Ny i kommunestyret?

1. Hvor stor er gjelden?

I 2022 var netto lånegjeld per innbygger i gjennomsnitt kroner 94.193 - en økning på om lag 30.000 på åtte år. Gjelden varierer fra kommune til kommune, og det er viktig å ha et bevisst forhold til størrelse på kommunens gjeld, samt historisk og fremtidig gjeldsvekst.

2. Hvordan er forholdet mellom gjeld og inntekter?

Renter og avdrag på lån skal betales over kommunenes driftsregnskap. Høy gjeld reduserer handlingsrommet, mens høye inntekter gir muligheter. Et høyt nivå på gjelden kan altså være bærekraftig dersom inntektene også er høye. Et mye brukt måltall på dette forholdet er «netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter». For hele landet lå dette nøkkeltallet på 88 prosent i 2022.

3. Hvordan vil renteendringer påvirke økonomien?

Andelen av kommunenes gjeld som blir direkte påvirket av renteendringer kalles renteeksponert gjeld. Å binde renten er det vanligste grepet for å sikre seg forutsigbarhet. Hvor stor andel som bør være bundet, samt bindingstiden på gjelden bør reguleres i finansreglementet. Har en stor andel av gjelden flytende rente vil dette kunne medføre redusert tjenestetilbud når renten stiger.

Kommunens bankinnskudd vil gi økte renteinntekter og pensjonspremien vil bli redusert ved en renteoppgang.

4. Er finansreglementet akseptabelt?

Kommunestyret skal vedta regler for finansforvaltningen - et såkalt finansreglement. Statusen på disse reglene skal rapporteres jevnlig, og da vil en stresstest gjennomføres. Den vil konkretisere i kroner hvilke konsekvenser for eksempel en renteoppgang får. På denne måten kan du som folkevalgt ta stilling til om risikoen og konsekvensene som blir lagt fram er akseptable.

5. Har vi kompetanse?

Kommunen skal selv ha nødvendig kompetanse til å håndtere finans- og gjeldsforvaltningen. Dette gjelder også dersom en bruker ekstern forvalter til hele eller deler av finansforvaltningen. Det skal være samsvar mellom kompleksiteten i finans- og gjeldsforvaltningen og kommunens egen kunnskap om temaet.