Klimarisiko og norske kommuner

En modellering av klimarisiko gir verdifull kunnskap på flere områder. For det første er det økende forventninger, regulatorisk og i markedet, til at banker og finansforetak kartlegger og håndterer klimarelatert risiko i sine utlånsporteføljer. For det andre er det et nyttig verktøy i diskusjon med hver enkelt kommune. Arbeidet understøtter vår strategi om å være en bærekraftig samfunnsbygger gjennom å bidra til at kommunene i større grad tar hensyn til klimarisiko.

Klimarisiko og norske kommuner

Begrepet klimarisiko omfatter ulike former for risiko som kan knyttes direkte eller indirekte til et endret klima. Det regjeringsutnevnte Klimarisikoutvalget påpeker i sin rapport at begrepet klimarisiko skiller seg fra risikobegrepet i tradisjonell samfunns­økonomisk litteratur ved at sannsynligheten for et utfall ikke er kjent eller objektivt, og fordi konsekvensene av et utfall også er til dels usikre i omfang. Slik sett passer begrepet «usikkerhet» fra vanlig risikolitteratur bedre som beskrivelse på det som omtales som klimarisiko. Dette får også konsekvenser for analyser av klimarisiko: med betydelig usikkerhet knyttet til både sannsynlighet og konsekvens, er det vanskelig å kvantifisere klimarisiko etter samme modell som annen risiko.

Klimarisikoutvalget mener derfor at det er mer hensiktsmessig å gjøre analyser av sårbarhet og robusthet for klimarisiko, gjerne vurdert i flere ulike framtidsscenarioer. Denne tilnærmingen med indikatorer for sårbarhet/robusthet heller enn sannsynlighet/konsekvens er lagt til grunn for denne første versjonen av KBNs klimarisikomodell for kommuner. Vi har foreløpig ikke tilstrekkelig datamateriale til å operere med ulike scenarier for modellen.

To kategorier, flere kanaler

Det er vanlig å dele klimarisiko inn i to hovedkategorier:
Fysisk klimarisiko er risiko knyttet til effekter og konsekvenser av klimaendringer. Dette kan være både akutte hendelser, som ekstremnedbør og flom, stormflo og ulike former for skred, eller langsiktige utviklingstrekk som havnivåstigning og økt råtefare. Dette kan medføre store direkte og indirekte kostnader for kommunen, innbyggere og det lokale næringslivet. Fysisk risiko gir grunnlag for ansvarsrisiko, det vil si risiko for å bli holdt ansvarlig for tap eller skade tredjeparter lider. For kommunene kan dette ta form av regressøksmål fra forsikringsselskaper.

Overgangsrisiko er risiko knyttet til regulatoriske endringer og samfunnsendringer i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. For kommunene kan dette være tapte skatteinntekter, økte sosiale utgifter eller fraflytting som følge av endret næringsstruktur, men også at kommunenes egne investeringer kan få kortere levetid eller bli påført uforutsette kostnader grunnet regulatoriske endringer.

I tillegg til slik direkte påvirkning på kommunenes kostnader og inntekter på mikronivå, kan klimarisiko også berøre kommunene gjennom makro-faktorer som økt migrasjon, økte priser og ikke minst lavere inntekter og avkastning for staten.

Sentrale klimarisiko-faktorer for kommunene kan oppsummeres som i figur 1 (ikke uttømmende).

Disse formene for risiko kan komme til uttrykk gjennom flere av de etablerte risikokanalene det opereres med innen bank og finans. Den mest åpenbare formen for klimarisiko for en bank er kredittrisiko knyttet til en eiendel som har tapt verdi på grunn av for eksempel flom, eller en låntaker som får betalingsproblemer på grunn av etterspørselssvikt. For KBN er kredittrisiko knyttet til låntaker mer relevant enn klimarisiko for ett enkelt objekt (f.eks. et bygg) vi finansierer, siden KBN ikke har sikkerhet i slike objekter. Derfor er det tatt utgangspunkt i en modell som analyserer klimarisiko i kommunen som helhet. Det er fastlagt i kommunelovens § 29-1 at kommuner og fylkeskommuner ikke kan slås konkurs, følgelig er KBNs risiko knyttet til kunders mislighold svært lav.

En mikroøkonomisk tilnærming til klimarisiko

Den første versjonen av KBNs klimarisikomodell tar for seg et utvalg mikroøkonomiske faktorer på enkeltkommune-nivå. Den er med andre ord ikke en klimarisikomodell for kommunesektoren som helhet, og heller ikke for KBN som virksomhet. Kommunesektorens samlede klimarisiko, og følgelig KBNs klimarelaterte kredittrisiko, er overfladisk berørt i TCFD-rapporteringen i KBNs årsrapport for 2020. Se for øvrig også klimarisiko-scenariene CICERO har utarbeidet for KBN, beskrevet i samme årsrapport, og tilgjengelig på klimarisiko.kbn.com/klimascenarioer.

Det er krevende å finne data som kan brukes til å kvantifisere kommuners klimarisiko på en meningsfull måte, og den begrensede datatilgangen og -kvaliteten (med dette formålet) innskrenker modellens omfang.

Oppbygging av modellen

Modellen består foreløpig av åtte ulike indikatorer, som beskrives i tabell 1. Hver kommune tildeles en score (Svært lav, lav, middels, høy eller svært høy) for hver indikator. Av dette utledes det en samlescore som følger samme skala. Indikatorene i første versjon av modellen vises i tabellen.

Resultater

En første kjøring av modellen resulterer i fordelingen vist i figur 2. De aggregerte resultatene, hvor ingen kommuner får en «svært lav» risikoscore, 28 får «lav», 240 får «middels», 86 «høy» og 2 «svært høy» stemmer godt overens med våre antakelser. Det innebærer at alle kommuner er eksponert for klimarisiko, men at omfanget er mer alvorlig for noen.

Vi ser at eksempelvis små kystkommuner gjennomgående kommer dårlig ut. Det skyldes at de økonomiske konsekvensene av særlig indikatoren havnivåstigning vil treffe øy-/kystsamfunn spesielt hardt og at få innbyggere innebærer få å dele regningen for reparasjon og forebygging på.

I videre utvikling av modellen vil det være aktuelt å legge til flere relevante datakilder, og finkalibrere grenser og vekting for å sikre at modellen blir mest mulig treffsikker. Det er også mulig at en tilsvarende tilnærming vil ha nytteverdi også i en bredere ESG-kontekst, gitt tilgang på data.

Hvordan påvirker klimarisiko kommunenes kredittvurdering?

KBN foretar årlige kredittvurderinger av alle kommuner, basert på faktorer som driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond. Denne vurderingen resulterer i en trafikklysmodell, hvor kunder som klassifiseres i kategori rødt eller oransje i modellen må gjennom en egen vurdering i bankens interne kredittkomité før lån eventuelt innvilges. KBN har som mål å utvikle en klima-/ESG-risikomodell av en så høy kvalitet at den kan integreres i kredittmodellen, hvor klima-/ESG-risikofaktorer vil inngå på lik linje med øvrige økonomiske faktorer. Inntil videre vil klimarisikoscoren fungere som tungen på vektskålen for kommuner som ligger i grenseland mellom to farger.

I den interne kredittmonitoren til KBN er klimarisikokarakteren til hver enkelt kommune lagt til som supplerende informasjon til en kommunes kredittstatus. Bankens ansatte kan ved hjelp av dette verktøyet lett finne informasjon om samtlige kommuners klimarisiko, inkludert forklaringer til hvorfor og hvordan hver indikator påvirker klimarisikoen en kommune står ovenfor.