Hvor går verden og rentene herfra?

Kommentar av Tom Pehrsen, senior makroøkonom, 7. mars 2025

Et tilbakeblikk

Omorganiseringen begynte med Trumps tollkrig, som startet i 2018 med innføringen av høye tollsatser på stål og aluminium som en del av hans "America First"-politikk. Denne politikken var basert på oppfatningen om at USAs vekstmodell de siste tiårene ikke lenger tjente landets interesser. Innføringen av disse tollsatsene utløste en global handelskrig, da andre land, inkludert Kina og EU, svarte med egne tollsatser på amerikanske varer. Tollkrigen var et forsøk på å redusere USAs handelsunderskudd og øke tollinntektene for å håndtere statsgjelden.

En sterkere dollar, som følge av tollene, gjorde importerte varer billigere og amerikanske eksportvarer dyrere, noe som påvirket USAs eksport negativt. Den amerikanske dollaren fungerer også som verdens reservevaluta, noe som betyr at mange land holder store mengder dollar i sine valutareserver. Dette har styrket dollaren og gjort amerikanske varer dyrere for andre land, mens varer fra konkurrentland har blitt billigere.

Endring av den økonomiske modellen

For USA er det nå, ifølge Trump, viktig å endre den økonomiske modellen, ettersom budsjettunderskuddet er rundt 6 prosent av BNP og statsgjelden cirka 125 prosent av BNP. USA bruker nå mer penger på å betale renter enn de bruker på forsvar. Ved å redusere statens utgifter og øke produktiviteten håper Trump-administrasjonen å kunne snu den økonomiske utviklingen i en mer bærekraftig retning.

Trump viderefører nå handelskrigen han startet tilbake i 2018 ved å innføre tollsatser mot alle land i verden gjeldene fra første uke i april.

Ulik reaksjon på tollsatsene

Handelspartnerne til USA har reagert ulikt på tollsatsene. Kina har varslet mottiltak, Vietnam har gått med på å senke sine tollsatser mot USA. EU har ennå ikke kommet med et tilsvar. Det er tydelig at Trumps kunngjøring blir tatt på alvor, men resultatet av denne handelskrigen er fortsatt veldig usikker.

Fallende renter 

Den amerikanske sentralbanken har uttrykt bekymring for at prisene vil stige samtidig som økonomisk vekst avtar, noe som kan føre til at rentene forblir uendret en periode. Frykten for resesjon har resultert i fallende renter både i USA og Norge.

Samtidig er det fortsatt betydelig risiko for inflasjon på grunn av prisendringer i nesten all global handel. Det er stor usikkerhet rundt hvordan disse prisøkningene vil utvikle seg, og det vil ta tid å observere hvordan andre land reagerer og hvor mye av de økte tollavgiftene som vil bli overført til kundene.

Uro i markedene

De to dagene etter kunngjøringen har det vært betydelig uro i markedene, med fall i aksjekurser over store deler av verden. I USA har aksjekursene falt over 20 prosent siden toppen i februar. Rentene i USA har falt kraftig, med en nedgang på opptil 0,75 prosentpoeng. Den amerikanske dollaren har svekket seg betydelig, og gullprisen har nådd nye rekordhøyder. Fallet og reprising av globale aksjer kan en kort summert si gir en pekepinn på at forbrukere i hele verden vil få lavere kjøpekraft i og med at priser på varene vi kjøper øker i pris og lønningene ikke øker tilsvarende.

Norge har hatt samme forløp innen aksjer og renter, se graf 1, men ikke så kraftig ned som i USA. Vi kan forvente veldig store kursendringer i en god stund fremover i alle finansielle markeder.

Verdien av oljefondet har gått kraftig ned. Skulle dette fortsette vil det kunne medføre problemer for hvor mye regjeringen kan ta ut av fondet for å dekke inn underskuddet på statsbudsjettet.

Reduserte inntekter for eksportnæringen

En annen viktig faktor er at dersom Trumps politikk fører til reduserte inntekter for eksportnæringen, vil dette kunne begrense deres evne til å tilby reallønnsvekst til sine ansatte. I henhold til frontfagsmodellen vil dette også sette en lavere ramme for lønnsoppgjørene til resten av landets arbeidstakere.

Økt opplåning i statsgjeld

Vi ser for øyeblikket en kombinasjon av økt opplåning i statsgjeld i den vestlige verden, som hovedsakelig er rettet mot forsvarsutgifter. Dette har drevet opp kredittpremiene for statsgjeld. Hvordan dette vil utvikle seg videre er vanskelig å forutsi, ettersom mange investorer nå søker trygge havner ved å kjøpe nettopp statsgjeld. Det er uansett uomtvistelig at gjeldsgraden i land i den vestlige verden vil gå opp, og det trekker under normale omstendigheter kredittmarginen opp.

Fire mulige scenarier for renteendringer for kommuner og fylkeskommuner

Situasjonen er nå svært usikker, og mye kan skje. Nedenfor er fire mulige scenarier for renteendringer for kommuner og fylkeskommuner, selv om andre muligheter også kan oppstå, og det er utfordrende å forutsi hvilke som vil inntreffe.

1. Rentene faller på grunn av fare for lavere vekst, men samtidig kan kredittpremiene i markedene øke på grunn av økt konkursfare. Dette kan resultere i omtrent samme rentenivå som vi ser i dag.
2. Inflasjonen stiger betydelig, og sentralbankene må øke styringsrentene for å nå inflasjonsmålene. Dette kan skje samtidig med fallende vekst og økt konkursfare, noe som kan øke kredittpremiene og resultere i høyere lånerenter.
3. Globaliseringen reverseres fullstendig, og veksten faller så mye at inflasjonen også reduseres. Styringsrentene vil da måtte senkes betydelig, mens kredittpremiene kan forbli uendret eller øke fra dagens nivå. Dette kan føre til lavere flytende rente.
4. Veksten faller signifikant, kredittmarginene øker tydelig mens inflasjonene stiger -> stagflasjon, men sentralbankene velger å se inflasjonen som en forbigående faktor og senker rentene. Ser ut til at markedene priser dette scenariet nå. Markedene vil helt garantert fortsette å være veldig usikre i en god stund fremover, det er det eneste sikre vi kan si om den tiden vi er i.

Markedene vil helt garantert fortsette å være veldig usikre i en god stund fremover, det er det eneste sikre vi kan si om den tiden vi er i.

Graf 1, norsk 5-års swaprente

Graf 2, forventet utvikling i 3 mnd Nibor