Rapport for 2.kvartal 2025

KBN har en sterk markedsposisjon og ønsker å bruke denne til å fremme lokalsamfunn som er bærekraftige, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi er opptatt av at kommunene skal ta framtidsrettede valg når de investerer, og vi tilbyr litt lavere rente på lån til prosjekter som har en tydelig klimaambisjon. I tillegg bruker vi ressurser på å spre kunnskap om renter, økonomi og gjeldsforvaltning, og klimaendringer og -risiko blant folkevalgte og administrasjonen i kommunene.

Utlån til kommunesektoren finansieres ved at KBN låner penger direkte i kapitalmarkedet. KBN er i dag en av de største norske innlånerne i internasjonale kapitalmarkeder, og har et årlig innlånsbehov på rundt 100 milliarder kroner. KBNs grønne obligasjoner finansierer lavutslippsløsninger og klimatilpasningstiltak i norsk kommunesektor. KBN har en mer enn ti år lang historikk som utsteder av grønne obligasjoner.

KBN har en konservativ risikoprofil og er en av få AAA-ratede finansinstitusjoner i verden. KBN har aldri hatt tap på utlån. Som statseid selskap med offentlig mandat, sterk kapitalbase, solid drift og lav risikoappetitt, har KBN høyeste oppnåelige kredittrating hos Standard & Poor's og Moody's.

_{* Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder.}

KBN oppnådde 568 mill. kroner i netto renteinntekter i andre kvartal 2025, mot 550 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. KBN oppnådde en vekst i samlet finansiering av kunder¹ Hovedstol. Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder. på 2 mrd. kroner i andre kvartal 2025, herav var veksten i grønne utlån på 1 mrd. kroner. Andelen grønne utlån utgjør 20,1 pst. av total utlånsportefølje ved utgangen av kvartalet.

Kjerneresultatet² Resultat for regnskapsperioden justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter (i henhold til note 2) etter påregnet skatt ved 25 pst. skattesats, og fratrukket Andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. i andre kvartal 2025 utgjorde 305 mill. kroner, mot 330 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Reduksjonen tilskrives noe høyere driftskostnader kombinert med lavere realiserte gevinster sammenlignet med samme periode i fjor. Netto renteinntekter beløper seg til 568 mill. kroner i andre kvartal 2025, mot 550 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Norges Bank besluttet å sette styringsrenten ned med 0,25 prosentpoeng i sitt rentemøte i juni. Styringsrenten er nå på 4,25 pst., mens pengemarkedsrenten er på 4,34 pst. ved utgangen av kvartalet.

Resultat for regnskapsperioden for andre kvartal 2025 endte på 378 mill. kroner, mot 493 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. I andre kvartal 2025 er det regnskapsført netto gevinst på finansielle instrumenter på 44 mill. kroner, mot en gevinst på 193 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Dette består av summen av realiserte og urealiserte gevinster og tap. Realisert gevinst fra markedstransaksjoner utgjorde 4 mill. kroner i andre kvartal 2025 mot en gevinst på 28 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Urealisert gevinst beløp seg til 40 mill. kroner i andre kvartal 2025 mot gevinst på 164 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro med netto urealisert gevinst på 134 mill. kroner i andre kvartal 2025, hovedsakelig grunnet en moderat reduksjon i kredittpåslag i kommunemarkedet. Tilsvarende netto urealisert gevinst på fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter utgjorde 171 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån reduserer over tid porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og redusere derigjennom netto urealiserte verdiendringer som regnskapsføres i resultatet. Ved utgangen av andre kvartal 2025 var 32,5 pst. av porteføljen av fastrenteutlån regnskapsført til virkelig verdi.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter medførte netto urealisert gevinst på 18 mill. kroner i andre kvartal 2025, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter medførte netto urealisert tap på 112 mill. kroner i ordinært resultat. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall.

Bankens forventede kredittap er relativt begrenset. Dette skyldes blant annet kommunelovens bestemmelser, hvor det er fastslått at kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er økt med 1 mill. kroner i andre kvartal 2025 og er totalt på 46 mill. kroner ved utgangen av kvartalet.

