Endring av avskrivingstider og ny kalkylerente for selvkost

Endringene trer i kraft fra 1. januar 2026 og skal gjelde fra og med budsjett- og regnskapsåret 2026. Målet er å gi mer realistiske beregninger av kostnader og redusere gebyrpresset for innbyggerne.

Endringen kan potensielt få stor betydning for kommunenes regnskap, budsjett og gjeldsforvaltning. I KBN opplever vi varierende grad av oppmerksomhet rundt hele tematikken, men at anslag på forlengede avskrivninger i stor grad er innarbeidet i grunnlaget for gebyrsatsene for 2026.

Se selvkostforskriften på Lovdata

Ny kalkylerente

En sentral endring gjelder kalkylerenten som brukes i beregning av selvkost. Tidligere var denne basert på 5-årig swaprente pluss 0,5 prosentpoeng. Fra 2026 endres den til 3-måneders NIBOR pluss 0,7 prosentpoeng. Dette gir en kalkylerente som er nærmere faktiske rentekostnader for sektoren sammenlignet med tidligere.

En kalkylerente knyttet mot 3-måneders NIBOR bidrar også til å redusere renterisikoen mellom kalkylerenten og faktiske rentekostnader. Kommunene får dermed bedre samsvar mot reelle lånebetingelser, og innbyggerne får gebyrer som i større grad reflekterer faktiske rentekostnader. Endringen trer i kraft fra 01.01.2026 slik at selvkostgebyrer for 2026 må beregnes med utgangspunkt i ny kalkylerente.

Økt avskrivningstid – fra 40 til inntil 80 år

En av de mest omfattende endringene gjelder maksimal avskrivningstid for ledningsnett. Tidligere var grensen 40 år, men nå økes den til 80 år. Dette vil da gjelde alle nye anlegg, men kommunene skal revurdere og eventuelt forlenge avdragstiden av investeringer foretatt i 2025 og tidligere.

For anlegg som forbrenningsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng er det ingen endring av avskrivingstiden, som fortsatt er 40 år, men kommunene skal revurdere og eventuelt forlenge avdragstiden av slike investeringer gjennomført i 2019 og tidligere. I 2019 ble avskrivingstiden for denne type anlegg økt fra 20 til 40 år.

Dette innebærer at investeringer kan fordeles over en lengre periode, noe som gir lavere årlige avskrivningskostnader og dermed lavere gebyrer for abonnentene. Det presiseres at avskrivningstiden fortsatt skal fastsettes ut fra reell utnyttbar levetid for det enkelte anleggsmiddelet, ikke automatisk settes til maksimum.

Arbeidet med å gå gjennom anleggsregisteret og gjøre vurderinger i tråd med nye avskrivingsregler, vil for mange kommuner kreve betydelig innsats i 2026.

Endret avskrivingstid og påvirkning på årlige avdrag

Forlenget avskrivningstid kan også påvirke årlige avdrag og dermed påvirke kommunens eksisterende finansieringsstruktur. Kommuneloven §14-18 setter rammene for forholdet mellom avskrivninger og avdrag. Avdragene skal samlet være minst lik størrelsen på kommunens avskrivninger. Dersom avskrivningstiden økes til opp mot 80 år, må kommuner som benytter minimumsavdrag redusere sine årlige avdrag for å opprettholde dette prinsippet . Dette kan innebære å forlenge løpetiden på hele eller utvalgte deler av låneporteføljen.

Konsekvenser av å ikke vurdere endringer i samlede avdrag

Å opprettholde nåværende årlige avdrag vil samlet være mest lønnsomt ved at gjeld blir nedbetalt raskere enn hva det nå åpnes for. Dette gir imidlertid noen konsekvenser for hver enkelt kommune:

- Likviditetsutfordringer: uten tilpasninger i avdrag vil kommunen fortsatt betjene lånene i tråd med opprinnelig nedbetalingsplan, selv om inntektene fra gebyrer reduseres. Over tid vil det bygges opp en ubalanse mellom inntekter og avdragene som må håndteres ved tilgjengelig likviditet.

Konsekvenser på netto driftsresultat - ved ikke tilpasse avdragene til reduserte inntekter vil driftsresultatet få en tilsvarende svekkelse. Dette blir det samme som å ha høyere årlige avdrag enn minimumsavdrag og dermed et svakere driftsresultat enn ved minimumsavdrag.

Hva bør kommunene gjøre:

1. I etterkant av årsoppgjøret for 2025 gjennomgå anleggsregisteret for å finne faktisk utnyttbar levetid på anleggsmidlene og riktige avskrivninger. Underlaget vil gi grunnlag for å beregne en samlet sum av lån hvor avdrag kan forlenges og en vektet ny avdragstid
   
   
2. Ta et valg  - skal avdragene reduseres eller ikke?
   
   
3. For kommuner som helt eller delvis bruker avdragsfrie lån kan nåværende praksis i stor grad videreføres, men med noe mindre avdrag på lån som kommer til forfall i løpet av året. For kommuner med en gjeldsportefølje helt eller delvis med avdragsbaserte lån er det nødvendig å lage en strategi for hvordan reduserte avdrag skal oppnås. En vil ha flere valg:
   
   
   • Refinansiere eller forlenge store deler av nåværende låneportefølje for samlet oppnå tilstrekkelig avdragsreduksjon. I KBN tror vi det innebærer forlengelser på  3-5 år, avhengig av hvor stor andel av porteføljen som forlenges og omfanget av identifiserte VA-investeringer.
   • Skille ut eget lån knyttet opp mot VA-investeringene som kartlegges og med en løpetid i tråd med den vektede løpetiden som er identifisert. I KBN tror vi at dette for de fleste vil innebære løpetid på 60 - 70 år.
   • Kun øke avdragstiden på nye lån med mål om å oppnå tilstrekkelig avdragsreduksjon for hele gjeldsporteføljen. Dette vil antakelig medføre svært lange løpetider og det kan være usikkert om denne løsningen vil være tilstrekkelig.

Konsekvenser for Finansreglementet og fullmakter

Dersom finansreglementet inneholder regler om maksimal løpetid på lån, eller bestemmelser om løpetid på nye lån, bør disse revideres slik at kommunen kan velge lengre løpetid dersom behovet oppstår. Ved endringer eller refinansieringer av løpende lån, kan det være en fordel at slik fullmakt er delegert til økonomisjef eller kommunedirektør for en effektiv saksbehandling.

Hva kan KBN bidra med?

Vi i KBN diskuterer gjerne alternativene med dere for å finne løsninger som er tilpasset den strategien hver enkelt kommune mener passer best ut fra eget behov.

I KBN vil vi fra 2026 tilby lån med løpetid inntil 80 år. Dette vil være våre avdragsprodukter med flytende rente og vi tilpasser løsningen til hver enkelt kundes behov.