Mulige renteøkninger og konsekvenser for budsjettrenter for 2026
Forventningene til styringsrenten fremover står nå i stor kontrast til forventningene høsten 2025.
Hovedinntrykket i skrivende stund er at Norges Bank vil øke styringsrenten med 0,25 prosentpoeng allerede på rentemøte i mai eller på rentemøte i juni. I tillegg forventes det også ytterligere en økning på 0,25 prosentpoeng før utgangen av 2026.
Dette står i stor kontrast til forventningene høsten 2025, hvor det forelå klare forventninger om rentekutt fra Norges Bank, med opptil tre kutt i løpet av 2026. Dermed har vi nå en situasjon med en økende differanse mellom opprinnelig budsjetterte flytende renter og hva som nå er en oppdatert prognose for året samt påfølgende år.
Anslag for hvor mye budsjettrentene har økt siste halvåret
I tabellen under ser vi anslag for hvor mye budsjettrentene har økt de siste seks månedene. Sammenligningen er gjort mellom budsjettrentene sendt ut i september 2025 og oppdaterte beregninger per 15. april 2026.
| År | Budsjettrente september 2025 | Budsjettrente 15.04.2026 | Enring (prosentpoeng) |
| 2026 | 4,67 | 5,43 | 0,76 |
| 2027 | 4,51 | 5,32 | 0,81 |
| 2028 | 4,48 | 4,97 | 0,49 |
| 2029 | 4,48 | 4,80 | 0,32 |
| 2030 | 4,47 | 4,74 | 0,27 |
Urolig verden gir høyere renter ute – og hjemme
Den internasjonale situasjonen har blitt mer usikker siden høsten 2025. Geopolitiske spenninger, særlig i Midtøsten, har økt risikoen for høyere energipriser og nye forstyrrelser i globale forsyningskjeder. Dette har bidratt til at inflasjonen ute i verden vurderes som mer seiglivet enn tidligere antatt.
Som følge av dette er forventningene om raske rentekutt i USA og Europa blitt skjøvet lenger frem i tid. For Norge, som er en liten og åpen økonomi, betyr dette at internasjonale renter i større grad smitter over på norske pengemarkedsrenter, inkludert Nibor.
Norsk økonomi har holdt seg sterkere enn ventet
Utviklingen i norsk økonomi har samtidig vært mer robust enn mange la til grunn høsten 2025. Inflasjonen har ikke avtatt som forventet – særlig innen tjenester og andre innenlandske kostnader har derimot økt. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, med lav ledighet og god lønnsvekst. Lønnsoppgjøret som er til dels i havn viser litt høyere lønnsvekst enn det mange forventet. Norges Bank har advart om at dette isolert sett kan gi høyere renter.
I sum har derfor rentemarkedet nå lagt til grunn at Norges Bank må øke styringsrentene framover, kanskje allerede i mai siden faren for lønns- og prisspiral nå medfører at jobben med å nå inflasjonsmålet på 2 prosent ikke er forenlig med nåværende styringsrente på 4 prosent.
Sterkere krone bidrar til lavere prisvekst
Kronekursen har styrket seg noe det siste året. En sterkere krone bidrar til lavere priser på importerte varer, som fører til dempet prisvekst og trekker isolert sett inflasjonen ned. Effekten kommer gradvis og veier foreløpig ikke fullt ut opp for høyt kostnads- og lønnspress innenlands.
Konsekvenser for kommunenes budsjettrenter
Når både internasjonale og innenlandske forhold peker i retning av høyere renter, slår dette direkte ut i anbefalte budsjettrenter beregnet fra markedsrentene. Markedet har endret oppfatning fra rentekutt fra Norges Bank fra et forvent kutt på 0,75 prosentpoeng gjennom 2026 til i stedet at styringsrenten skal økes med potensielt 0,5 prosentpoeng i løpet av 2026.
Dette er en kraftig endring i renteforventningene og vil kunne få tydelige og til dels dramatiske følger for en del kommuner når de reviderer budsjettene sine fremover. Kommuner og fylkeskommuner bør derfor legge til grunn at rentenivået kan bli både høyere og mer usikkert fremover enn tidligere antatt. Nå kan det bli naturlig med 1 prosents utfallsrom på rentene som standard beregning i rapporteringen til kommunestyrene. Dette vil være naturlig å gjøre til vi ser avklaring på særlig krigen USA/ Israel-Iran. Videre vil vi anbefale at stresstest nå blir beregnet ut fra en økning i rentene i størrelsesorden 2-3 prosentpoeng over forventet rentenivå i dagens marked.