Miljøeffektrapport 2022
Rapporten viser miljøeffekten av KBNs grønne låneprogram. Alle grønne obligasjoner går til å finansiere grønne prosjekter i kommunesektoren.
Foto: Grieghallen
27.02.2023
Sterk grønn utlånsvekst og forbedring av metoder for miljøeffektrapportering
KBNs miljøeffektrapport for 2022 bekrefter sterk vekst i grønne utlån og vellykkede utstedelser av grønne obligasjoner, og gir grundig informasjon om utviklingen innen miljøeffektrapportering - inkludert taksonomikartlegging av kriterier for grønne lån.
Fortsatt vekst i grønne utlån
2022 var nok et rekordår for KBNs grønne lån. Den grønne utlånsporteføljen vokste med 8,4 milliarder kroner, tilsvarende en vekst på 24 prosent fra 2021. Ved utgangen av 2022 hadde 134 kommuner, fem fylkeskommuner og 70 andre kunder fått innvilget grønne lån til totalt 408 prosjekter fordelt på syv ulike prosjektkategorier. Miljøeffektrapporten presenterer prosjektene og deres tilhørende miljøeffekt, samtidig som den forklarer styringen av KBNs grønne utlånsprogram.
Kartlegging mot EU-taksonomien utvidet og forbedret
KBN har i flere år utført en analyse av hvordan kriteriene for grønne lån samsvarer med EUs taksonomi. Til nå har øvelsen vært begrenset til kriteriene for vesentlig bidrag (Substantial Contribution, SC), men er nå utvidet til også å dekke kriteriene for ingen vesentlig skade (Do No Significant Harm, DNSH). Selv om konklusjonen er at mange av kriteriene samsvarer med eller sannsynligvis samsvarer med kriteriene for vesentlig bidrag, er det ingen full samsvar med både SC- og DNSH-kriteriene. Dette er delvis fordi omfattende analyser av risiko, vannpåvirkning og biologisk mangfold som det refereres til i de fleste DNSH-kriterier vanligvis ikke blir utført for småskalaprosjekter i norsk kommunal sektor. Det faktum at ingen av KBNs prosjekttyper er i full overensstemmelse med SC- og DNSH-kriteriene viser kompleksiteten til taksonomien og de tilhørende dokumentasjonskravene. Det bekrefter at markedet for taksonomigodkjente prosjekter fortsatt er umodent, selv i Skandinavia hvor bærekraftige investeringer står høyt på agendaen.
I januar 2023 ble en etterlengtet definisjon av NZEB (nesten nullenergibygninger) i norsk sammenheng publisert av Kommunal- og distriktsdepartementet. Dette gjør KBN i stand til å vurdere nye lavenergibygg (mindre enn 5000 m2) opp mot taksonomiens kriterium, og som en konsekvens kan vi fastslå at 18 prosent av den grønne utlånsporteføljen er i samsvar med kriteriene for vesentlig bidrag (opp fra 11 prosent i 2021).
Et sammendrag av denne analysen finnes i rapporten, mens hele kartleggingen er tilgjengelig for nedlasting i Excel-format.
Flere forbedringer av metodikk for miljøeffektrapporteringer
KBN har som mål å kontinuerlig forbedre sin miljøeffektrapportering. Et eksempel er en revidert beregningsmetode for landstrøm, som beskrevet på side 21 i rapporten. Videre bruker KBN fra og med 2022 utslippsfaktoren beregnet av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) på 11g CO2e/kWh. Dette erstatter den tidligere benyttede utslippsfaktoren på 315g CO2e/kWh, tilsvarende den europeiske fastlandsmiksen anbefalt i «Position Paper on Green Bonds Impact Reporting» (2020). Endringen i utslippsfaktor gir lavere beregnet unngått og redusert klimagassutslipp fra den grønne porteføljen sammenlignet med tidligere år. Endringen vil redusere den positive effekten av energieffektiviseringsprosjekter i bygninger og fornybar energiproduksjon, samtidig som den reduserer den negative effekten av økt bruk av elektrisitet, for eksempel for nullutslippstransport. Kommunalbanken mener imidlertid at dette er et mer presist estimat på miljøeffekten knyttet til grønne prosjekter.
Miljøeffektrapport 2022
Se miljøeffekten av vårt grønne låneprogram.
Miljøeffektrapport regneark (engelsk XLSX 2MB)
Taksonomikartlegging (engelsk XLSX 0,7MB)
