Bodø: Sparte strøm for mer enn 7,1 millioner på fire år

Eier 80 bygg

Bodø kommune eier 80 bygg, med et samlet areal på rundt 260 000 m². For å nå kommunestyrets mål om å kutte strømbehovet utarbeidet FDVU-avdelingen en plan om å:

1. Redusere energiforbruket til et minimum i byggene: Optimalisere tekniske anlegg, profesjonalisere drift av sentrale driftsanlegg (SD-anlegg) og energioppfølgingssystemer (EOS), oppgradere tekniske anlegg (SD- og automatikkanlegg, ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, osv.) installere varmepumper med energibrønner og øke U-verdier på bygningskropp til passivhus – det siste vil forenklet sagt bety at byggene må isoleres bedre.
2. Produsere fornybar energi: Ved solceller, solfangere eller annet.
3. Lagre produsert energi: Ved batterier, hydrogen eller annet.

– Rekkefølgen her var veldig viktig. For eksisterende bygg er det først når vi har tatt ut potensialet for energieffektivisering at vi vet hvor stor varmepumpe og hvor mange energibrønner som vi trenger å investere i. Uten denne oversikten er det fort gjort å overinvestere og dermed sløse, sier Torsvik.

Avrundet eksterne kontrakter

– Det aller første vi gjorde i 2017 for å legge til rette for å nå målene, var å ta tilbake kontrollen. I mange år hadde Bodø kommune outsourcet flere av oppgavene teknisk avdeling gjorde tidligere, ikke minst vedlikeholdet. Derfor kjente ikke våre ansatte historikken på byggene og de tekniske anleggene. Vi valgte derfor å avrunde de eksterne kontraktene og bygge opp intern kompetanse, sier Torsvik.

– Men i 2017 besto teknisk avdeling i praksis av én person. Vi måtte derfor omorganisere internt og etablerte en teknisk avdeling med fagledere og serviceteknikere i alle fag. Pengene vi sparte på å droppe outsourcingen kunne brukes til å bygge opp stab og intern kompetanse. Det ble ansatt fagledere/ingeniører for ventilasjon, rør, elektro, svakstrøm og automasjon. I tillegg ble det ansatt fagarbeidere innenfor alle fag, det vil si serviceteknikere på ventilasjon, rørleggere, elektrikere og automatikere.

– Fokuset vårt i 2017 var å få oversikt over de tekniske anleggene i alle kommunens bygg. Vi investerte i et SD-anlegg – en sentral driftskontroll – som styrer alle tekniske anlegg i byggene våre. Anlegget gjør at vi både kan overvåke og regulere byggenes energisentral og ventilasjonen og måle temperaturen og CO₂-nivået i det enkelte bygg og rom.

– I tillegg investerte vi i et energioppfølgingssystem – EOS –, et digitalt hjelpemiddel som gir oss oversikt over bruken av energi. Dermed kan vi lett oppdage avvik fra normalen. Da kan vi gå inn og lete etter årsaken til at ett enkelt bygg plutselig bruker mer strøm enn normalt eller at et bygg bruker mer strøm enn et annet tilsvarende bygg, sier Torsvik.

– I kommunestyrets vedtak sto det også at vi i arbeidet med å energieffektivisere kunne bruke såkalte EPC-kontrakter som hadde vært så populære noen år før. Etter å ha sjekket med andre kommuner valgte vi bort denne muligheten, vi ville heller skaffe oss nødvendig kompetanse og dyktige folk.

Konkret klima- og energiplan

Da Torsvik ble ansatt hadde kommunen akkurat satt i gang arbeidet med «Klima- og energiplan 2019–2031», og den nye energirådgiveren ble inkludert i arbeidet. Planen ble vedtatt politisk i 2019, med tydelige mål for utslippskutt og energieffektivisering: Blant annet skal Bodø kommune redusere sitt totale klimafotavtrykk med 50 prosent i forhold til 2017 – innen 2030. Innen 2025 skal kommunen kutte utslippene for nybygg og rehabiliteringer av bygg med minimum 35 prosent i forhold til bransjenormen. For å nå målene ble det vedtatt at energi og miljøkrav skal gjelde for kommunale prosjekter som søker om rammetillatelse fra og med juli 2019.

Solceller dekker 20 prosent av energibehovet

Mørkvedbukta skole og barnehage i Bodø sto ferdig våren 2022 og er et såkalt passivhus. Skolen har bergvarmepumper som kan leverer 108 kW og ti bergvarmehull ned til 250 meter. På taket er det et solcelleanlegg på 589 m2 med en årlig produksjon som ser ut til å ligge på mellom 55–60 000 kWh. Anlegget leverer dermed rundt 20 prosent av energibehovet til bygget, ifølge energirådgiver Ole Arne Torsvik. Installert effekt – det vil si den effekten solcelleanlegget kan oppnå ved maksimal ytelse – er på 100 kWp (kilowattpeak – «full tilgjengelig solkraft»).

– Det kostet 1,3 million kroner å installere anlegget. Nedbetalingstid er avhengig av strømprisen. Fordi strømprisen er betydelig lavere i Bodø enn sør i Norge vil solceller fortsatt ha en høy pris her sammenliknet med i Sør-Norge.

Mørkvedbukta skole og barnehage er finansiert med grønt lån

Vi tilbyr lån med lavere rente til klima- og miljøriktige investeringer. Kvalifiserer din kommunes prosjekt til grønt lån?

Les om KBNs grønne lån

Sjekk klimarisiko i din kommune