Rapport for 4.kvartal 2024

KBN har en sterk markedsposisjon og ønsker å bruke denne til å fremme lokalsamfunn som er bærekraftige, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi er opptatt av at kommunene skal ta framtidsrettede valg når de investerer, og vi tilbyr litt lavere rente på lån til prosjekter som har en tydelig klimaambisjon. I tillegg bruker vi ressurser på å spre kunnskap om klimaendringer og -risiko, og om renter, økonomi og gjeldsforvaltning blant folkevalgte og administrasjonen i kommunene.

Utlån til kommunesektoren finansieres ved at KBN låner penger direkte i kapitalmarkedet. KBN er i dag en av de største norske innlånerne i internasjonale kapitalmarkeder, og har et årlig innlånsbehov på rundt 100 milliarder kroner. KBNs grønne obligasjoner finansierer lavutslippsløsninger og klimatilpasningstiltak i norsk kommunesektor. KBN har en mer enn ti år lang historikk som utsteder av grønne obligasjoner.

KBN har en konservativ risikoprofil og er en av få AAA-ratede finansinstitusjoner i verden. KBN har aldri hatt tap på utlån. Som statseid selskap med offentlig mandat, sterk kapitalbase, solid drift og lav risikoappetitt, har KBN høyeste oppnåelige kredittrating hos Standard & Poor's og Moody's.

_{* Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder.}

KBN oppnådde 554 mill. kroner i netto renteinntekter i fjerde kvartal 2024, mot 534 mill. kroner i fjerde kvartal 2023. Lønnsom utlånsvekst siste 12 måneder bidrar sammen med et høyere rentenivå til den positive inntektsutviklingen fra fjoråret. KBN oppnådde en vekst i samlet finansiering av kunder på 6,7 mrd. kroner i fjerde kvartal 2024, hvorav veksten i grønne utlån var på 6,1 mrd. kroner. Andelen grønne utlån utgjør 18,5 pst. av samlede utlån ved utgangen av fjerde kvartal.

Kjerneresultatet¹ Resultat for regnskapsperioden justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter (i henhold til note 2) etter påregnet skatt ved 25 pst. skattesats, og fratrukket Andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. i fjerde kvartal 2024 utgjorde 293 mill. kroner, mot 273 mill. kroner i fjerde kvartal 2023. Netto renteinntekter beløper seg til 554 mill. kroner i fjerde kvartal 2024, mot 534 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Pengemarkedsrenten har vært relativt stabil gjennom kvartalet. Norges Bank holdt styringsrenten uendret i sitt rentemøte i desember. Styringsrenten har vært uendret på 4,5 pst. gjennom hele 2024.

Resultat for regnskapsperioden, for fjerde kvartal 2024, endte på 280 mill. kroner, mot 566 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. I fjerde kvartal 2024 er det regnskapsført netto tap på finansielle instrumenter på 62 mill. kroner, mot en gevinst på 338 mill. kroner i fjerde kvartal 2023. Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter består av summen av realiserte og urealiserte gevinster og tap. Realiserte gevinster fra markedstransaksjoner utgjorde 10 mill. kroner i fjerde kvartal 2024 mot en gevinst på 1 mill. kroner i fjerde kvartal 2023. Urealiserte tap beløp seg til 71 mill. kroner i fjerde kvartal 2024 mot en urealisert gevinst på 336 mill. kroner i samme periode i 2023. Fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro med netto urealisert tap på 44 mill. kroner i fjerde kvartal 2024, hovedsakelig grunnet en moderat økning i kredittpåslag i kommunemarkedet. Tilsvarende netto urealisert gevinst på fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter utgjorde 193 mill. kroner i fjerde kvartal 2023. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere netto urealiserte verdiendringer som regnskapsføres i resultatet. Ved utgangen av fjerde kvartal 2024 var 45 pst. av porteføljen av fastrenteutlån regnskapsført til virkelig verdi.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter medførte et netto urealisert tap på 42 mill. kroner i fjerde kvartal 2024, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter medførte en netto urealisert gevinst på 15 mill. kroner i ordinært resultat i samme periode. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall.

Bankens forventede kredittap er relativt begrensede på grunn av at norske kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er redusert med 4 mill. kroner i fjerde kvartal 2024.

