Aldri mer 100-årsflom
Da den lille bygda Kvam i Gudbrandsdalen ble rammet av to 100-årsflommer i løpet av tre år, ble den ufrivillig et symbol på Norges sårbarhet mot ekstremvær. I dag er bygda et utstillingsvindu for robuste tilpasningsløsninger med landets beste flomvern.
Tekst og foto: Torunn Brånå
Klimaendringer i Oppland
Oppland har et såkalt kontinentalt klima med kalde vintre. Ut ifra beregninger som er gjort anslås det at temperaturen vil øke med ca. fire grader, og at nedbøren på årsbasis vil øke med omtrent 20 prosent frem mot slutten av århundret. Intensiteten på nedbøren vil øke på dager med kraftig regn og det blir oftere dager med mye nedbør. Temperaturen og nedbøren beregnes å øke mest på vinteren.
Kilde: Norsk Klimaservicesenter
– Den 22. mai 2013 sto jeg på verandaen her med tårene trillende. Jeg så en stor stein bevege seg nedover Åa mot nabohuset og tenkte «kjære vene, nå må naboene flytte igjen». De hadde akkurat kommet seg på plass igjen etter flommen i 2011, forteller Judit Næprud fra sofaen i Åvegen i Kvam.
– Så plutselig så jeg en radioreporter komme løpende, han skreik at vi måtte komme oss vekk. Elva var i ferd med å bane seg rett mot huset vårt.
Judit og mannen Håkon fikk reddet seg ut akkurat i tide. Minutter etterpå hang huset deres i løse luften over en rasende elv.
– Huset var snekret sammen med huset til sønnen vår, og det hang igjen bare i spikrene. Naboen vår, som bygget det, har vært veldig stolt av akkurat det i ettertid, flirer Håkon.
Kjelleren og halve tomten borte
Elva Storåa, som på folkemunne bare kalles «Åa», har vært Judit og Håkons nærmeste nabo siden de bygget huset i 1976. De hadde snekret seg en terrasse ut mot elva slik at de kunne sitte og se den bruse. Litt temperament hadde elva av og til, men det syntes de to bare var spennende. I 2011 fikk de en forsmak på hva Åa kunne være god for, da den banet seg nye veier og raserte husene til flere av naboene. Heldigvis var dette en såkalt 100-årsflom, altså en flom man regner med at det er én prosent sannsynlighet for hvert år.
Så, mindre enn to år senere, spiste Åa seg på nytt ut av elveleiet sitt. Denne gangen tok den en enda større jafs av boligområdet rundt. To av de tre husene som ble bygget opp igjen fra grunnen etter flommen i 2011, ble totalskadet igjen. Hos Judit og Håkon tok Åa hele kjelleretasjen i tillegg til halve hustomten, hvor Judit anslår at hun hadde mellom tre og fire tusen liljer.
Nærmeste nabo: Judit og Håkon Næprud skuer utover Åa, som vanligvis er en snill elv. Men i 2013 tok den hele kjelleretasjen på huset deres.
– Alt her var borte, sier Judit og peker ut på det som nå igjen er en velstelt hage.
– I kjelleren var det helt rensket. Vi hadde akkurat vært i Ålesund og fisket fryseren full, det stinket fisk over hele nabolaget, minnes hun.
Sammen med naboene saumfarte hun og Håkon området for å finne igjen eiendeler så snart elva hadde roet seg. Det var ikke stort å hente, de voldsomme kreftene i elva hadde knust det meste. Det eneste Judit kunne kjenne igjen var en fotball signert av et damelag hun har vært trener for.
Vonde minner: Ekteparet Næprud rakk akkurat å komme seg i sikkerhet før vannmassene kom i 2013.
Flomskredene kommer
Flomskred
Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet. Flomskred og jordskred går begge under kategorien løsmasseskred.
Kilde: NVE
Det er ikke bare beboerne langs Åa som husker den 22. mai 2013 godt. Virksomhetsleder for teknisk drift i Nord-Fron kommune, Bjørn Bjørke, fikk seg det han kaller en «kraftig vekker» den dagen.
