert på samlet finansiering av kunder, av sektorens gjeld eksklusive lån i Husbanken⁶ KBNs markedsandel basert på sektorkode 6500 i KBNs samlet finansiering delt på totale utlån til samme sektor med utgangpunkt i SSBs K2- rapportering og tillagt utenlandsk eierskap i utestående verdipapir til kommuner og fylkeskommuner. Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse lånene., er ved utgangen av kvartalet på 49,6 pst.

Figur 1: Kvartalsvis vekst i samlet finansiering i mrd. kroner

Prisstigningen ble redusert i løpet av 2024 og selv om den i Norge har steget litt igjen hittil i 2025, nærmer inflasjonen seg fremdeles inflasjonsmålet i mange land i verden, inkludert i Norge. Inflasjonen var 2,6 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i mars, mens kjerneinflasjonen var på 3,4 pst. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst.

Presidentskiftet i USA og tilhørende endring i økonomisk politikk har medført store svingninger i både rente- og valutamarkedene hittil i 2025, og det er større usikkerhet enn normalt knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Amerikansk dollar har svekket seg mot de fleste valutaer gjennom kvartalet, inkludert den norske kronen.

Euroen har forholdt seg relativt stabil mot den norske kronen. Kredittspreadene i både kommune- og OMF-markedet har falt noe gjennom kvartalet.

KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder har vært god og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Samlet hittil i 2025 er det utstedt obligasjoner tilsvarende om lag 60 mrd. norske kroner fordelt på 25 låneopptak i 6 valutaer, mot 38 mrd. norske kroner i tilsvarende periode 2024.

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Figur 2: Innlån i 2025 fordelt på valuta

Likviditetsporteføljen utgjorde 134 mrd. kroner⁷ Hovedstol ved utgangen av første kvartal 2025, mot 116 mrd. kroner ved utgangen av tilsvarende periode i 2024. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes i stor grad i nullvektede plasseringer med særlig god likviditet. Ved utgangen av første kvartal 2025 er 52 pst. av porteføljen i utenlandsk valuta. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner.

Tabell 2: Nøkkeltall soliditet

Bankens forvaltningskapital var 556 mrd. kroner ved utgangen av første kvartal 2025, ned fra 568 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Nedgangen fra årsskiftet skyldes reduserte balanseverdier i norske kroner som følge av valutaomregning, grunnet styrking av kronen og svekkelse av dollar.

KBN har ved utgangen av første kvartal 2025 et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 1,7 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel er 4,0 pst. ved utgangen av første kvartal 2025, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten i KBN var også ved utgangen av første kvartal 2025 over de myndighetsfastsatte kravene.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner. I tillegg vil endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medføre bevegelser i kontantsikkerhet som påvirker nøkkeltallene for soliditet. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

KBN har et langsiktig mål om å redusere egne utslipp med minst 55 pst. sammenlignet med 2019-nivået, innen 2030. Utslippsbanen tilsier et CO₂-utslipp på maksimalt 65 pst. av 2019-nivået i 2025, tilsvarende 124 tonn CO₂e for året. For første kvartal i 2025 er det beregnet 5 tonn CO₂e i egne utslipp⁸ KBNs klimaregnskap er basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard. Egne utslipp består av beregninger i dette klimaregnskapet innen scope 1 og scope 2, samt indirekte utslipp i scope 3 fra avfallshåndtering og reisevirksomhet., som er en nedgang fra 31 tonn CO₂e for tilsvarende periode i 2024. Reduksjonen skyldes lavere energiforbruk i nye kontorlokaler samt lavere reiseaktivitet i første kvartal 2025.

Norges Bank kommuniserte i sitt rentemøte i mars 2025 at styringsrenten trolig vil holdes på dagens nivå en god stund fremover. Norges Bank uttaler at bakgrunnen er behovet for å sikre at inflasjonen reduseres ned mot målet på 2 prosent innen rimelig tid, da den fremdeles ligger noe over målet. Videre utvikling i rentenivået vil avhenge av den videre utviklingen av økonomien.

Det er større usikkerhet enn normalt, og forverrede forventninger, knyttet til utsiktene for global økonomi, blant annet grunnet endret økonomisk politikk i USA.

KBN har god tilgang på likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Oslo, 8. mai 2025

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS

Kommunalbanken AS (KBN) utarbeider regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er vedtatt av EU. Det sammendratte delårsregnskapet per 31. mars 2025 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som beskrevet i årsregnskapet for 2024. Delårsregnskapet omfatter ikke all informasjon som kreves i et fullstendig årsregnskap og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2024.

