Budsjettrenter 2025–2030
Renteforventningene for perioden 2025–2030 er i tråd med Norges Banks rentebane som antyder en jevn nedgang i styringsrenten frem mot 2028.
Makroøkonomiske vurderinger og implikasjoner for kommunal sektor
Markedsprisingen støtter bildet om jevn nedgang i styringsrenten de neste årene. Likevel må det understrekes at betydelig usikkerhet preger det globale økonomiske landskapet. Geopolitiske spenninger, svingninger i råvarepriser og endringer i pengepolitikken i store økonomier som USA og eurosonen kan ha direkte innvirkning på norske renter.
Forventet budsjettrente 2026-2030
Per 21. september 2025
| År | 3 mnd NIBOR | Tillegg | Forventet rente |
| 2026 | 3,97 | 0,70 | 4,67 |
| 2027 | 3,81 | 0,70 | 4,51 |
| 2028 | 3,78 | 0,70 | 4,48 |
| 2029 | 3,78 | 0,70 | 4,48 |
| 2030 | 3,77 | 0,70 | 4,47 |
Vi har lagt bak oss en periode med omfattende pengepolitisk innstramming, der Norges Bank gjennomførte fjorten rentehevinger i perioden 2021 - 2023. Vi er nå i en ny fase i norsk økonomi, preget av en gradvis rentenedgang. Ved rentekuttet nå i september 2025 signaliserte Sentralbanken at videre nedjusteringer vil skje i et moderat tempo, med én reduksjon på 0,25 prosentpoeng per år frem til 2028. Dette innebærer en forventet styringsrente på 3,25 prosent ved utgangen av prognoseperioden.
Den makroøkonomiske situasjonen i Norge kjennetegnes i dag av avtagende inflasjon, moderat økonomisk vekst og fortsatt høy kapasitetsutnyttelse. Oljeinvesteringene, som nå har stabilisert seg etter et betydelig fall i 2023, bidrar igjen positivt til BNP-veksten. Samtidig har husholdningenes konsum og boliginvesteringer vist tegn til stagnasjon, noe som indikerer en mer balansert vekstprofil.
I vurderingen av budsjettrenter må det tas hensyn til at ulike faktorer påvirker korte og lange renter. Korte renter, typisk med løpetid under to år, er nært knyttet til Norges Banks styringsrente og reagerer raskt på endringer i pengepolitikken. Lange renter, derimot, reflekterer forventninger om fremtidig inflasjon og økonomisk vekst, og er i større grad påvirket av internasjonale forhold. I en globalisert kapitalstruktur tenderer lange renter til å bevege seg synkront på tvers av økonomier, noe som gjør utviklingen i våre handelspartneres styringsrenter særlig relevant.
Dersom amerikanske myndigheter skulle velge en mer aggressiv rentenedgang enn det som ligger til grunn i dagens rentekurve, kan dette skape rom for lavere renter også i Norge. Slike endringer vil kunne påvirke budsjettrenter i kommunal sektor, og bør derfor inngå som en del av risikovurderingen i økonomiplanarbeidet.
Gitt den betydelige usikkerheten knyttet til videre renteutvikling, anbefales det at budsjettrenter behandles eksplisitt i underlaget til kommunale og fylkeskommunale budsjetter. Dette gjelder både ved fremleggelse og ved politisk behandling. En transparent og faglig forankret tilnærming til budsjettrenter vil styrke den økonomiske planleggingen og bidra til økt robusthet i møte med et uforutsigbart rentemarked.
KDD offentliggjorde endringer i selvkostforskriften 19. september 2025 hvor selvkostrente fra og med 2026 er endret til NIBOR 3 mnd. pluss 0,7 prosent i påslag. KBN anbefaler dermed at selvkostrenten budsjetteres å være lik foreslått budsjettrente.