– Det hadde jo regnet en del, og klokka ti var en representant fra NVE ute for å inspisere elva. Han meldte at alt så greit ut. Tre timer senere var kommunens kriseteam samlet, forteller han.
Kommunene i Gudbrandsdalen er godt vant med å håndtere smeltevannsflommer, de kommer med ujevne mellomrom. Da er det gjerne Gudbrandsdalslågen i dalbunnen som går over sine bredder når den får tilført mye smeltevann fra fjellet via småelvene. Men de siste årene har dette tradisjonelt ganske tørre området måtte venne seg til at kraftigere nedbør skaper flomskred, fordi elveleiene til småelvene tettes til av masse som har rast ned.
– Smelteflommer bygger seg opp over tid og vi kan sjekke vannstanden i elva fra kveld til kveld. De to flommene i 2011 og 2013 kom derimot i løpet av få timer, uten forvarsel, sier Bjørke.
Et annet kjennetegn ved de «nye flommene» er at de er mer sammensatte enn smelteflommene.
– I 2013 skjedde plutselig alt på en gang. Småelver i flere bygder i kommunen flommet over, og veiene vi skulle bruke i evakueringen raste sammen. Vi hadde laget en beredskapsplan etter flommen i 2011, men den fikk vi ikke mye bruk for. Vi måtte bare styre etter ryggmargsrefleksene, konstaterer Bjørke. Etter dette har kommunen hatt fokus på praktisk beredskapstrening, de har blant annet sendt hele beredskapsteamet på øvelser.
– Vi kan jo ikke være forberedt på alt, men vi har skjønt at vi må være beredt på at denne typen hendelser vil skje oftere, sier Bjørke.
Bedre føre var
Ved siden av å drille beredskapsteamet har kommunen brukt mye krefter på å forhindre at flomskredene i det hele tatt blir et problem i framtiden. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunen har investert nesten 120 millioner kroner i damanleggene oppe i Veikledalen, sidedalen som forsyner Åa med vann- og løsmasse. Dette anlegget er bygget etter en modell som er mye brukt blant annet i Tyskland, men er det første av sitt slag i Norge.
– Nedenfor det partiet hvor det vil rase mest har vi bygget en vegg i bunnen av elvedalen, slik at massen vil demmes opp. I veggen er det en 40 centimeter bred vertikal spalte som lar vannet renne kontrollert ut, mens leire og stein blir værende. Herfra blir vannet ledet ned en «trapp», og en energidreper som gjør at vannet mister mye av kraften, forklarer Bjørn Bjørke.
Dette damanlegget kan holde igjen ca. 100 000 kubikkmeter med masse. Et ekkolodd ved munningen måler vannstand og hvor raskt denne eventuelt stiger, og gir automatisk varsel til kommunens vakttelefon dersom det registreres unormale verdier.
Et stykke videre nedover elva er det bygget et mindre damanlegg som kan demme opp masse fra en liten sideelv som renner inn i Åa. I tillegg er elveløpet gjort bredere og dypere gjennom Kvam sentrum, slik at vannet skal holde seg på plass selv når det blir mye av det.
Sto klart i vår: Da det regnet som verst i juli i sommer, og Sør-Fron opplevde store oversvømmelser, tok det nye damanlegget i Nord-Fron støyten. Her inspiserer Bjørn Bjørke (t.v), virksomhetsleder for teknisk drift, og ordfører Rune Støstad deler av anlegget
En ekstra bonus er at dammene, og særlig den store, er flotte å se på. Sjakten som leder vannet ut av demningen har et stramt arkitektonisk uttrykk som står i kontrast til de skogkledde åssidene bak. Kommunen jobber med å få på plass LED-belysning som kan forsterke inntrykket av vann som renner, og de håper
å finne midler til å bygge en utkikksplattform hvor besøkende kan studere anlegget og finne plansjer med informasjon om flommen og om sikringen.
– I 2011 og 2013 kom folk fra hele landet for å se på ødeleggelsene i Kvam. Nå håper vi at folk vil komme fra hele Europa for å se hvor godt vi har sikret bygda, sier Bjørn Bjørke
Trygg bygd: Støstad (t.v) og Bjørke mener de har fått landets beste flomvern.
