Rapport for 2.kvartal 2024

KBN har en sterk markedsposisjon og ønsker å bruke denne til å fremme lokalsamfunn som er bærekraftige, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi er opptatt av at kommunene skal ta framtidsrettede valg når de investerer, og vi tilbyr litt lavere rente på lån til prosjekter som har en tydelig klimaambisjon. I tillegg bruker vi ressurser på å spre kunnskap om klimaendringer og -risiko, og om renter, økonomi og gjeldsforvaltning blant folkevalgte og administrasjonen i kommunene.

Utlån til kommunesektoren finansieres ved at KBN låner penger direkte i kapitalmarkedet. KBN er i dag en av de største norske innlånerne i internasjonale kapitalmarkeder, og har et årlig innlånsbehov på rundt 100 milliarder kroner. KBNs grønne obligasjoner finansierer lavutslippsløsninger og klimatilpasningstiltak i norsk kommunesektor. KBN har en mer enn ti år lang historikk som utsteder av grønne obligasjoner.

KBN har en konservativ risikoprofil og er en av få AAA-ratede finansinstitusjoner i verden. KBN har aldri hatt tap på utlån. Som statseid selskap med offentlig mandat, sterk kapitalbase, solid drift og lav risikoappetitt, har KBN høyeste oppnåelige kredittrating hos Standard & Poor's og Moody's.

Netto renteinntekter endte på 550 mill. kroner i andre kvartal 2024, mot 507 mill. kroner i andre kvartal 2023. Vekst innen lønnsomme utlånsprodukter siste 12 måneder bidrar sammen med renteøkning til den positive inntektsutviklingen. KBN oppnådde en utlånsvekst på 1 mrd. kroner i andre kvartal 2024, hvorav veksten i grønne utlån var på 0,6 mrd. kroner. Andelen grønne utlån utgjør 15,8 pst. ved utgangen av andre kvartal, mot 13,2 pst. ved utgangen av andre kvartal 2023.

Kjerneresultatet¹ Resultat for regnskapsperioden justert for netto urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter (i henhold til note 2) etter påregnet skatt ved 25 pst. skattesats, og fratrukket Andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. i andre kvartal 2024 utgjorde 330 mill. kroner, mot 360 mill. kroner i andre kvartal 2023. Kjerneresultatet i andre kvartal 2023 var positivt påvirket av realisert gevinst fra tilbakekjøp av ansvarlig lån på 101 mill. kroner før skatt. Netto renteinntekter beløper seg til 550 mill. kroner i andre kvartal 2024, mot 507 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Utviklingen i pengemarkedsrenten har vært relativt stabil gjennom kvartalet. Norges Bank holdt styringsrenten uendret i sine rentemøter i mai og juni. Styringsrenten er på 4,5 pst.

Resultat for regnskapsperioden for andre kvartal 2024 endte på 493 mill. kroner, mot 280 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. I andre kvartal 2024 er det regnskapsført netto gevinst på finansielle instrumenter på 193 mill. kroner, mot et tap på 48 mill. kroner i andre kvartal 2023. Realiserte gevinster fra markedstransaksjoner utgjorde 28 mill. kroner i andre kvartal 2024 mot 95 mill. kroner i andre kvartal 2023. Urealiserte gevinster beløp seg til 164 mill. kroner i andre kvartal 2024 mot et urealisert tap på 143 mill. kroner i samme periode i fjor. Fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro med netto urealisert gevinst på 171 mill. kroner i andre kvartal 2024, hovedsakelig grunnet en moderat reduksjon i kredittpåslag i kommunemarkedet. I andre kvartal 2023 ble det regnskapsført et urealisert tap på fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter på 128 mill. kroner. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere netto urealiserte verdiendringer som regnskapsføres i resultatet.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter medførte en netto urealisert gevinst på 36 mill. kroner i andre kvartal 2024, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter medførte et netto urealisert tap på 15 mill. kroner i ordinært resultat. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall.

Bankens forventede kredittap er svært begrensede på grunn av at norske kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er uendret i andre kvartal 2024.

Bankens driftskostnader beløper seg til 88 mill. kroner i andre kvartal 2024, mot 75 mill. kroner i samme periode i fjor. Økningen tilskrives prisvekst og kronesvekkelse, økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, og innleie av ressurser i påvente av ansettelser.

