I mål med nær 40 prosent kutt i energiforbruket

Foto: Anne Jortveit / Norsk klimastiftelse

Når du kommer inn i resepsjonen i Våler Herredshus, blir du øyeblikkelig minnet på en av kommunens store satsinger de siste par årene: Strømspareprosjektet.

På en storskjerm på veggen går lysarkene i loop. De forteller for eksempel om hvor mye strøm du sparer om du reduserer temperaturen i et rom med 1 grad, at for høy innetemperatur kan føre til dårlig helse og nedsatt arbeidsevne og om fordelingen av strømforbruket i en gjennomsnittlig bolig. Og viktigst: Hvordan kommunen ligger an for å nå målet om å oppnå en energisparing på 38,7 prosent per år.

Det var administrasjonen i landbruks- og skogkommunen i Østfold som i 2017 fremmet sak for kommunestyret om et stort prosjekt for energisparing. Etter politisk behandling var planene strippet noe, men representerte likevel et drøyt økonomisk løft for en kommune som har snaut 6 000 innbyggere. Skoler, barnehager, sykehjem og renseanlegg – og Våler Herredshus – skulle under lupen.

Totalentreprise

Hele prosjektet ble lagt ut på anbud som en totalentreprise.

– Dette var det mest hensiktsmessige for oss, blant annet fordi vi da unngikk å måtte gjennom egne anbudsrunder for en hel del underprosjekter, sier kommunalsjef for miljø og teknikk i Våler kommune, Bent Melleby.

Kommunen valgte å gå for en EPC-kontrakt. Entreprenøren kommunen inngikk avtale med, utførte energianalyser av de utvalgte byggene. Basert på energianalysen ga entreprenøren en garanti om å spare energiforbruket med 38,7 prosent på energi (kWh) og om å redusere effekttoppene med 11 prosent (kW). Målet om å spare effekt er viktig fordi det koster mer å bruke mye strøm på kort tid, enn om strømforbruket jevnes ut over tid.

Sparegarantien startet fra år én etter at tiltakene var installert. Jamfør planen skal investeringen være innspart i løpet av 17 år, dette inkluderer Enova-støtten på 1,6 millioner kroner.

– Oppnår vi en besparelse på mer enn 10 prosent ut over sparegarantien, deles verdien mellom kommunen og entreprenøren. Oppnås ikke sparegarantien, må entreprenør dekke opptil 90 prosent av verdien av denne, sier avdelingsleder ved FDV-avdelingen (forvaltning, drift og vedlikehold) i Våler kommune, Marita Ask.

Tiltakene på lista dreier seg ikke minst om enklere, tradisjonelle operasjoner som å bytte dører og vinduer og å etterisolere gulv, vegger og loft og andre optimaliserende tiltak. Alle byggene fikk LED-lys. I tillegg ble det boret sju varmebrønner og installert varmepumper og akkumulatortanker (se faktaboks). Det ble også investert i oppgradering av ventilasjonsanlegget og i SD-anlegg – sentral driftsstyring – og energioppfølgingssystem.

– Flere av byggene som var med i prosjektet, fikk installert et sentralt driftsanlegg som gjør at de tekniske anleggene i byggene og vannverket kan overvåkes og styres digitalt. Dataen fra energimålere, strømmålere og tekniske installasjoner går rett inn i systemet, dermed kan teknisk personale til enhver tid logge seg inn og overvåke forbruket og sjekke om det er avvik i de tekniske anleggene eller i ventilasjonen. Slik kan vi oppdage feil energibruk raskt, sier Ask.

Inntjeningen går raskere enn planlagt

Da prosjektet ble satt i gang, var planen at investeringsutgiftene skulle være inntjent i løpet av 17 år. En strømpris på 60 øre/kWh ble lagt til grunn for utregningen. Men fordi energikrisen i Europa har gitt mye høyere strømpris, går det raskere å regne det hele hjem.

– Dere har konsentrert dere om å spare strøm, men har ikke investert i å produsere strøm ved å ha solceller, hvorfor det?

– Vi regnet også på dette da vi planla prosjektet i 2017 og 2018, men var usikre på økonomien. Siden den gang har solcellepanelene falt noe i pris og strømprisen er høyere, dermed ser dette nå annerledes ut. Solceller er derfor på listen over nye tiltak vi vurderer, sier Melleby.

Viktig med tydelige kontrakter

– Hvilke råd har dere å gi til andre kommuner som vurderer å gjennomføre et tilsvarende prosjekt som Våler?

– Først og fremst må kommunen sette av egne ressurser til å følge nøye med på prosjektet, selv om det inngås en totalentreprise. Gjerne en som har en god del erfaring, sier Melleby.

– EPC-kontrakter kan være et bra virkemiddel, man får gjort flere gode investeringer på en gang. Men som alt annet har det fordeler og ulemper.

For en kommune som vår med relativt liten administrasjon ble det nødvendig å leie inn en spesialist på EPC-kontrakter som kunne følge opp prosjektet overfor entreprenør på vegne av kommunen, sier Marita Ask.

– Det er også viktig å ha en veldig tydelig og detaljert kontrakt slik at det ikke er tvil om hvem som har ansvaret for hva, sier Bent Melleby.

Dette prosjektet er finansiert med grønt lån

Vi tilbyr lån med lavere rente til klima- og miljøriktige investeringer. Kvalifiserer din kommunes prosjekt til grønt lån?

Les om KBNs grønne lån

Sjekk klimarisiko i din kommune