Hopp til hovedinnhold

Hva er bærekraftig gjeld?

I en kronikk i Kommunal Rapport redegjorde utlånsdirektør, Lars Strøm Prestvik, nærmere for hva KBN er opptatt av i våre kredittvurderinger og hva som er viktig i spørsmålet om hvorvidt gjelda er bærekraftig eller ikke. Les mer her

03.05.2021 / Redaktør: Lars Strøm Prestvik / Nyheter

Det har de siste 10 årene vært et høyt investeringsnivå rundt i Kommune-Norge og bare siden 2015 har gjelden økt med 50 prosent. Forholdet mellom netto lånegjeld og brutto inntekter er samlet på vei mot å bli 1:1. En periode med sterk befolkningsvekst ga behov for både nye skoler og barnehager. Det er økende investeringer innenfor vann og avløp og kommunene ruster seg til et økende antall pleietrengende eldre. Hvordan skal den økonomiske bærekraften ivaretas fremover når befolkningsveksten uteblir, renten på gjelda går opp og det blir færre skattebetalere per pensjonist?

Strukturendringer både innen skole og omsorg vil være nødvendige grep mange steder. at Når nye skoler bygges som følge av nye skolestrukturer blir det ofte penger å spare på å få en mer tidsriktig og effektiv eiendomsmasse. Arealeffektive, multifunksjonelle og ikke minst energi- og klimaeffektive bygg må være den nye standarden blant annet for å redusere kostnadene i driften.

Et tiår med lavt rentenivå  har vært et gode for norske kommuner. Det har vært mulig å gjennomføre prosjekter og realisere politiske ambisjoner i et større omfang enn med et vesentlig høyere rentenivå. Flere gamle skolebygg er rustet opp, mange kommuner er bedre forberedt på flere pleietrengende eldre, og organisert barne- og ungdomsidrett har fått et bedre tilbud gjennom flere idrettshaller, for å nevne noe. Statlige insentiver har også bidratt til gjeldsvekst, blant annet gjennom investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem.

KBN kredittvurderer årlig alle kommuner og fokuserer på netto driftsresultat, størrelse på disposisjonsfond og gjeldsgrad, både siste års resultater og utvikling over tid. Sett fra sektorens største långiver er hovedinntrykket at til tross for høyere gjeld er kredittverdigheten vesentlig bedret og stort sett god. Økte disposisjonsfond og i hovedsak gode, eller i hvert fall tilstrekkelige, økonomiske resultater de siste årene er fasiten. Det er nå svært få tilfeller av kommuner hvor vi aktivt vurderer forespørsler fra sak til sak grunnet lav kredittvurdering og antallet er vesentlig redusert færre siden 2015.

Faren i tiden fremover er et høyt investeringsnivå og en tilhørende sterk gjeldsvekst samtidig som rentenivået raskt øker. Norges Bank har kommunisert at de vil begynne å sette opp renta, enten sent i år eller tidlig i 2022. Selv om ingen forventer en rask renteoppgang, vil mange kommuner likevel i løpet av 2-3 år få doblet sine rentekostnader. Bruk av fastrente kan gi forutsigbarhet og dempe effekten av raske renteoppganger. Men heller ikke dette kommer uten en kostnad. De siste 20 årene har en måttet betale vesentlig mer i rentekostnader ved å benytte fastrenter i forhold til flytende rente.

Bærekraften blir satt under press når kommunene må innarbeide en betydelig økning i rentekostnadene uten at dette går utover tjenestetilbudet. Vår erfaring er at en stresstest på effekten av en renteoppgang på to eller tre prosent kan være en god indikator på evnen til å håndtere gjeldsnivået uten dramatiske kutt i tjenestetilbudet.

Bærekraften blir også satt under press når det samlede rente- og avdragsnivået blir en klar begrensning for fremtidig handlefrihet. Når gjeldsnivået allerede er høyt vil et høyt investeringsnivå og tilhørende gjeldsvekst i én kommunestyreperiode utvilsomt begrense kommende kommunestyrers handlingsrom.

Høy gjeld kombinert med helt marginale disposisjonsfond og vedvarende svake økonomiske resultater er en utfordrende kombinasjon. Denne sammensetningen gir et vanskeligere utgangspunkt for å håndtere økte rentekostnader. Kommuner med nedgang i befolkningen har også et mer krevende utgangspunkt for å håndtere en høy gjeldsgrad sammenlignet med vekstkommuner.

I KBN slår vi et slag for finansielle måltall som gode styringsmål. Egenkapitalandel på investeringer er et godt måltall for å sikre at selv med et høyt investeringsnivå så vil gjeldsgraden ikke skyte i taket. Et høyt investeringsnivå bør dermed også legge premisser for nivå på netto driftsresultat.

Vi tror ikke investeringsbølgen er over, det er fortsatt store investeringsbehov spesielt innenfor pleie og omsorg, og vann og avløp. Gjeldsveksten vil sannsynligvis fortsette, selv om vi tror hastigheten vil avta. Kommuneøkonomien må forventes å bli trangere i årene som kommer, det vil bli enda tøffere prioriteringer som må gjøres. Bærekraft i flere betydninger er på dagsorden og kommunene har et definert ansvar i kommuneloven for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lengre sikt.