Selskapet har bare ett driftssegment. Det foreligger således ikke segmentopplysninger ut over de noteopplysninger som gis om utlån til kunder og virksomheten som helhet.

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller hvor det ikke er tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Når inndata i verdsettelsesmodeller ikke kan utledes direkte fra observerbare markedsdata, gjør ledelsen vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de medføre usikkerhet i regnskapsførte beløp.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader som en del av totalresultatet. Verdiendringen som framkommer over for obligasjonsgjeld, er verdiendringer som skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser—i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittspreader, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels– og gjeldssiden av balansen og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Fra plasseringer i likviditetsporteføljen, fastrenteutlån og egne utstedte obligasjoner målt til virkelig verdi, kan periodens resultat og totalresultat påvirkes betydelig av endringer i kredittspreader. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

KBN sikrer valutarisiko. Bankens retningslinjer krever sikring av all valutarisiko knyttet til posisjoner i utenlandsk valuta. Det kan imidlertid oppstå kortsiktige nettoposisjoner knyttet til resultat- og balanseposter i USD og EUR. KBNs ramme for valutarisiko i disse valutaene er på 1,6 pst. av ansvarlig kapital. Dette innebærer at netto resultateffekter fra kortsiktige valutakursendringer er begrenset. Effekter fra valutaomregning av hovedstol og renter og over-/underkurs på ikke-derivative renteinstrumenter, er i resultatregnskapet presentert netto. Dette gjelder blant annet sertifikater og obligasjoner og utstedt obligasjonsgjeld og sertifikater. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet. I tabellene over er kun effekter fra valutakursendring på virkelig verdiendring og endringer i sikringsverdi presentert.

Benyttede metoder for fastsettelse av virkelig verdi faller inn under tre nivåer, som reflekterer forskjellig grad av verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder
Nivå 2: Bruk av verdsettelsesmetoder med observerbare markedsdata som input
Nivå 3: Bruk av verdsettelsesmetoder hvor input er basert på vesentlig grad av ikke-observerbare data/estimater

Det vises til note 9 i årsregnskapet for ytterligere informasjon om verdsettelsesmetoder, inndata, analyser av verdiendringer og sensitiviteter. I nivå 2 inngår fastrenteutlån innvilget før 1. januar 2022. Fastrenteutlån innvilges på individuell basis og omsettes ikke i et aktivt annenhåndsmarked. Virkelig verdi beregnes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter. Diskonteringsrentene justeres for kreditt- og likviditetsrisiko knyttet til de aktuelle verdipapirene basert på observerbare kredittspreader for norske kommuner på balansedato. For fastrenteutlån med avdragsstruktur tillegges en skjønnsmessig likviditetspremie ved verdsettelsen, men denne utgjør ikke en betydelig del av inputdata i verdsettelsen.

Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i KBNs balanse fordeler seg på følgende nivåer:

(Beløp i NOK 1 000 000)

Avstemming av endringer i Nivå 3

Overføringer til og fra nivå 3 skyldes hovedsakelig endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden. Det er hittil i 2025 overført netto eiendeler på 1,7 mrd. kroner fra nivå 1 til nivå 2.

Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Netto urealiserte verdiendringer for utlån, sertifikater og obligasjoner samt ansvarlig lån inngår i resultatregnskapet i netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter, med unntak av urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet. Urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet inngår i totalresultatet som andre innregnede inntekter og kostnader.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

Tabellen nedenfor viser effekten av en 10 bp. økning i diskonteringsrenten for relevante eiendeler og gjeldsposter innenfor nivå 3.

Tabellen under viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån og sertifikater og obligasjoner vurdert til amortisert kost ved utløpet av perioden.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet.

Eiendelen allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning i form av utstedelse av lån eller kjøp. På etterfølgende rapporteringstidspunkter innebærer trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, trinn 2 innebærer en betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen anses kredittforringet. For eiendeler i trinn 1 beregnes et 12-måneders forventet kredittap som innregnes i resultatregnskapet og balansen. For eiendeler i trinn 2 og 3 beregnes et forventet kredittap for hele eiendelens levetid, som innregnes i resultatregnskapet og balansen. Eiendelen allokeres tilbake til lavere trinn dersom kredittrisikoen igjen reduseres. Faktiske kredittap har aldri funnet sted.

Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1, både per 31. mars 2025, 31. mars 2024 og 31. desember 2024.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Tall i tabellene representerer faktisk kreditteksponering.

Ansvarlig kapital er beregnet i henhold til Kapitalkravsforordningen (CRR). Urealisert gevinst/tap som oppstår som følge av endringer i egen kredittrisiko er relatert til utstedt obligasjonsgjeld.