Kjerneresultatet² Resultat for regnskapsperioden justert for netto urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter (i henhold til note 2) etter påregnet skatt ved 25 pst. skattesats, og fratrukket Andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. for første halvår 2024 utgjorde 638 mill. kroner, mot 640 mill. kroner i første halvår 2023. Kjerneresultatet i første halvår 2023 var positivt påvirket av realisert gevinst fra tilbakekjøp av ansvarlig lån på 101 mill. kroner før skatt. Netto renteinntekter utgjorde 1 104 mill. kroner i første halvår 2024, mot 1 015 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Økningen skyldes stigende rentenivå kombinert med utlånsvekst.

Resultat for første halvår 2024 utgjorde 884 mill. kroner mot 669 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Netto gevinst på finansielle instrumenter utgjorde 273 mill. kroner i første halvår 2024, mot 66 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023.

Bankens driftskostnader utgjorde 184 mill. kroner i første halvår 2024 mot 151 mill. kroner i første halvår 2023. Kostnadsøkningen tilskrives økt aktivitet, lønnsvekst og prisstigning. Bankens kostnadsprosent³ Driftskostnader i prosent av sum av Netto renteinntekter og Andre driftsinntekter fratrukket urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter (i henhold til note 2). utgjorde 16,7 pst. i første halvår 2024, mot 14,4 pst. i første halvår 2023.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning er 8,9 pst. i første halvår 2024, mot 7,5 pst. i tilsvarende periode i 2023. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 7,1 pst. i første halvår 2024, mot 7,8 pst. i tilsvarende periode i 2023. Avkastningskravet fra eier er satt til 5,5 pst. for perioden 2022-2024.

Bankens totalresultat for første halvår 2024 utgjorde 652 mill. kroner, mot 628 mill. kroner i samme periode i 2023. Totalresultatet inkluderer verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko. For første halvår 2024 utgjorde dette et urealisert tap på 309 mill. kroner, mot et urealisert tap på 54 mill. kroner i første halvår 2023. Reduserte kredittspreader for KBNs utstedte obligasjonsgjeld er hovedårsaken til de urealiserte tapene.

KBNs utlånsportefølje utgjorde 358 mrd. kroner⁴ Hovedstol ved utgangen av andre kvartal 2024, mens samlet finansiering av kunder⁵ Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder utgjorde 361 mrd. kroner ved utgangen av andre kvartal 2024. Samlet finansiering økte med 3,1 mrd. kroner i kvartalet, mot 5,5 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. Sterk konkurranse og spesielt bedrede markedsforhold for bankens kunder for finansieringer i kapitalmarkedet er årsaken til mer moderat vekst i 2024 sammenlignet med andre kvartal 2023.

Veksten i grønne lån er fortsatt god og var på 0,6 mrd. kroner i andre kvartal 2024, mot 1,2 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2023. KBN har i kvartalet blant annet gitt grønne lån til et biogass-prosjekt på Nedre Romerike og fjordvarme i Stad kommune. Ved utgangen av kvartalet består bankens utlånsportefølje av 15,8 pst. grønne lån.

Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren per juni 2024 var samlet på 9,8 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken var gjeldsveksten på 9,5 pst. KBNs markedsandel basert på samlet finansiering av kunder, av sektorens gjeld eksklusive lån i Husbanken, er ved utgangen av juni 2024 på 50,2 pst.

Prisstigningen er redusert i løpet av andre kvartal 2024, og nærmer seg nå inflasjonsmålet i mange land i verden, inkludert i Norge. Markedet forventer nå at inflasjonen vil fortsette å falle og at rentetoppen derfor er nådd. Inflasjonen var 2,6 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i juni, mens kjerneinflasjonen var på 3,4 pst. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Amerikansk dollar og Euro har holdt seg relativt stabile mot de fleste valutaer gjennom kvartalet, inkludert den norske kronen. Den norske kronen er fortsatt på et historisk svakt nivå.

Kredittspreadene i både kommune- og OMF-markedet har falt noe gjennom kvartalet. Det er usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder har vært god og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Samlet for første halvår 2024 er det utstedt obligasjoner tilsvarende om lag 62 mrd. norske kroner fordelt på 22 låneopptak i 8 valutaer, mot 33 mrd. norske kroner i tilsvarende periode 2023.

