Norges Bank rentemøte og Pengepolitisk Rapport 4-2017

Som ved forrige Pengepolitiske Rapport i september, så oppjusterte de også denne gang anslagene for renteutviklingen fremover. Rentebanen ble derved hevet, og indikerer høy sannsynlighet for at første renteøkning kommer allerede i desember 2018.

Rentebanen ble oppjustert 0,04 % i 2018, og løftet med 0,2 % i 2019 og 2020. Kurven tilsier at tidspunktet for neste renteheving fremskyndes fra medio-2019 til årsskiftet 2018/19. På pressekonferansen pekte sentralbanksjef Olsen selv på at en første renteøkning var mest sannsynlig i desember 2018. Renten ved slutten av prognoseperioden (YE 2020) indikerer en styringsrente på 1,60%, altså mer enn 4 renteøkninger fra dagens nivå.

Det publiserte renteregnskapet skisserer hvilke faktorer som trakk rentebanen i hver sin retning.

Momenter som trakk rentebanen opp var:

1. Sterkere vekst internasjonalt
2. Høyere oljepris
3. Svakere krone

Momenter som trakk rentebanen ned var:

1. Lavere inflasjon og moderat lønnsvekst
2. Lavere innenlandsk etterspørsel
3. Finansielle ubalanser og usikkerhet = trå varsomt frem i rentesettingen

For årene fremover legges det til grunn at veksten i offentlig etterspørsel vil være klart lavere enn de siste par årene. Det ventes det at impulsen fra finanspolitikken blir nært null fremover, og indikerer en nedgang i budsjettimpulsen til 0,1% for 2018. Videre tilsier omslaget i boligmarkedet at boliginvesteringene blir lavere i årene fremover. En større del av etterspørselsveksten er ventet å komme fra foretaksinvesteringer, nettopeksport og oljeinvesteringer, mens veksten i husholdningenes konsum ventes å avta. Med bedring i arbeidsmarkedet, så justerer de samlet sett opp kapasitetsuntyttingen noe, og forespeiler at den vil nå et normalt nivå i løpet av 2019.

Kjerneinflasjonen for november kom på 1,0%, som var noe lavere enn anslått. Likevel oppjusterer de inflasjonsutsiktene noe, og venter at inflasjonen vil tilta noe raskere fremover. Dette begrunnes av noe høyere kapasitetsutnyttelse som opprettholder lønnsveksten, samt at den svake kronekursen ventes å trekke importert inflasjon opp. De oppjusterer anslaget for kjerneinflasjonen i 2018 til 1,7% (+0,2 prosentpoeng) og 1,9% for 2019 (+0,4 prosentpoeng). Dette er likevel godt under inflasjonsmålet på 2,5%, som jo isolert sett trekker rentebanen ned.

Norges Bank nedjusterer anslagene for boligprisvekst for 2018, og legger til grunn en nedgang i boligprisene på 1,6% i 2018. Samtidig viser resten av makro-anslagene liten bekymring for at dette slår ut i negative ringvirkninger til realøkonomien. Olsen sier i gårsdagens intervju at de tror på en myk landing i boligmarkedet.

Den importvektede kronekursen har svekket seg i forhold til det de la til grunn ved forrige rapport. Sentralbanken påpeker at svekkelsen kommer til tross for høyere oljepris og til tross for at rentedifferansen mot våre handelspartnere er lite endret. Dette kan indikere at risikopremien på å investere i norske kroner har økt. De anslår at kronen vil styrke seg noe i årene fremover, med en 2,3% styrkelse til begynnelsen av 2019. Dette som følge av en gradvis reversering av risikopremien og en økning i rentedifferansen mot utlandet.

Når det gjelder pengemarkedet, så legger sentralbanken til grunn et påslag i 3-måneders Nibor på 0,35 % ut prognoseperioden. Dette er nært dagens nivå (med Nibor på 0,83%) og uendret fra forrige rapport. De nevner at det lavere pengemarkedspåslaget gjennom 2017, og nedgang i prisene på bankenes obligasjonsfinansiering, innebærer at bankenes finansieringskostnader har falt i samme periode. Utlånsrentene til husholdningene har endret seg lite, men utlånsrentene til foretakene har falt noe, om lag i takt med pengemarkedsrentene.

I den samlede skjønnsutøvelsen så konkluderer Norges Bank med at ‘prognosen for styringsrenten ligger på 0,50% frem til høsten neste år og øker deretter gradvis til omkring 1,50% i 2020. Prognosen tilsier en noe tidligere renteøkning enn i forrige rapport.’

Selve rentebeslutningen var som ventet, men det som overrasket markedet var oppjusteringen av rentebanen og derved fremskyndingen av første renteøkning til allerede slutten av 2018. Det er verdt å merke seg at hadde det ikke vært for skjønnsvurderings-posten kalt Finansielle Ubalanser og Usikkerhet, som jo taler for en forsiktighet i selve timingen av neste renteendring, så hadde en renteøkning vært enda nærmere i tid.

Kronen styrket umiddelbart 10-13 øre etter annonseringen, men reverserte seg noe ved slutten av dagen. EURNOK er på dagen ned fra 9,85 til 9,75, og USDNOK er ned fra 8,33 til 8,28. Rentene steg til slutt 0,03 – 0,04 % over hele kurven.

Avslutningsvis så ble motsyklisk kapitalbuffer for bankene anbefalt å opprettholdes som et krav på 2% (som skal gjelde fra 31.desember 2017), en anbefaling Finansdepartementet besluttet å følge.