Mot en bærekraftig likviditetsstyring

KBN har et strategisk mål om å være blant de ledende finansinstitusjonene i Norge på områdene klimarisiko, bærekraft og grønne finansieringsløsninger. Bærekraftarbeidet skal gjennomføres i alle avdelinger og være en integrert del av KBNs kjernevirksomheter, som er innlån, utlån og likviditetsforvaltning. På de to førstnevnte områdene har banken jobbet systematisk over tid for å bidra til å gjøre finansmarkedet og kommunal sektor grønnere. Vi har tilbudt grønne, rabatterte lån til prosjekter med en tydelig miljø- og klimaambisjon, og utstedt grønne obligasjoner for å finansiere dette, i mer enn 10 år. Ved utgangen av 2021 hadde KBN utestående om lag 33 milliarder kroner i grønne utlån til 342 prosjekter med en samlet årlig besparelse beregnet til 37 200 tonn CO2-ekvivalenter i unngåtte og reduserte klimagassutslipp.

Gjennom mer enn 10 år som en av Norges mest aktive aktører på grønn finans har vi blant annet publisert tre rammeverk for grønne obligasjoner, gjort flere oppdateringer av vårt kriteriesett for grønne lån, sittet i styret i Green Bond Principles og ledet arbeidsgrupper i Nordic Public Sector Issuers’ Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. De senere årene har vi også utviklet og videreforedlet et klimarisikoverktøy for kommunesektoren med mål om å bidra til at kommunene får nødvendig kunnskapsgrunnlag til å stå sterkere rustet i møtet med overgangen til et lavutslippssamfunn og en fremtid preget av kraftige klimaendringer.

Økt åpenhet og redusert bærekraftsrisiko

I tillegg til de mer enn 320 milliarder kronene KBN har utestående i lån til kommunesektoren, opererer banken med en likviditetsportefølje på om lag 110 milliarder kroner. Likviditetsbeholdningen skal over tid tilsvare 12 måneders netto kapitalbehov og skal med det sikre at banken til enhver tid har tilstrekkelig likviditet. Porteføljen består av kredittverdige plasseringer i obligasjoner og forvaltningen er underlagt en rekke rammer knyttet til blant annet likviditetskrav, derivathandel, rating- og diversifiseringskrav samt krav til motpart- og instrumenttyper. Investeringsmotparter er lokalisert innenfor OECD og utgjør stater og sentralbanker, lokale og regionale myndigheter, finansinstitusjoner, obligasjoner med fortrinnsrett og offentlig eide foretak. Som medlemmer av OECD omfattes disse av retningslinjer som inkluderer miljø, bekjempelse av korrupsjon, forbrukerinteresser, eierstyring og selskapsledelse, og beskatning.

I 2021 startet KBN opp arbeidet med å utarbeide en bærekraftstrategi for likviditetsforvaltningen. Bakgrunnen for denne avgjørelsen er både våre egne og våre interessenters økende forventninger til bærekraftarbeidet samt en større prosess i banken med å kartlegge og redusere vår bærekraftrisiko i hele kjernevirksomheten. Målet med en bærekraftig investeringsstrategi er å styrke kunnskapen om våre motparter, forankre en bedre forståelse av det totale risikobildet, kanalisere kapital til utstedere som kan vise til et bevisst forhold til bærekraft og tydeliggjøre hva vi ønsker og ikke ønsker å investere i. Det vil kunne bidra til økt åpenhet og vi vil kunne påvirke vårt investeringsunivers i en bærekraftig retning. Over tid skal KBN være med på å bidra til et mer åpent og bærekraftig finans- og verdipapirmarked.

Regulatoriske endringer og nye krav

Bærekraftsfeltet har vært i en rivende utvikling i senere år. Interessenters og andre markedsaktørers økende forventninger om åpenhet, tilgang på informasjon og bærekraftsfokus har bidratt til at selskaper og utstedere i stadig større grad offentliggjør resultatindikatorer på ESG-området. ESG-indikatorene blir av stadig flere investorer ansett som et viktig tillegg til tradisjonell investeringsanalyse for å vurdere hvilke aktører som er best rustet til å håndtere raskt omskiftelige globale utviklingstrekk og å møte overgangen til lavutslippssamfunnet.

Som et resultat har behovet for omforente standarder for bærekraftsrapportering og ESG-indikatorer økt dramatisk. Til nå har denne typen informasjonsdeling vært frivillig og lite regulert. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA har anbefalt offentliggjøring av ESG-risiko knyttet til foretakenes strategier og mål, forretningsstyring og risikostyring og at dette bør behandles som en driver av finansiell risiko i kapitalallokeringsvurderinger. EBAs anbefalinger er oversendt EU-parlamentet, -rådet og -kommisjonen til vurdering i forbindelse med oppdateringer av CRR/CDR, EUs kapitalkravsregelverk, med krav om å tillegge offentliggjøring av ESG- og klimarisiko under Pilar 3. Norge og KBN er underlagt dette regelverket gjennom EØS-avtalen. Finansdepartementet har videre foreslått en ny lov om bærekraftig finans som vil innta to EU-forordninger: forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et klassifiseringssystem, den såkalte taksonomien, for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Med økte nye regulatoriske krav til rapportering av klima- og ESG-risiko, er det ventet at omstillingen mot ESG-tilpasning og -integrasjon hos selskaper, utstedere og i bank- og finansbransjen over hele Europa vil ta seg kraftig opp. Den ønskede effekten av dette er redusert risiko for grønnvasking og økt transparens og informasjonstilgjengelighet, noe som skal bidra til at kapital enklere og sikrere finner veien til investeringer som gir maksimal avkastning innenfor rammene av sosiale forhold og miljømessige begrensninger.

