Markedsoppdatering

Norges Bank har så langt lykkes i arbeidet med å få likviditet ut i markedet. Vi har dermed unngått mislighold ved refinansieringer i kapitalmarkedet. Fortsatt ligger Nibor 3 mnd for høyt fikset, i dag mandag 30.mars 20, på 1,04%. Markedet handler 3 mnd Nibor til 0,77 med start fra midten av juni. Markedet tror dermed at 3 mnd-renten (Nibor 3 mnd) skal falle 0,25 % poeng frem til juli.

I det internasjonale markedet har det vært mangel på USD. I markedet er mye av likevekten for forskjellige markeder avhengig av at det er nok USD som flyter rundt i det globale finansielle systemet. Når kriser inntreffer er det mangel på USD som er en av de første tegnene på ustabilitet. FED har derfor gitt rammer for andre lands sentralbanker til å låne USD for så å låne disse ut til finansinstitusjoner i de enkelte land etter behov, men begrenset av rammen den enkelte sentralbanken har fått med FED. Norges Bank har også fått tilgang til USD, og gjorde et USD utlån til norske banker med start mandag 30/3. Det er derfor et håp om at dette skal medføre at Nibor kan falle ned mot Norges Banks styringsrente nå sentralbanken tilfører både i USD og norske kroner. Utviklingen i Nibor denne uken vil gi svaret på nettopp det.

Kredittmarginer på lån til kommune kommer videre ned fra en topp rundt 19. og 20. mars. Nibor har også kommet sakte ned fra denne toppen, men lengre swapper, fra 5 år og oppover har steget. Nivåer for lån med fastrente er mer eller mindre uforandret for løpetider fra 5 år til 10 år.

Kronekursen og nivået på krona handelsvektet har aldri vært svakere enn under denne krisen. Dette er et komplekst område, og kan mest sannsynlig deles i to hovedfaktorer:

1. Krona har svekket seg jevnt i noen år før krisen. Dette skyldes mest sannsynlig at Norge ikke har mange bein å stå på utenom olje for valutainntekter. Kort fortalt er det flere som vil selge kroner enn som vil kjøpe. Når dette er vedvarende over tid vil valutakursen svekkes. I Norge importerer vi det meste av det vi forbruker, mens vår største eksportvare har falt i volum, derfor svekkes kronekursen. Mange har sagt gjennom denne svekkelsen at det er umulig å spå kronekursen, og dermed får ikke denne svekkelsen noe spesielt fokus fra dag til dag. Jeg mener det er en feilslutning, og at vi i stedet bør stille spørsmålet hva er det den svake kronekursen forsøker å fortelle oss. Jeg er redd svaret er som beskrevet over, frem til vi får bedre balanse mellom eksport og import vil vi ha, og muligens fortsatt få en svak/ svakere kronekurs.
2. Det har blusset opp krangel mellom særlig Saudi-Arabia og Russland om kutt i oljeproduksjonen etter koronaskrisen kom, dvs tilpasse produksjonen til fallet i etterspørselen. Dette har Saudi-Arabia nektet å være med på, dermed har oljeprisen stupt, og vi blir dratt med ytterligere i form av svekket kronekurs.

Skulle det ikke dukke opp vesentlige nye faktorer rundt koronaviruset vil vi nok se en videre nedgang i kredittmarginene, men at vi mest sannsynlig stopper høyere enn nivåene vi så før krisen. Renteswappene som danner grunnlaget for fastrenter vil også kunne følge samme mønster, men lengre løpetider kan prise inn at vi kommer tilbake til mer normale tider og at rentenivåene etter krisen skal komme opp igjen. Det betyr at rentekurven kan bli brattere enn vi har vært vant med det siste året. Brattere kurve betyr at lengre løpetider særlig over 5 år vil kunne ligge vesentlige over løpetider opp til 5 år.

Det er veldig mye usikkerhet rundt hva som vil skje. Mye er avhengig av hvor lang tid dette tar, og hvordan regningen skal gjøres opp når vi får kontroll på situasjonen. Det må da komme et etterspill om hvordan dette skal finansieres. Hva som blir løsningen på dette vil komme til å få følger for rentekurven, og nivået på denne.

Vi vil selvfølgelig komme med betraktinger om hva vi ser, og hvordan markedet reagerer videre fremover på jevnlig basis gjennom kundebrev og webinarer. Følg med!