Bankens driftskostnader beløper seg til 98 mill. kroner i fjerde kvartal 2024, mot 87 mill. kroner i samme periode i fjor. Økningen tilskrives prisvekst og kronesvekkelse, økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, og innleie av ressurser i påvente av ansettelser. Digitalisering, videreutvikling av digital robusthet og økte regulatoriske krav er medvirkende faktorer til kostnadsveksten.

Kjerneresultatet² Resultat for regnskapsperioden justert for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter (i henhold til note 2) etter påregnet skatt ved 25 pst. skattesats, og fratrukket Andel tilordnet fondsobligasjonseiere. Resultatmålet inkluderes for å gi relevant informasjon om selskapets underliggende drift. i 2024 utgjorde 1.276 mill. kroner, mot 1.211 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Netto renteinntekter utgjorde 2.253 mill. kroner i 2024, mot 2.105 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Økningen skyldes at gjennomsnittlig rentenivå var høyere i 2024 enn i 2023, samt utlånsvekst.

Resultat for perioden utgjorde i 2024 1.474 mill. kroner mot 1.432 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Netto gevinst på finansielle instrumenter utgjorde 157 mill. kroner i 2024, mot 212 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023.

Bankens driftskostnader utgjorde 383 mill. kroner i 2024 mot 325 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023. Økningen tilskrives prisvekst og kronesvekkelse, økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, og innleie av ressurser i påvente av ansettelser. Digitalisering, videreutvikling av digital robusthet og økte regulatoriske krav er medvirkende faktorer til kostnadsveksten. Bankens kostnadsprosent³ Driftskostnader i prosent av sum av Netto renteinntekter og Andre driftsinntekter fratrukket urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter (i henhold til note 2). utgjorde 17,1 pst. i 2024, mot 15,6 pst. i tilsvarende periode i 2023.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning ble 7,4 pst. i 2024, mot 7,9 pst. i 2023. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 7,2 pst. i 2024, mot 7,3 pst. i tilsvarende periode i 2023. Avkastningskravet fra eier er satt til 5,5 pst. for perioden 2022-2024.

Bankens totalresultat i 2024 utgjorde 1.254 mill. kroner, mot 1.789 mill. kroner i samme periode i 2023. Totalresultatet inkluderer verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko. I 2024 utgjorde dette et urealisert tap på 228 mill. kroner, mot en urealisert gevinst på 363 mill. kroner i tilsvarende periode i 2023.

KBNs utlånsportefølje utgjorde 370 mrd. kroner⁴ Hovedstol ved utgangen av fjerde kvartal 2024. Samlet finansiering av kunder⁵ Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder utgjorde 375 mrd. kroner⁶ Hovedstol ved utgangen av fjerde kvartal 2024. Samlet finansiering økte med 6,7 mrd. kroner i kvartalet, mot 12,9 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. Etterspørsel etter nye utlån er hovedårsaken til veksten i fjerde kvartal 2024. Sammenlignet med 2023 var etterspørselen etter nye lån i fjerde kvartal noe svakere i kombinasjon med en sterkere konkurranse.

Veksten i grønne lån er fortsatt god og var på 6,1 mrd. kroner i fjerde kvartal 2024, mot 6,2 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2023. KBN har i kvartalet blant annet gitt grønne lån til vann- og avløpsinvestering i Oslo og bybanen i Bergen. Ved utgangen av kvartalet består bankens utlånsportefølje av 18,5 pst. grønne lån.

Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren per desember 2024 var samlet på 8,5 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken var gjeldsveksten på 8,0 pst. KBNs markedsandel basert på samlet finansiering av kunder, av sektorens gjeld eksklusive lån i Husbanken, er ved utgangen av desember 2024 på 50,2 pst.

Prisstigningen er redusert i løpet av 2024, og nærmer seg nå inflasjonsmålet i mange land i verden, inkludert i Norge. Markedet forventer nå at inflasjonen vil fortsette å falle og at rentetoppen derfor er nådd. Inflasjonen var 2,2 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i januar (per desember 2024), mens kjerneinflasjonen var på 2,7 pst. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Amerikansk dollar og Euro har styrket seg mot de fleste valutaer gjennom kvartalet, inkludert den norske kronen.

Kredittspreadene i både kommune- og OMF-markedet har steget noe gjennom kvartalet. Det er usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder har vært god og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Samlet i 2024 er det utstedt obligasjoner tilsvarende om lag 92 mrd. norske kroner fordelt på 38 låneopptak i 8 valutaer, mot 77 mrd. norske kroner i tilsvarende periode 2023.

