KBN mener kommunene må utastyres med bedre styringsverktøy i klima- og energiarbeidet

Klima- og miljødepartementet la i høst forslag til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene ut på høring med frist 1. desember.

Departementet foreslår å utvide eksisterende retningslinjer for klima- og energiplanlegging med et kapittel om klimatilpasning. Innholdet i delen som handler om klima- og energiplanlegging er ikke endret.

Kommunalbankens høringssvar kan leses i sin helhet her.

Behov for reviderte klima-planretningslinjer

Kommunalbanken støtter forslaget om å utvide planretningslinjene med retningslinjer for klimatilpasning. I likhet med en rekke andre aktører mener imidlertid Kommunalbanken at en revisjon av planretningslinjene også burde ta for seg delen om energi- og klimaplanlegging.

Vi mener kommunene har en helt sentral rolle i å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, og at denne rollen ikke gjenspeiles i eksisterende planretningslinje.

- Klima- og energiplanene kommunene har laget så langt har vist seg å være et lite egnet verktøy til å tilpasse kommunene til lavutslippssamfunnet, noe som gjør at kommunene kan risikere å gjøre plangrep og investeringer som går på tvers av nasjonale målsettinger og forpliktelser på klimaområdet. Dette utgjør en betydelig risiko for den enkelte kommunen og for sektoren som helhet, skriver Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken, i høringssvaret.

Etterlyser styringsverktøy

Falkgård viser til at flere kommuner har gjort seg opp erfaringer med klimabudsjett som et nyttig verktøy i klima- og energiarbeidet, og etterlyser at flere kommuner får mulighet til å prøve ut dette.

- Noen store kommuner og fylkeskommuner, deriblant Oslo, Bergen, Trondheim og Akershus, har gått foran ved å teste ut «klimagassbudsjettering». Vi mener dette er et svært viktig og beundringsverdig arbeid, og ønsker at det legges til rette for at disse og andre kommuner og fylkeskommuner kan bruke klimabudsjett som et konstruktivt hjelpemiddel i klima- og energiplanleggingen, skriver Falkgård.

For å kunne bruke klimabudsjett eller andre former for styringsverktøy for handlingsplaner på klima- og miljøfeltet på en konstruktiv måte, må kommunene få tilgang til mer pålitelige utslippsdata på kommunenivå. I tillegg mener Kommunalbanken at det er behov for maler og andre hjelpemidler for beregning av klimaeffekten av tiltak.

Flere svar i samme gate

Det kom inn mer enn 60 svar til de foreslåtte planretningslinjene. Også flere av de andre som har levert høringssvar etterlyser en revisjon av klima- og energiplanretningslinjen.

Fylkesmannen i Hordaland skriver i sitt svar at «uansett val av planform, er det viktig å presisere at planen sin handlingsdel må koplast til kommunens sentrale styringssystem, som økonomiplan og årsbudsjett».

Også WWF er enige i at de «ser at behovet for rapportering og operasjonalisering av klima- og energiplanene er helt sentralt for å sikre at formålet med planene nås».

De rådgivende ingeniørene i Sweco erfarer også at kommunene trenger tilgang til flere og bedre verktøy for å vurdere effekten av tiltak:

«Vi tror at det generelt sett er behov for å synliggjøre den rollen som kommunene kan ha for å oppnå de nasjonale målene om reduksjon av klimagassutslipp. Å legge til rette for dette arbeidet ved å forbedre tilgjengelig utslippsstatistikk og utarbeide bedre verktøy for å estimere effekter av lokale tiltak, vil være viktige tiltak som bør gjøres på nasjonalt nivå».