Bankens driftskostnader beløper seg til 112 mill. kroner i andre kvartal 2025, mot 88 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Økningen er i tråd med vedtatte planer og tilskrives i hovedsak lønnsvekst og økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, hvor sistnevnte har medført økt bemanning samt innleie av ressurser i påvente av ansettelser.

Kjerneresultatet² for første halvår 2025 utgjorde 597 mill. kroner, mot 638 mill. kroner i første halvår 2024. Netto renteinntekter utgjorde 1 121 mill. kroner i første halvår 2025, mot 1 104 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024.

Resultat for første halvår 2025 utgjorde 815 mill. kroner mot 884 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Netto gevinst på finansielle instrumenter utgjorde 206 mill. kroner i første halvår 2025, mot gevinst på 273 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024.

Bankens driftskostnader utgjorde 211 mill. kroner i første halvår 2025 mot 184 mill. kroner i første halvår 2024. Økningen er i tråd med vedtatte planer og tilskrives i hovedsak lønnsvekst og økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, hvor sistnevnte har medført økt bemanning samt innleie av ressurser i påvente av ansettelser. Bankens kostnadsprosent³ Driftskostnader i prosent av sum av Netto renteinntekter og Andre driftsinntekter fratrukket urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter (i henhold til note 2). utgjorde 19,7 pst. i første halvår 2025, mot 16,7 pst. i første halvår 2024.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning ble 7,9 pst. i første halvår 2025, mot 8,9 pst. i tilsvarende periode i 2024. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 6,5 pst. i første halvår 2025, mot 7,1 pst. i tilsvarende periode i 2024. Nedgangen tilskrives noe lavere kjerneresultat samt økt opptjent egenkapital. Årets avkastning basert på kjerneresultat er økt fra 6,3 pst. i første kvartal til 6,5 pst. i andre kvartal. Styrets avkastningsmål for strategiperioden 2025-2027 er på minst 7 pst.

Bankens totalresultat i første halvår 2025 utgjorde 919 mill. kroner, mot 652 mill. kroner i tilsvarende periode i 2024. Totalresultatet inkluderer verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko. I første halvår 2025 utgjorde dette 104 mill. kroner etter skatt i gevinst, mot 231 mill. kroner etter skatt i tap i tilsvarende periode i 2024.

KBNs utlånsportefølje utgjorde 375 mrd. kroner⁴ Hovedstol ved utgangen av andre kvartal 2025. Samlet finansiering av kunder⁵ Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder utgjorde 382 mrd. kroner⁶ Hovedstol ved utgangen av andre kvartal 2025. Samlet finansiering økte med 2 mrd. kroner i kvartalet, mot 3 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. God tilgang på finansiering i kapitalmarkedet er hovedårsaken til redusert vekst.

Veksten i grønne lån var på 1 mrd. kroner i andre kvartal 2025, mot 1 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2024. KBN har i kvartalet blant annet gitt grønne lån til Fredrikstad kommune og Sandefjord kommune. Ved utgangen av kvartalet består bankens utlånsportefølje av 20,1 pst. grønne lån.

Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren per juni 2025 var samlet på 8,6 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken var gjeldsveksten på 8,1 pst. KBNs markedsandel basert på samlet finansiering av kunder, eksklusive lån i Husbanken⁷ KBNs markedsandel basert på sektorkode 6500 i KBNs samlet finansiering delt på totale utlån til samme sektor med utgangpunkt i SSBs K2- rapportering og tillagt utenlandsk eierskap i utestående verdipapir til kommuner og fylkeskommuner. Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse lånene., er ved utgangen av kvartalet på 49,9 pst.

Inflasjonen var 3,0 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i juni, mens kjerneinflasjonen var på 3,1 pst. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst.

Presidentskiftet i USA og tilhørende endring i økonomisk politikk har medført store svingninger i både rente- og valutamarkedene hittil i 2025, og det er større usikkerhet enn normalt knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Amerikansk dollar har svekket seg mot de fleste valutaer gjennom kvartalet, inkludert den norske kronen.

Euroen styrket seg mot den norske kronen mot slutten av kvartalet. Kredittspreadene i både kommune- og OMF-markedet har falt noe gjennom kvartalet.

KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder har vært god og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Samlet hittil i 2025 er det utstedt obligasjoner tilsvarende om lag 103 mrd. norske kroner fordelt på 40 låneopptak i 8 valutaer, mot 62 mrd. norske kroner i tilsvarende periode i 2024.

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Figur 2: Innlån i 2025 fordelt på valuta

Likviditetsporteføljen utgjorde 130 mrd. kroner⁸ Hovedstol ved utgangen av andre kvartal 2025, mot 121 mrd. kroner ved utgangen av tilsvarende periode i 2024. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes i stor grad i nullvektede plasseringer med særlig god likviditet. Ved utgangen av andre kvartal 2025 er 57 pst. av porteføljen i utenlandsk valuta. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner.

Tabell 2: Nøkkeltall soliditet

Bankens forvaltningskapital var 562 mrd. kroner ved utgangen av andre kvartal 2025, ned fra 568 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Nedgangen fra årsskiftet skyldes reduserte balanseverdier i norske kroner som følge av styrking av kronen og svekkelse av dollar.

KBN har ved utgangen av andre kvartal 2025 et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 1,7 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital.

KBN mottok 13.mai et brev fra Finanstilsynet vedrørende krisetiltaksplan og MREL-krav. Finanstilsynet angir at dersom KBN skulle bli kriserammet så vil de legge til grunn at strategien for KBN vil være offentlig avvikling, og av den grunn vil det ikke bli utarbeidet en institusjonsspesifikk krisetiltaksplan eller fastsettes minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for KBN. Dette er tilsvarende som for andre lignende foretak i EU.

Uvektet kjernekapitalandel er 3,9 pst. ved utgangen av andre kvartal 2025, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten i KBN var også ved utgangen av andre kvartal 2025 over de myndighetsfastsatte kravene.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner. I tillegg vil endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medføre bevegelser i kontantsikkerhet som påvirker nøkkeltallene for soliditet. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

KBN har et langsiktig mål om å redusere egne utslipp med minst 55 pst. sammenlignet med 2019-nivået, innen 2030. Utslippsbanen tilsier et CO₂-utslipp på maksimalt 65 pst. av 2019-nivået i 2025, tilsvarende 124 tonn CO₂e for året. KBN ligger godt an i forhold til å nå dette målet. Hittil i 2025 er det beregnet 21 tonn CO₂e i egne utslipp⁹ KBNs klimaregnskap er basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard. Egne utslipp består av beregninger i dette klimaregnskapet innen scope 1 og scope 2, samt indirekte utslipp i scope 3 fra avfallshåndtering og reisevirksomhet., som er en reduksjon på 78 pst. fra 2019-nivået og en nedgang fra 52 tonn CO₂e for tilsvarende periode i 2024. Reduksjonen skyldes lavere energiforbruk i nye kontorlokaler samt lavere reiseaktivitet hittil i 2025.

Norges Bank kommuniserte i sitt rentemøte i juni 2025 at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk, men at det er utsikter til at prisveksten det kommende året vil bli lavere enn tidligere antatt. Norges Bank uttaler at en forsiktig normalisering av renten vil legge til rette for at inflasjonen reduseres ned mot målet på 2 prosent uten at økonomien bremses mer enn nødvendig. Videre utvikling i rentenivået vil avhenge av den videre utviklingen av økonomien.

Det er større usikkerhet enn normalt og forverrede forventninger knyttet til utsiktene for global økonomi, blant annet grunnet endret økonomisk politikk i USA.

KBN har god tilgang på likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Oslo, 7. august 2025

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS

Kommunalbanken AS (KBN) utarbeider regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er vedtatt av EU. Det sammendratte delårsregnskapet per 30. juni 2025 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som beskrevet i årsregnskapet for 2024. Delårsregnskapet omfatter ikke all informasjon som kreves i et fullstendig årsregnskap og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2024.

Selskapet har bare ett driftssegment. Det foreligger således ikke segmentopplysninger ut over de noteopplysninger som gis om utlån til kunder og virksomheten som helhet.