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Likviditetsporteføljen utgjorde 140 mrd. kroner⁷ Hovedstol ved utgangen av fjerde kvartal 2024, mot 115 mrd. kroner ved utgangen av samme periode 2023. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes i stor grad i nullvektede plasseringer med særlig god likviditet. 54 pst. av porteføljen er i utenlandsk valuta per 31. desember 2024. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsporteføljen målt i norske kroner.

Tabell 2: Nøkkeltall soliditet

Bankens forvaltningskapital var 568 mrd. kroner ved utgangen av fjerde kvartal 2024, opp fra 522 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Økningen skyldes blant annet utlånsvekst, samt at svekket kronekurs førte til økte balanseverdier i norske kroner som følge av valutaomregning og innbetalt kontantsikkerhet.

KBN mottok Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav (SREP) den 11.november 2024 med ikrafttredelse 31.desember 2024. Finanstilsynet vedtok at Kommunalbanken skal ha et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 1,7 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2 kravet er dermed nedjustert med 0,3 prosentpoeng. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel er 3,9 pst. ved kvartalsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten i KBN var også ved utgangen av fjerde kvartal 2024 over de myndighetsfastsatte kravene.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner. I tillegg vil endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medføre bevegelser i kontantsikkerhet som påvirker nøkkeltallene for soliditet. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

KBN har et langsiktig mål om å redusere egne utslipp med minst 55 pst. sammenlignet med 2019-nivået, innen 2030. Utslippsbanen tilsier et CO₂-utslipp på maksimalt 55 pst. av 2019-nivået i 2024, tilsvarende 106 tonn CO₂e for året. For 2024 er det beregnet 82,5 tonn CO₂e i egne utslipp⁸ KBNs klimaregnskap er basert på Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard. Egne utslipp består av beregninger i dette klimaregnskapet innen scope 1 og scope 2, samt indirekte utslipp i scope 3 fra avfallshåndtering og reisevirksomhet., som er en nedgang fra 111,5 tonn CO₂e i 2023, og godt under og innenfor målet for 2024.

Norges Bank gjentok i sitt rentemøte i januar 2025 en forventning om at styringsrenten settes ned til 4,25 prosent i mars og videre til 3,75 prosent innen utgangen av året. Norges Bank uttaler at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å dempe prisveksten videre ned til målet på 2 pst. Utvikling i rentenivået vil avhenge av den videre utviklingen av økonomien. Utsiktene for norsk og global økonomi har styrket seg, men det foreligger fremdeles stor usikkerhet, blant annet knyttet til endringer i amerikansk politikk i USA.

KBN har god tilgang på likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Styret foreslår et utbytte for 2024 på 700 mill. kroner. Dette utgjør 47 pst av bankens resultat for regnskapsperioden og 55 pst av kjerneresultatet.

Oslo, 13. februar 2025

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS

Kommunalbanken AS (KBN) utarbeider regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er vedtatt av EU. Det sammendratte delårsregnskapet per 31. desember 2024 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som beskrevet i årsregnskapet for 2023. Delårsregnskapet omfatter ikke all informasjon som kreves i et fullstendig årsregnskap og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2023.

Selskapet har bare ett driftssegment. Det foreligger således ikke segmentopplysninger ut over de noteopplysninger som gis om utlån til kunder og virksomheten som helhet.

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller hvor det ikke er tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Når inndata i verdsettelsesmodeller ikke kan utledes direkte fra observerbare markedsdata, gjør ledelsen vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de medføre usikkerhet i regnskapsførte beløp.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader som en del av totalresultatet. Verdiendringen som framkommer over for obligasjonsgjeld, er verdiendringer som skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser—i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittspreader, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels– og gjeldssiden av balansen og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Fra plasseringer i likviditetsporteføljen, fastrenteutlån og egne utstedte obligasjoner målt til virkelig verdi, kan periodens resultat og totalresultat påvirkes betydelig av endringer i kredittspreader. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