Sammensatt gjenoppbygging
Det er litt av et puslespill – og en kostnad – å bygge opp igjen ei bygd etter denne typen naturskader. Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal dekke gjenoppbygging av ikke-forsikringsbare eiendeler som kommunal vei, vann- og avløpssystemer. Den regningen kom på 120 millioner kroner for Kvam i 2013. I tillegg kommer forsikringsutbetalinger til privatpersoner som har fått skade på for eksempel hus og biler. Statens Vegvesen står for gjenoppbyggingen av fylkesveiene, mens NVE tar ansvaret og mesteparten av regningen for flomsikringsprosjektene. Bjørn Bjørke legger ikke skjul på at det til tider har vært krevende å avstemme ønsker og behov i kommunen og bygda, mot regler og krav fra statlige fagetater.
– Vi har nok kjent på at de kommer hit med en «firkanta bok» og forteller hvordan ting skal gjøres, uten at de alltid har hatt tid til å høre på våre forslag. Men når det er sagt er vi veldig godt fornøyde med den flomsikringa vi har fått, og det viktigste er at folk i bygda er trygge, sier han.
– Dessuten var det på en måte hell i uhell at vi var så tidlig ute med å bli rammet av flomskred, for da fikk vi et veldig solid sikringsanlegg uten at det kostet oss altfor mye. Vi fikk dekket 90 prosent av kostnadene ved den store
dammen og 95 prosent av den lille, mens utgangspunktet er at kommunen skal ha en egenandel på 20 prosent. Det var nok mange som syntes synd på oss den gangen, sier Bjørke. – Men siden den gangen er det jo mange andre bygder som har opplevd lignende kriser.
Krevende byggeforbud
Flomsikringsanlegget ble påbegynt etter 2013-flommen, og sto ferdig 31. mars i år. Det var en etterlengtet dato både for innbyggerne i Kvam og for ledelsen i kommunen. Kommunen så seg nemlig nødt til å følge NVEs anbefaling om bygge- og deleforbud i områdene som ble berørt av flommen fram til sikringen var på plass. Det har betydd at de som fikk husene sine ødelagt ikke har fått begynne å bygge dem opp igjen før nå i vår. Kommunen tilbød nye tomter i et sikkert område til dem dette gjaldt, men flere valgte å vente på å få tilbake sin egen tomt.
– Vi skjønner godt at byggeforbudet har vært krevende for folk, sier ordfører Rune Støstad (Ap) i Nord-Fron.
– Først blir en rammet av flom, kanskje attpåtil to ganger, og så får en ikke bygge opp igjen huset sitt. Det er klart det har vært en påkjenning. Men vi har fulgt NVEs tydelige tilrådning. Vi ville jo ikke utsette folk for dette enda en gang før sikringen var på plass. Jeg vil takke de flomrammede for den store tålmodigheten de har vist, sier han.
Fellesskap og dugnadsånd
Ordføreren er godt fornøyd med flomsikringsanlegget, som både sikrer bygda mot nye flomskred og gjør at innbyggerne kjenner seg trygge. Han roser innbyggerne i Kvam for måten de håndterte flommen på, men også for samholdet og dugnadsånden som har gjort at bygda reiste seg igjen i løpet av
kort tid.
– Både evakueringen og gjenoppbyggingen av Kvam er et resultat av et godt samarbeid mellom innbyggerne, frivilligheten, næringslivet og det offentlige. Frivillige organisasjoner som Sanitetsforeningen, Røde Kors og idrettslaget i bygda har hatt enorm betydning. Kvams-samfunnet fortjener stor honnør. Jeg mener dette kan være et mønster og et ideal for andre lokalsamfunn som rammes av kriser, sier ordfører Støstad.
Det er en beskrivelse ekteparet Næprud i Åvegen kjenner seg igjen i.
– Vi har så gilde naboer, folk her er så flinke til å ta vare på hverandre, skryter Judit, som selv er innflytter til Kvam.
Hagen på plass: Judit og Håkon låner foreløpig huset til sønnen på samme tomt mens det nye huset deres reiser seg. Denne gangen med god avstand til elva.