Rentekommentar: Vil krigen mellom Iran og USA/Israel gi renteoppgang i Norge?

Kommentar av Tom Pehrsen, senior rente- og makrostrateg

Igjen ser vi en alvorlig krig i Midtøsten. Det betyr store menneskelige lidelser, det må vi ha med oss når vi prøver å se på de økonomiske utslagene av situasjonen. Konflikter i denne regionen generelt, og spesielt en krig mellom Iran og USA/Israel får konsekvenser for hele hele verdensøkonomien – og dermed også oss her hjemme.

En blokade av Hormuzstredet, en av de viktigste rutene for olje og gass, ga umiddelbart høyere olje og gasspriser. Hvordan dette utvikler seg videre er helt avgjørende for hvor store konsekvenser krigen vil få. Energiprisene som nå skyter i været drar med seg inflasjon og økte kostnader i hele økonomien. Som følge av dette øker presset på sentralbankene for å holde rentene høye for få inflasjon ned til målet på 2 prosent.

Hva kan skje med rentene i Norge?

Norges Bank har styringsrenten på 4 prosent. Under normale omstendigheter ville vi hatt gode muligheter for rentekutt i løpet av 2026, men med dagens usikkerhet og energipriser kan rentene bli liggende høyt lenger enn planlagt – og i verste fall må de opp igjen. Markedsrentene har siden krigen startet gått opp rundt 0,25 prosentpoeng for løpetider over 5 år.

Tre rentescenarioer for Norge

Scenario 1: Kort krig (1–3 måneder)

• Energi: Hormuzstredet åpnes raskt og oljeprisene faller tilbake.
• Inflasjon: Påvirkningen globalt og i Norge blir relativt kortvarig.
• Renter: Styringsrenten kan holdes i ro og rentekutt kan fortsatt være mulig senere i 2026.

Scenario 2: Mellomlang krig (3–12 måneder)

• Energi: Forstyrrelsene vedvarer og oljeprisene holder seg høye.
• Inflasjon: Energiprisene fortsetter å gi press på inflasjonen.
• Renter: Rentekutt skyves langt ut i tid og renten kan måtte holdes høy lenge.

Scenario 3: Langvarig krig (1–3 år eller mer)

• Energi: Store volumer olje og gass forblir ute av markedet.
• Inflasjon: Risiko for stagflasjon – høy inflasjon og lav vekst.
• Renter: Norges Bank kan bli tvunget til å holde renten høy i flere år fremover.

Kronekursen – og hva den betyr for inflasjonen i Norge under disse omstendighetene

Når olje- og gassprisene stiger kan kronen styrke seg. Det gjør import billigere og demper inflasjonen noe, men dette gjelder hovedsakelig vanlige varer og ikke energidrevet inflasjon. Skal kronen virkelig ta ned inflasjonen alene må kronen styrke seg kraftig – og det vil igjen ramme eksportindustrien i Norge hardt.

Oppsummert

Lengden på krigen avgjør hvor lenge energimarkedene blir forstyrret.

• Jo lenger konflikten varer, jo lenger må rentene holdes oppe og eventuelt økes.
• En sterkere krone demper noe importert inflasjon, men ikke energidrevet inflasjon.
• Kort krig: Rentekutt i 2026 fortsatt ikke umulig, men virker nå helt utelukket.
• Mellomlang krig: Rentekutt utsettes, dagens rente fortsetter – økt sannsynlighet for renteøkning.
• Langvarig krig: Risiko for flere år med høyere styringsrente.

Hvor hardt økonomien her hjemme rammes i form av konkurser og arbeidsledighet vil også spille inn. Sentralbanken kan ikke sette renten så høyt at økonomien knekkes helt, men vi har nå beveget oss inn i noe jeg har advart om en god stund: Stagflasjon. Det er det verste scenarioet for både husholdninger, bedrifter og sentralbanker. I en slik situasjon vil styringsrenten være ekstremt vanskelig å forutse.

Ta kontakt om dere ønsker en gjennomgang av deres gjeldsportefølje for å se om det er noen kortsiktige eller langsiktige justeringer som kan gjøres for å gjøre porteføljen mer robust.