KBN sikrer valutarisiko. Bankens retningslinjer krever sikring av all valutarisiko knyttet til posisjoner i utenlandsk valuta. Det kan imidlertid oppstå kortsiktige nettoposisjoner knyttet til resultat- og balanseposter i USD og EUR. KBNs ramme for valutarisiko i disse valutaene er på 1,6 pst. av ansvarlig kapital. Dette innebærer at netto resultateffekter fra kortsiktige valutakursendringer er begrenset. Effekter fra valutaomregning av hovedstol og renter og over-/underkurs på ikke-derivative renteinstrumenter, er i resultatregnskapet presentert netto. Dette gjelder blant annet sertifikater og obligasjoner og utstedt obligasjonsgjeld og sertifikater. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet. I tabellene over er kun effekter fra valutakursendring på virkelig verdiendring og endringer i sikringsverdi presentert.

Benyttede metoder for fastsettelse av virkelig verdi faller inn under tre nivåer, som reflekterer forskjellig grad av verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder
Nivå 2: Bruk av verdsettelsesmetoder med observerbare markedsdata som input
Nivå 3: Bruk av verdsettelsesmetoder hvor input er basert på vesentlig grad av ikke-observerbare data/estimater

Det vises til note 9 i årsregnskapet for ytterligere informasjon om verdsettelsesmetoder, inndata, analyser av verdiendringer og sensitiviteter. I nivå 2 inngår fastrenteutlån innvilget før 1. januar 2022. Fastrenteutlån innvilges på individuell basis og omsettes ikke i et aktivt annenhåndsmarked. Virkelig verdi beregnes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter. Diskonteringsrentene justeres for kreditt- og likviditetsrisiko knyttet til de aktuelle verdipapirene basert på observerbare kredittspreader for norske kommuner på balansedato. For fastrenteutlån med avdragsstruktur tillegges en skjønnsmessig likviditetspremie ved verdsettelsen, men denne utgjør ikke en betydelig del av inputdata i verdsettelsen.

Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i KBNs balanse fordeler seg på følgende nivåer:

(Beløp i NOK 1 000 000)

KBN har gjort en revurdering av grupperingen av fastrenteutlån til virkelig verdi i virkelig verdi hierarkiet. KBN vurderer at alle bankens fastrenteutlån til virkelig verdi skal inngå i nivå 2 siden både markedsrentekurver og kredittelementet vurderes som observerbart, og ikke-observerbare inputdata ikke utgjør en betydelig andel av inputdata. Sammenlignbare tall er justert tilsvarende. Endringen gjelder tilsvarende for opplysninger om målinger til virkelig verdi for utlån til kunder målt til amortisert kost i note 10 i årsrapporten.

Avstemming av endringer i Nivå 3

Overføringer til og fra nivå 3 skyldes hovedsakelig endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden. Det er i 2024 overført netto gjeld på 6,7 mrd. kroner fra nivå 1 til nivå 2, og overført netto eiendeler på 0,6 mrd. kroner fra nivå 2 til nivå 1.

Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Netto urealiserte verdiendringer for utlån, sertifikater og obligasjoner samt ansvarlig lån inngår i Resultatregnskapet i netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter, med unntak av urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet. Urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet inngår i totalresultatet som andre innregnede inntekter og kostnader.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

Tabellen nedenfor viser effekten av en 10 bp. økning i diskonteringsrenten for relevante eiendeler og gjeldsposter innenfor nivå 3.

Tabellen under viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån og sertifikater og obligasjoner vurdert til amortisert kost ved utløpet av perioden.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet.

Eiendelen allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning i form av utstedelse av lån eller kjøp. På etterfølgende rapporteringstidspunkter innebærer Trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, trinn 2 innebærer en betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen anses kredittforringet. For eiendeler i trinn 1 beregnes et 12-måneders forventet kredittap som innregnes i resultatregnskapet og balansen. For eiendeler i trinn 2 og 3 beregnes et forventet kredittap for hele eiendelens levetid, som innregnes i resultatregnskapet og balansen. Eiendelen allokeres tilbake til lavere trinn dersom kredittrisikoen igjen reduseres. Faktiske kredittap har aldri funnet sted.

Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1, både per 31. desember 2024 og 31. desember 2023.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Tall i tabellene representerer faktisk kreditteksponering.

Ansvarlig kapital er beregnet i henhold til Kapitalkravsforordningen (CRR). Urealisert gevinst/tap som oppstår som følge av endringer i egen kredittrisiko er relatert til utstedt obligasjonsgjeld.