Kommunesektoren
KBNs låntakere representerer svært lav kredittrisiko. Dette skyldes blant annet robust økonomi og et solid regelverk.
Norges kommuner og fylkeskommuner utgjør en sentral del av den nasjonale økonomien og har ansvar for en stor del av oppgavene knyttet til velferd og infrastruktur.
Kommunesektoren får store deler av sine inntekter gjennom et statlig inntektssystem som skal utjevne forskjeller mellom kommunene og sikre et likeverdig tjenestetilbud på landsbasis.
Kommunesektoren er ansvarlig for tjenester som helse, utdanning, transport og infrastruktur.
KBN tilbyr lån til kommuner, fylkeskommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper, samt andre selskaper med kommunal garanti. KBN tilbyr ikke lån til private tredjeparter eller kommersielle prosjekter
Det er tre forvaltningsnivåer som skal ivareta befolkningens behov. KBNs låntagere er kommuner og fylkeskommuner:
Norge er inndelt i 11 fylker som igjen er inndelt i 356 kommuner. Over halvparten av kommunene har mindre enn 5000 innbyggere, og kun 13 av kommunene har over 50 000 innbyggere.
Kommunesektorens inntekter ble estimert til 1000 milliarder kroner i 2025. Dette tilsvarer 18% av BNP for Norge. Sektoren sysselsetter 20% av landets arbeidstakere. Kommunene låner hovedsaklig for å finansiere investeringer i velferdsproduksjon, som skoler, barnehager, omsorgsboliger, samt vann, avløp og renovasjon. Kommunesektoren er underlagt omfattende kontroll av sentrale myndigheter og kommuneloven fastslår at kommunene ikke kan slås konkurs.
Offentlig sektor er inndelt i lokale og sentrale myndigheter, hvor de lokale myndighetene er inndelt i fylkeskommuner og kommuner.
I Norge er kommunalt selvstyre et viktig prinsipp. Stortinget vedtar oppgavefordelingen mellom de ulike myndighetsnivåene. Samtidig kan regjeringen pålegge kommuner og fylkeskommuner nye oppgaver. Det betyr at det i Norge er anledning til en sterkere sentral styring av lokale myndigheter enn i mange andre europeiske land.
Kommunesektorens regnskaps- og budsjettprosesser er underlagt omfattende kontroll av sentrale myndigheter. Statens styring av kommunesektoren balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret.
Kommunene reguleres av kommuneloven, som slår fast at kommunene ikke kan slås konkurs. Staten kan endre kommunens budsjett- og økonomiplaner for å sikre forsvarlig økonomisk drift i løpet av rimelig tid. Loven tilsier at kommuner og fylkeskommuner ikke har anledning til å budsjettere med underskudd. Det er svært lite sannsynlig at en kommune vil få problemer med å betale sine forpliktelser, men dersom en slik situasjon oppstår vil staten utnevne en tilsynsnemnd.
ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll)
Kommuner som opplever økonomisk ubalanse skal oppføres i en offentlig liste, kjent som ROBEK-listen. Om man er satt på denne listen må alle låneopptak og finansielle planer godkjennes av Fylkesmannen. Kommunen har så tre år til å balansere budsjettet sitt.
KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering)
Siden 1997 har kommunene og fylkeskommunene vært forpliktet til å registrere informasjon om budsjett, finansielle aktiviteter og offentlige tjenester i en database, administrert av Statistisk sentralbyrå. KBNs kredittrisikomodeller henter nøkkelinformasjon fra dette registeret.
