Norges Bank holdt styringsrenten

Som ved de tre foregående Pengepolitiske Rapportene fra mars, september og desember, oppjusterte Norges Bank anslagene for renteutviklingen fremover. Rentebanen ble hevet på lengre sikt, og stadfester at første renteøkning kommer i september med konklusjonen «Slik Hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, så vil styringsrenten mest sannsynligvis bli satt opp i september i år».

Rent teknisk ble rentebanen nært uendret for 2018, men løftet med 5 basispunkter fra medio 2019, 2020 og 2021. Rentebanen ved slutten av prognoseperioden (Q4’2021) indikerer en styringsrente rundt 2,20%. Dette betyr mer enn 7 renteøkninger (på 0,25 prosentpoeng hver) fra dagens nivå.

Det publiserte renteregnskapet skisserer hvilke faktorer som trakk rentebanen i hver sin retning.

Momenter som trakk rentebanen opp var:

• Høyere oljepris
• Høyere boligprisvekst
• Høyere innenlandsk etterspørsel og investeringer
• Høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet
• En noe svakere krone enn tidligere anslått

Momenter som trakk rentebanen ned var:

• Lavere rente ute og svakere vekst internasjonalt
• Høyere pengemarkedspåslag
• Usikkerhet om virkningene av høyere rente

Norges Bank forventer at veksten i fastlands-BNP holdes uendret på 2,6% for inneværende år, men oppjusteres til 2,3% for 2019 samtidig som den ventes å avta til 1,3% i 2021. Den avtakende veksten begrunnes med svakere vekst ute og høyere realrente hjemme, samtidig som at kapasitetsutnyttingen raskere kan komme over til et normalt nivå. Oljeinvesteringene ventes å øke i årene som kommer.

Den underliggende prisveksten er for tiden lavere enn inflasjonsmålet, men med høyere kapasitetsutnyttelse antas lønns- og prisnivå å øke på sikt. Inflasjonsanslaget for kjerneinflasjonen er nedjustert til 1,3% for inneværende år, og 1,5% for 2019 med en antakelse om å nå inflasjonsmålet på 2% i Q4’2021.

Pengemarkedspåslaget i Nibor har vært noe høyere enn anslått i ved forrige rapport, dette trekker rentebanen noe ned. Norges Bank forventer en langsommere nedgang i pengemarkedspåslaget, og venter at Nibor-påslaget kommer til å holde seg på 45 bps ut året (tidligere forventet de 45 bps ut sommeren, deretter et fall til 40 bps). De sier at svingningene i Nibor i stor grad skyldes forhold ved det amerikanske pengemarkedet, og videre at oppgangen i pengemarkedsrentene ved begynnelsen av året bidro til å øke bankenes finansieringskostnader. Det ventes fremover at utlånsrentene til husholdninger og foretak vil oppjusteres gradvis i takt med utviklingen i pengemarkedsrentene.

Norges Bank oppjusterer forventingene til kronen gjennom prognoseperioden, både grunnet forventningene til høyere oljepris, og ved at norske renter kommer gjennomsnittlig raskere opp enn våre europeiske handelspartnere. Med dette indikerer de at norsk økonomi nå tåler en sterkere krone.

Selve rentebeslutningen var som ventet, men med en marginal oppjustering på lengre sikt. Markedsbevegelsene i etterkant av rentemøtet var relativt moderate. Krona styrket seg rundt 5 øre mot både dollar og euro, til USDNOK 8,14 og EURNOK 9,40 totalt ved slutten av arbeidsdagen. Avslutningsvis oppsummerte sentralbanksjef Olsen med følgende: «Utsiktene for norsk økonomi tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten. Usikkerhet om virkningene av en høyere rente taler for å gå varsomt frem. Som i mars tilsier utsiktene og risikobildet samlet sett en gradvis renteoppgang i årene fremover. Det vil bidra til at inflasjonen kommer opp til målet, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav. Dersom styringsrenten ikke økes fremover, kan priser og lønninger skyte fart og prisveksten bli høyere enn målet.»