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller hvor det ikke er tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Når inndata i verdsettelsesmodeller ikke kan utledes direkte fra observerbare markedsdata, gjør ledelsen vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de medføre usikkerhet i regnskapsførte beløp.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader som en del av totalresultatet. Verdiendringen som framkommer over for obligasjonsgjeld, er verdiendringer som skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser—i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittspreader, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels– og gjeldssiden av balansen og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Fra plasseringer i likviditetsporteføljen, fastrenteutlån og egne utstedte obligasjoner målt til virkelig verdi, kan periodens resultat og totalresultat påvirkes betydelig av endringer i kredittspreader. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

KBN sikrer valutarisiko. Bankens retningslinjer krever sikring av all valutarisiko knyttet til posisjoner i utenlandsk valuta. Det kan imidlertid oppstå kortsiktige nettoposisjoner knyttet til resultat- og balanseposter i USD og EUR. KBNs ramme for valutarisiko i disse valutaene er på 1,6 pst. av ansvarlig kapital. Dette innebærer at netto resultateffekter fra kortsiktige valutakursendringer er begrenset. Effekter fra valutaomregning av hovedstol og renter og over-/underkurs på ikke-derivative renteinstrumenter, er i resultatregnskapet presentert netto. Dette gjelder blant annet sertifikater og obligasjoner og utstedt obligasjonsgjeld og sertifikater. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet. I tabellene over er kun effekter fra valutakursendring på virkelig verdiendring og endringer i sikringsverdi presentert.

Benyttede metoder for fastsettelse av virkelig verdi faller inn under tre nivåer, som reflekterer forskjellig grad av verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder
Nivå 2: Bruk av verdsettelsesmetoder med observerbare markedsdata som input
Nivå 3: Bruk av verdsettelsesmetoder hvor input er basert på vesentlig grad av ikke-observerbare data/estimater

Det vises til note 9 i årsregnskapet for ytterligere informasjon om verdsettelsesmetoder, inndata, analyser av verdiendringer og sensitiviteter. I nivå 2 inngår fastrenteutlån innvilget før 1. januar 2022. Fastrenteutlån innvilges på individuell basis og omsettes ikke i et aktivt annenhåndsmarked. Virkelig verdi beregnes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter. Diskonteringsrentene justeres for kreditt- og likviditetsrisiko knyttet til de aktuelle verdipapirene basert på observerbare kredittspreader for norske kommuner på balansedato. For fastrenteutlån med avdragsstruktur tillegges en skjønnsmessig likviditetspremie ved verdsettelsen, men denne utgjør ikke en betydelig del av inputdata i verdsettelsen.

Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i KBNs balanse fordeler seg på følgende nivåer:

(Beløp i NOK 1 000 000)

Avstemming av endringer i Nivå 3

Overføringer til og fra nivå 3 skyldes hovedsakelig endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden. Det er hittil i 2025 overført netto eiendeler på 1,7 mrd. kroner fra nivå 1 til nivå 2.

Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Netto urealiserte verdiendringer for utlån, sertifikater og obligasjoner samt ansvarlig lån inngår i resultatregnskapet i netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter, med unntak av urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet. Urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet inngår i totalresultatet som andre innregnede inntekter og kostnader.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

Tabellen nedenfor viser effekten av en 10 bp. økning i diskonteringsrenten for relevante eiendeler og gjeldsposter innenfor nivå 3.

Tabellen under viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån og sertifikater og obligasjoner vurdert til amortisert kost ved utløpet av perioden.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet.

Eiendelen allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning i form av utstedelse av lån eller kjøp. På etterfølgende rapporteringstidspunkter innebærer trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, trinn 2 innebærer en betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen anses kredittforringet. For eiendeler i trinn 1 beregnes et 12-måneders forventet kredittap som innregnes i resultatregnskapet og balansen. For eiendeler i trinn 2 og 3 beregnes et forventet kredittap for hele eiendelens levetid, som innregnes i resultatregnskapet og balansen. Eiendelen allokeres tilbake til lavere trinn dersom kredittrisikoen igjen reduseres. Faktiske kredittap har aldri funnet sted.

Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1, både per 30.juni 2025, 30.juni 2024 og 31. desember 2024.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Tall i tabellene representerer faktisk kreditteksponering.

Ansvarlig kapital er beregnet i henhold til Kapitalkravsforordningen (CRR). Urealisert gevinst/tap som oppstår som følge av endringer i egen kredittrisiko er relatert til utstedt obligasjonsgjeld.