EUs taksonomi

Taksonomien er EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Bakteppet er både et sterkt behov for å styre kapital i retning av bærekraftige aktiviteter for å få fart på omstillingen, samt en stadig økning i grønnvasking og ulike definisjoner og merkelapper innenfor bærekraft.

Med taksonomien ønsker EU-kommisjonen en gang for alle å skape en konkret og omforent definisjon av hva som skal til for at en aktivitet kan regnes som bærekraftig, slik at både investorer og forbrukere kan være sikre.

Taksonomien er bygd opp rundt seks miljømål: 

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

For at en aktivitet skal regnes som bærekraftig i henhold til taksonomien må det bevises at den bidrar positivt til minst ett av målene over. Hvordan man bidrar positivt er ikke opp til en selv å definere – man må oppfylle såkalte tekniske screeningkriterier beskrevet i taksonomien.

For eksempel: et tiltak som endrer et elveløp slik at boligområder ikke overflømmes kan være positivt fra et klimatilpasningsperspektiv.

Men tiltaket vil ikke være bærekraftig etter taksonomien dersom det samme tiltaket skader levevilkår for fisk, eller dersom arbeidet er gjort i strid med grunnleggende bestemmelser for arbeidsmiljø.

Det er ofte Do No Significant Harm (DNSH)-kriteriene det er vanskeligst å bevise at investeringen etterlever. For eksempel, kravet for at et nybygg skal bidra positivt til begrensning av klimaendringer er at det bruker ti prosent mindre energi enn forskriftskravet.

Blant DNSH-kravene finner vi imidlertid også detaljerte krav til risikoanalyser, materialgjenvinningsgrad fra byggeplassen og vannforbruk i dusjer, klosetter og urinaler.

Taksonomien er strukturert med bakgrunn i NACE-systemet som klassifiserer ulike næringer. Dette er for å bygge på eksisterende definisjoner som er felles i Europa. Det kan imidlertid i noen tilfeller være krevende å navigere i taksonomien ettersom det ikke nødvendigvis er et 1:1-forhold mellom et (kommunalt) prosjekt og en økonomisk aktivitet slik den er avgrenset i taksonomien.

Den er heller ikke komplett – EUs ekspertgruppe har startet med de mest utslippsintensive aktivitetene - så man vil ikke finne kriterier for alle mulige aktiviteter.

Institusjoner som tilbyr grønn finansiering, som KBN, kan tenkes å justere sine kriterier og dokumentasjonskrav for å oppnå økt grad av samsvar med taksonomien.

Innovasjon Norges kriterier for grønne vekstlån er tilpasset taksonomien.

Sertifiserings- og merkeordninger kommuner og fylkeskommuner benytter kan tenkes å justere sine krav for å bedre passe med taksonomien. For eksempel er BREEAM 6.0 og Svanemerket for nybygg tilpasset taksonomien.

Taksonomien kan være et nyttig verktøy i utformingen av anbud og kravspesifikasjoner, f.eks. innenfor transport og VAR.

Avhengig av sektor og størrelse kan lokalt næringsliv, særlig eksportbedrifter til EU, møte økende krav og forventninger til hvordan deres aktiviteter står seg mot taksonomien. Her vil de som er tidlig ute med å tilpasse seg og å rapportere trolig få et konkurransefortrinn.

Dersom en bedrift vurderer å etablere seg i en kommune, og ønsker å være taksonomitilpasset, kan taksonomien dukke opp i samtaler om tomtevalg og regulering. For nybygg stilles det nemlig krav til at disse ikke kan bygges på tomter definert som jordbruksareal, dyrket mark, skog, eller areal med identifisert høy biodiversitetsverdi eller habitat for truede arter.

Det er mulig at lokale bedrifter blir avhengig av godt samarbeid med kommunen for å lykkes med å ta i bruk taksonomien. Under kriteriene for å ikke gjøre vesentlig skade refereres det ofte til risiko- og sårbarhetsanalyser (for eksempel under kriteriene for brannvern eller flomforebygging), som i Norge er forvaltet av kommunene og fylkeskommunene.

 EU har signalisert at flere av deres programmer i større eller mindre grad skal kobles opp mot taksonomien. Dette kan dreie seg om kriterier for å få støtte, eller rapportering på miljøeffekt av prosjektstøtte.

For eksempel vil det legges inn referanser til DNSH-prinsippet i søknadsskjemaet for flere forskningsfelter under forskningsprogrammet Horizon Europe 2021-2027, og InvestEU, EUs program for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nyskapende og bærekraftig næringsliv, legger opp til en «Sustainability proofing» som i stor grad baserer seg på taksonomien.