Hopp til hovedinnhold

Internasjonal klimapolitikk

Klimatoppmøte, bærekraftsmål, Parisavtalen. Hva er de viktigste bidragene til FN på klimaområdet, og er det noen svakheter med dette regimet?

EUs Green Deal

Den europeiske Green Deal er EU-kommisjonens ambisiøse og overgripende plan for å omforme den europeiske økonomien fra en høy- til en lavkarbonøkonomi, uten at levestandard eller velstand reduseres. På norsk er det vanlig å omtale planen som «EUs grønne giv». Målet med Green Deal er å i 2050 ende opp med et EU som har netto nullutslipp (det vil si at summen av klimagassutslipp og fangst av klimagasser blir null) samtidig som man har en konkurransedyktig økonomi og økonomisk vekst [Bjartnes, Michelsen og Øvrebø, 2020]. Det er altså snakk om å kombinere klimapolitikk med omstilling av økonomien, en vanskelig oppgave som har blitt beskrevet som Europas «månelanding».

Planen omfatter mange sektorer, inkludert konstruksjon, biomangfold, energi, transport og mat.

graf klimagassutslipp verden

Figuren viser utslipp av CO2 fordelt på utslippskilder, verdensdeler og land. Tallene er fra 2014, men det er liten grunn til å tro at det ser veldig annerledes ut i dag. Grunnen til at Norge ikke er med på oversikten (på tross av at vi er en stor olje- og gassaktør) skyldes at selve forbrenningen av petroleumsproduktene i stor grad skjer utenfor landets grenser. Kilde: Carbonatlas.org

Parisavtalen

Parisavtalen er en milepæl i internasjonalt klimasamarbeid. Der det før var de rikeste og/eller mest industrialiserte landene som hadde forpliktelser, har nå alle land det, selv om det fremdeles forventes at de rikeste landene gjør mest.

FNs klimapanel

FNs klimapanel består av eksperter som på frivillig basis bidrar med sin tid og ekspertise. Disse er kjent under forkortelsen «IPCC», som står for «The Intergovernmental Panel on Climate Change». Panelet driver ikke med egen forskning, men samler og vurderer eksisterende forskning som de sammenstiller i egne rapporter [Miljødirektoratet]. Spesialrapporten om 1,5 graders oppvarming er et eksempel på rapporter som panelet leverer. IPCC har 195 medlemsland, men i praksis er det hundre- eller tusenvis av forskere og eksperter (i alt fra naturvitenskap til økonomi) som bidrar til å skrive rapportene.

Klimatoppmøtene

I FN-systemet er det årlige klimatoppmøter. Disse kalles COP, som står for Convention of the Parties – partene det er snakk om her er landene som er medlem i FNs klimakonvensjon. Møtene har pågått årlig fra og med 1995, og nummereres deretter. For eksempel var klimatoppmøtet i Paris i 2015, hvor Parisavtalen ble vedtatt, nummer 21 i rekka og forkortes derfor COP21. Hvor møtene blir avholdt varierer, de har blant annet vært i København, Lima og Doha. I 2019 ble det dramatisk da møtet i siste liten måtte flyttes fra Santiago i Chile til Madrid på grunn av politisk uro i Chile. Det førte blant annet til at Greta Thunberg haiket med båt over Atlanterhavet for å rekke møtet. COP26 skulle vært i Glasgow i 2020, men ble utsatt på grunn av korona-pandemien.

I FNs avtaler er 193 stater og sammenslutninger av stater parter. Bærekraft er ikke noe stater kan vedta alene, det er et prosjekt også innbyggere og næringsliv må være med på. Derfor vedtok FN i 2015 17 bærekraftsmål som en «felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn». Målene, som er en fortsettelse av FNs tusenårsmål, tar for seg miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft under ett. De er forpliktende for stater, men også bedrifter og andre kan signere målene og gi en lovnad om å jobbe for dem. Mange norske kommuner bruker aktivt bærekraftsmålene i utviklingen av ny miljøpolitikk eller i planer for nye områder, drift av kommunens tjenester og strategier for livskvalitet [KS, 2019]. Målene blir sett på som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 [FN-sambandet, 2020].

Målene består av hovedmål og delmål. Hovedmålene er generelle og overordnede, mens delmålene er mer spesifikke. Tar du med alle delmålene er det ikke bare 17, men 169 bærekraftsmål. For eksempel har mål 5 «Likestilling mellom kjønnene» ni delmål , blant annet «5.2) Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting», «5.3) Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse» og 5.4) Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land».

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Disse fungerer som en «felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn».

Sentrale begrep

EUs green deal: En ambisiøs handlingsplan med mål om å omstille den europeiske økonomien i en bærekraftig retning, uten at det går på bekostning av levestandard, likhet og rettferdighet eller økonomisk vekst.
Parisavtalen: En avtale mellom de fleste land om å forsøke og begrense global oppvarming til 2 grader, og helst 1,5 grader. Partene må selv melde inn hvor store utslippskutt de har mål om, og det er opp til landene selv å klare dette.
Netto nullutslipp: Det må fjernes (minst) like mye klimagasser fra atmosfæren som det slippes ut.
FNs klimapanel /IPCC: FNs ekspertpanel på klimafeltet som utarbeider rapporter som ligger til grunn for klimaforhandlingene.
Klimatoppmøtene/COP: Et forum under FN-paraplyen hvor alle land møtes for å bli enige om felles klimapolitikk.
FNs bærekraftsmål: Globale mål som sier hva vi må få til for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stanse klimaendringer.