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Figur 2: Innlån hittil i 2024 fordelt på valuta

Likviditetsporteføljen utgjorde 121 mrd. kroner⁶ Hovedstol ved utgangen av andre kvartal 2024, mot 124 mrd. kroner ved utgangen av samme periode 2023. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes hovedsakelig i nullvektede plasseringer med særlig god likviditet. 57 pst. av porteføljen er i utenlandsk valuta per 30. juni 2024. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner.

Soliditeten i KBN var også ved utgangen av andre kvartal 2024 over de myndighetsfastsatte kravene.

Tabell 2: Nøkkeltall soliditet

Bankens forvaltningskapital var 530 mrd. kroner ved utgangen av andre kvartal 2024, opp fra 516 mrd. kroner ved utgangen av andre kvartal 2023 og fra 522 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Økningen skyldes blant annet utlånsvekst og økte balanseverdier i norske kroner som følge av valutaomregning.

KBN har ved utgangen av kvartalet et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 2,0 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel er 4,1 pst. ved kvartalsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner. I tillegg vil endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medføre bevegelser i kontantsikkerhet som påvirker nøkkeltallene for soliditet. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

KBN har et langsiktig mål om å redusere egne utslipp med minst 55 pst. sammenlignet med 2019-nivået, innen 2030. Utslippsbanen tilsier et CO2-utslipp på maksimalt 55 pst. av 2019-nivået i 2024, tilsvarende 106 tonn CO2e for året. For første halvår 2024 er det beregnet 52 tonn CO2e i egne utslipp⁷ KBNs klimaregnskap er basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard. Egne utslipp består av beregninger i dette klimaregnskapet innen scope 1 og scope 2, samt indirekte utslipp i scope 3 fra avfallshåndtering og reisevirksomhet., som er en moderat økning fra første halvår 2023.

Norges Bank kommuniserte i sitt rentemøte i juni 2024 at styringsrenten trolig vil holdes på dagens nivå en god stund fremover. Norges Bank uttaler at bakgrunnen er behovet for å sikre at inflasjonen fortsetter å reduseres ned mot målet på 2 prosent innen rimelig tid. Videre utvikling i rentenivået vil avhenge av den videre utviklingen av økonomien.

Etter svakere selskapsresultater for andre kvartal i USA i kombinasjon med økt arbeidsledighet og svakere økonomiske utsikter, har det i begynnelsen av august vært markedsuro. Børsene har svingt kraftig og rentene i markedet har falt. Markedsforventningene nå er svakere økonomisk utvikling i verdensøkonomien i andre halvår. KBN er i liten grad påvirket av kortsiktige svingninger i markedet. Over tid vil rentenivået og den generelle økonomiske utviklingen kunne påvirke markedene for kommunal gjeld i Norge og for KBN.

KBN vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale investeringer over hele landet.

Vi bekrefter at selskapets delårsregnskap for perioden 1. januar til 30. juni 2024 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Delårsberetningen gir etter vår beste overbevisning en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på delårsregnskapet, og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet står overfor i neste regnskapsperiode.

Oslo, 8. august 2024

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS

Kommunalbanken AS (KBN) utarbeider regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er vedtatt av EU. Det sammendratte delårsregnskapet per 30. juni 2024 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som beskrevet i årsregnskapet for 2023. Delårsregnskapet omfatter ikke all informasjon som kreves i et fullstendig årsregnskap og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2023.

Selskapet har bare ett driftssegment. Det foreligger således ikke segmentopplysninger ut over de noteopplysninger som gis om utlån til kunder og virksomheten som helhet.

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller hvor det ikke er tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Når inndata i verdsettelsesmodeller ikke kan utledes direkte fra observerbare markedsdata, gjør ledelsen vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de medføre usikkerhet i regnskapsførte beløp.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader som en del av totalresultatet. Verdiendringen som framkommer over for obligasjonsgjeld, er verdiendringer som skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser—i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittspreader, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels– og gjeldssiden av balansen og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Fra plasseringer i likviditetsporteføljen, fastrenteutlån og egne utstedte obligasjoner målt til virkelig verdi, kan periodens resultat og totalresultat påvirkes betydelig av endringer i kredittspreader. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