KBNs tilnærming til bærekraftige investeringer

I etableringen av en bærekraftig investeringsstrategi har KBN vurdert ulike kombinasjoner av produkt- og atferdsbaserte utelukkelseskriterier og bruk av ESG-rating, -screening og -dataovervåking. Atferdsbaserte utelukkelseskriterier omfatter blant annet overvåking av hvorvidt selskaper og offentlige institusjoner bryter lover og regler som arbeidstakerrettigheter, barnearbeid, tvangsarbeid, menneskerettigheter, antikorrupsjonslover og miljøødeleggelser. På produktsiden vil selskaper som tjener sine penger på for eksempel alkohol, tobakk, narkotika, porno, gambling, kull og kontroversielle våpen være begrenset eller utelukket fra investeringsuniverset. For stater og delstater kan dette omfatte enheter som er på FN-sanksjonslister, scorer lavt på Transparency Internationals Corruption Perceptions Index og lignende, eller som har avstått fra å ratifisere internasjonale avtaler som Parisavtalen og FN-traktater og -sanksjoner. Ved å gjennomføre en ESG-rating av investeringsuniverset vil KBN kunne synliggjøre hvilke utstedere og andre finansielle motparter som jobber for å ivareta sitt ansvar ovenfor miljø og samfunn, som sørger for anstendige, trygge og rettferdige arbeidsforhold og god selskapsstyring.

Datakvalitet og -tilgang som barriere mot bærekraftig finans

En betydelig barriere mot bærekraftige investeringer er mangelen på grundige, pålitelige og tilstrekkelige ESG-data. For å kunne vurdere bærekraftsrisiko benytter finansielle aktører ofte tredjeparts ESG-datatilbydere for ESG-rating og -screening. Mens store, velkjente utstedere gjerne rates av flere ESG-ratingbyråer, finnes slike ratinger i liten eller ingen grad for eksempelvis delstater, fylker og kommuner, som utgjør en betydelig andel av KBNs investeringsunivers. Datakvaliteten som gir grunnlag for ESG-ratingene er varierende og avhengig av i hvilken grad ratingbyråene har tilgang til informasjon som er nødvendig for å gjøre sine vurderinger. Det er videre betydelig variasjon i hvilke utstedere de ulike ratingselskapene har i sin database. I tillegg benytter ratingselskapene ulik metodikk i sine analyser, noe som kan gi utslag i at ratingen av en utsteder kan være forskjellig hos ulike ratingselskaper. Disse faktorene skaper utfordringer når en skal ESG-screene et investeringsunivers som del av investeringsvurderingene. Vi ser tegn til en viss konsolidering i markedet for ESG-ratinger, blant annet gjennom at de tradisjonelle kredittratingselskapene kjøper opp ESG-ratingselskaper og tydeliggjør disse vurderingene i sine kredittvurderingsprosesser.

Bærekraftig finans i et langsiktig perspektiv

Investeringsanalyse har tradisjonelt definert risiko og avkastning i et kortsiktig perspektiv, hvor investorer har vært drevet av konkurransepress og rapporteringssykluser med neste kvartals eller årlig avkastning for øye. Av denne grunnen har langsiktige miljøutfordringer og systemisk risiko i for liten grad blitt vektlagt i investeringsbeslutninger. Den miljømessige påvirkningen fra en beslutning som tas i dag trenger ikke gjøre seg gjeldende innenfor de tradisjonelle investeringshorisontene, men kan påføre fremtidige generasjoner betydelige kostnader.

Klimaendringer og påfølgende regulatoriske endringer representerer en vesentlig kilde til systemisk risiko spesielt for bank- og finansaktører med eksponering mot økonomiske sektorer og geografiske områder utsatt for disse endringene. Klimaendringer er den største globale risikofaktoren vi står overfor i dag, og ved å vurdere den potensielle økonomiske effekten dette har på en investering sett over ulike tidshorisonter, vil investorer være i bedre stand til å vurdere utstederes langsiktige bærekraft og sikre bedre informerte investeringsbeslutninger.

Med en bærekraftig investeringsstrategi vil KBN kunne foreta en bredere risikovurdering og dermed redusere omdømme- og finansiell risiko og legge til rette for en mer bærekraftig og stabil langsiktig avkastning. ESG-risiko er et forholdsvis nytt fenomen, med begrensede historiske data, og som endrer seg i et forrykende tempo. Med mer enn 90 år som kommunesektorens viktigste långiver og mål om å være en viktig bidragsyter i sektorens overgang til lav- og nullutslippssamfunnet, er det viktig for KBN å bidra til utviklingen av bedre beslutningsgrunnlag og en mer bærekraftig finansnæring.