Hopp til hovedinnhold

Naturfagstimen

  1. Innledning

    Global oppvarming, drivhuseffekt, klimaforandringer. Beskrivelsene av tilstanden til planeten vår er mange, men diagnosen er klar: Kloden har feber, og det er vår skyld.

  2. Klimaet endrer seg

    I det nøkterne språket til forskerne i FNs klimapanel, IPCC, heter det at «Oppvarmingen av klimaet er ubestridelig, og siden 1950-tallet har det vært observert klimaendringer som er enestående de siste tiårene til årtusenene. Atmosfæren og havet er blitt varmere, mengdene snø og is på kloden er redusert, og havnivået har steget». Panelet levner liten tvil om årsaken til oppvarmingen: Menneskelig aktivitet har ført til at utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og nitrogenoksid (NO2) nå finnes i en høyere konsentrasjon i atmosfæren enn på 800 000 år. Konsekvensen av dette er at klimaet blir varmere.

    Det er en tidsforsinkelse fra klimagassene slippes ut i atmosfæren til de gir en økning i jordens overflatetemperatur. Temperaturstigningen på rundt én grad fra førindustriell tid, en milepæl vi nådde i 2015, er et resultat av de mer moderate utslippene tilbake i tid. De siste 45 årene har temperaturen steget med 0,18 grader i tiåret. Vi kan derfor med en viss sikkerhet si at vi ikke har sett begynnelsen på alle utfordringene utslippene våre vil skape ennå, selv om ekstremvær og tørke har store konsekvenser for mennesker allerede i dag, både i Norge og ikke minst i andre land.

  3. Karbonfangst- og lagring

    Negative utslipp innebærer at vi tar opp mer CO2 og andre klimagasser enn vi slipper ut og dermed reduserer opphopingen av gasser i atmosfæren. Skogplanting er et eksempel på tiltak som kan bidra til å øke jordens naturlige CO2-opptak, siden trærne binder karbon når de vokser. Eksisterende skog, som regnskogen, lagrer i tillegg enorme mengder karbon som frigis til atmosfæren dersom skogen fjernes. Skogplanting eller bevaring av skog er dessuten positivt for det biologiske mangfoldet.

    Dette er imidlertid ikke nok for å nå klimamålene vi har satt oss. Dette kan gjøres kunstig ved hjelp av teknologi som kalles kabonfangst og -lagring. Kort fortalt handler dette om at man fanger opp CO2-utslipp fra forbrenning av for eksempel olje, gass eller kull. Den fangede gassen transporteres så til lagringssteder under jordskorpen – for Norges del er det mest aktuelt med lagring under havbunnen, for eksempel i gamle oljereservoarer [Benjaminsen, 2019]. Slik reduserer man mengden CO2 som slippes ut i luften.

    I praksis har vi ikke kommet skikkelig i gang med karbonfangst og -lagring. Dette skyldes delvis at teknologien er avhengig av store investeringer for å «ta av», og mange har vært skeptiske til lønnsomheten. På den andre siden pekes det på at Norge som følge av vår geografi og erfaring fra olje- og gassindustrien har gode forutsetninger for å lykkes med denne teknologien, og til og med kan ha stort forretningspotensiale ettersom vi trolig har kapasitet til å ta imot store mengder CO2 for lagring fra andre land.

  4. Konsekvenser

    Den globale oppvarmingen får følger. Mer ekstremvær, som styrtregn, skogbranner, tørke og hetebølger. Dette kan igjen føre til store ødeleggelser både der dyr og mennesker bor, og der maten produseres. Særlig for verdens fattigste vil det bli stadig vanskeligere å produsere mat [Naturvernforbundet]. Under skogbrannene i Australia i 2019 og 2020 døde trolig over en million dyr og 33 mennesker, og 2500 boliger brant ned [NRK].

    På Svalbard skjer oppvarmingen raskest i verden, seks ganger raskere enn det globale snittet [Energi og Klima]Der har man allerede opplevd å få 20 prosent av nedbøren som vanligvis kommer i løpet av ett år, på bare ett døgn. Sjøisen er også langt på vei forsvunnet fra flere fjorder. Framover vil isbreene smelte raskere, permafrosten i større grad tine, og faren for jord- og snøskred øke [Ursin, 2019]. Dette medfører igjen store utfordringer for både dyr og mennesker.

    Naturmangfold trues også av klimaendringer fordi planter og dyr må tilpasse seg en ny virkelighet. For eksempel blir trekkfugler påvirket av at frukttrær blomstrer tidligere om våren enn før, og matfatet til isbjørnen og fjellreven forstyrres av kortere og varmere vintre. Det er ikke alle arter som klarer å tilpasse seg raskt nok, noe som truer naturmangfoldet [FN-sambandet]. I havet er havforsuring en gigantisk trussel mot marine økosystemer, som påvirker både livet i havet og livene til menneskene som er avhengige av havet for mat og som arbeidsplass. 

    1. FNs spesialrapport

      Rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) er viktige faktagrunnlag om klimaendringer - hvordan disse utformes kan du lese mer om på side 28. I forbindelse med at klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble enige om at klimamålet skulle strammes inn til «godt under to grader, med mål om 1,5 grader» ble Klimapanelet invitert til å utarbeide en spesialrapport om 1,5 graders oppvarming. De skulle vurdere konsekvensene av temperaturmålet, forskjellene på 1,5 og 2 graders oppvarming, og vurdere hvordan målet på 1,5 grader kunne nås.

      Sentrale konklusjoner fra spesialrapporten om 1,5 grader er:

      • Virkningene av 2°C global oppvarming er betydelig mer alvorlig enn virkningene av 1,5°C global oppvarming. Den halve graden ekstra innebærer blant annet at mer korallrev forsvinner, mer permafrost tiner, mer ekstremvarme, flere skogbranner, mer havforsuring… og så videre.
      • Hvis vi skal unngå en oppvarming på mer enn 1,5 grader må klimagassutslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010.
      • I 2050 må klimagassutslippene være netto null – som betyr at det må fjernes minst like mye klimagasser fra atmosfæren som det slippes ut.

      Vil du lese mer om Klimapanelets funn finnes en rekke ressurser, inkludert faktaark og sammendrag på norsk, på Miljødirektoratets sider.

  5. Klimatilpasning

    Som vi har sett er klimaet allerede i endring, og uavhengig av hvor flinke vi er til å redusere utslippene vil vi på grunn av tidligere utslipp oppleve flere endringer i klimaet. Det er derfor viktig å være forberedt på de endringene vi ikke kommer unna. Dette kalles klimatilpasning, og gjøres både for å redusere skadevirkninger og kostnader. I Norge handler klimatilpasning i stor grad om å håndtere større vannmengder, i form av mer intens nedbør og større flommer. I tettbygde strøk har vi problemer med at vannet treffer asfalt og harde takflater uten noe sted å renne ned, slik at vannet i stedet trenger inn i bygninger, parker og andre steder vi ikke ønsker det.

    Et eksempel på klimatilpasningstiltak kan derfor være å forbedre avløpsnettet slik at det klarer å ta unna styrtregn, eller å etablere grønne tak med små planter som absorberer regnvann. Men klimatilpasning kan også være å sikre boligområder mot jordskred eller å bruke materialer som tåler å stå i vann når vi bygger i områder som kan oppleve mer flom i framtiden.

  6. Sentrale begrep