KBN sikrer valutarisiko. Bankens retningslinjer krever sikring av all valutarisiko knyttet til posisjoner i utenlandsk valuta. Det kan imidlertid oppstå kortsiktige nettoposisjoner knyttet til resultat- og balanseposter i USD og EUR. KBNs ramme for valutarisiko i disse valutaene er på 1,6 pst. av ansvarlig kapital. Dette innebærer at netto resultateffekter fra kortsiktige valutakursendringer er begrenset. Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta, herunder blant annet sertifikater og obligasjoner og utstedt obligasjonsgjeld og sertifikater, og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet. I tabellene over er kun effekter fra valutakursendring på virkelig verdiendring og endringer i sikringsverdi presentert.

Benyttede metoder for fastsettelse av virkelig verdi faller inn under tre nivåer, som reflekterer forskjellig grad av verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder
Nivå 2: Bruk av verdsettelsesmetoder med observerbare markedsdata som input
Nivå 3: Bruk av verdsettelsesmetoder hvor input er basert på vesentlig grad av ikke-observerbare data/estimater

Det vises til note 9 i årsregnskapet for ytterligere informasjon om verdsettelsesmetoder, inndata, analyser av verdiendringer og sensitiviteter. I nivå 2 inngår fastrenteutlån innvilget før 1. januar 2022. Fastrenteutlån innvilges på individuell basis og omsettes ikke i et aktivt annenhåndsmarked. Virkelig verdi beregnes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter. Diskonteringsrentene justeres for kreditt- og likviditetsrisiko knyttet til de aktuelle verdipapirene basert på observerbare kredittspreader for norske kommuner på balansedato. For fastrenteutlån med avdragsstruktur tillegges en skjønnsmessig likviditetspremie ved verdsettelsen, men denne utgjør ikke en betydelig del av inputdata i verdsettelsen.

Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i KBNs balanse fordeler seg på følgende nivåer:

(Beløp i NOK 1 000 000)

KBN har gjort en revurdering av grupperingen av fastrenteutlån til virkelig verdi i virkelig verdi hierarkiet. KBN vurderer at alle bankens fastrenteutlån til virkelig verdi skal inngå i nivå 2 siden både markedsrentekurver og kredittelementet vurderes som observerbart, og ikke-observerbare inputdata ikke utgjør en betydelig andel av inputdata. Sammenlignbare tall er justert tilsvarende. Endringen gjelder tilsvarende for opplysninger om målinger til virkelig verdi for utlån til kunder målt til amortisert kost i note 10 i årsrapporten.

Avstemming av endringer i Nivå 3

Overføringer til og fra nivå 3 skyldes hovedsakelig endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden. Det er hittil i 2024 ikke overført netto eiendeler mellom Nivå 2 og Nivå 1.

Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Netto urealiserte verdiendringer for utlån, sertifikater og obligasjoner samt ansvarlig lån inngår i Resultatregnskapet i netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter, med unntak av urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet. Urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet inngår i totalresultatet som andre innregnede inntekter og kostnader.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

Tabellen nedenfor viser effekten av en 10 bp. økning i diskonteringsrenten for relevante eiendeler og gjeldsposter innenfor nivå 3.

Tabellen under viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån og sertifikater og obligasjoner vurdert til amortisert kost ved utløpet av perioden.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet.

Eiendelen allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning i form av utstedelse av lån eller kjøp. På etterfølgende rapporteringstidspunkter innebærer Trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, trinn 2 innebærer en betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen anses kredittforringet. For eiendeler i trinn 1 beregnes et 12-måneders forventet kredittap som innregnes i resultatregnskapet og balansen. For eiendeler i trinn 2 og 3 beregnes et forventet kredittap for hele eiendelens levetid, som innregnes i resultatregnskapet og balansen. Eiendelen allokeres tilbake til lavere trinn dersom kredittrisikoen igjen reduseres. Faktiske kredittap har aldri funnet sted.

Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1, både per 30.juni 2024, 30.juni 2023 og 31. desember 2023.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Tall i tabellene representerer faktisk kreditteksponering.

Ansvarlig kapital er beregnet i henhold til Kapitalkravsforordningen (CRR). Urealisert gevinst/tap som oppstår som følge av endringer i egen kredittrisiko er relatert til utstedt obligasjonsgjeld.