Norsk økonomi i 2016

De negative impulsene fra petroleumsvirksomheten er fortsatt betydelige, men mye tyder på at norsk økonomi er gjennom de største utfordringene. At norsk økonomi har kommet seg så godt gjennom perioden med kraftig oljebrems viser at økonomien er mer robust enn mange forventet, med et fleksibelt og omstillingsdyktig arbeidsmarked. Investeringene i oljesektoren falt markert også i 2016, og de utfordrende tidene for leverandørindustrien fortsatte. Mot slutten av året var det likevel tegn til bedring også i de petroleumsintensive regionene. Oljeprisen var nesten dobbelt så høy mot slutten av 2016 som i begynnelsen av året. Samtidig er kostnadene på mange store prosjekter på norsk sokkel nesten halvert. Dette gir håp om lysere tider fremover. 

Arbeidsledigheten økte noe fra 2015 til 2016, men med et årlig snitt på tre prosent i 2016 er den fortsatt moderat. Mye tyder på at toppen er nådd, og arbeidsledigheten var lavere på slutten av året enn i begynnelsen. De regionale forskjellene er likevel store. Rogaland, Aust- og Vest-Agder har slitt med ledighet opp mot fem prosent som en følge av mye petroleumsrelatert industri. Selv om petroleumsinvesteringene fortsetter å falle, reduserte ledigheten seg i disse fylkene gjennom 2016. Dette tyder på at arbeidsmarkedet er fleksibelt, og at andre næringer klarer å ta i bruk arbeidskraften fra petroleumssektoren, som ofte besitter høy kompetanse.  

Prisveksten var markant høyere i 2016 enn i de foregående årene. En vekst på 3,6 prosent i konsumprisindeksen kan blant annet forklares av en forsinket effekt av kronesvekkelsen de siste tre årene, med tilhørende dyrere importvarer. Den kraftige økningen i elektrisitetspriser er en annen viktig årsak. Lavere vekst i elektrisitetsprisene og styrket krone vil trolig føre til en vesentlig lavere prisvekst i 2017.  

Frem til 2016 ble ikke husholdningenes samlede inntekter og konsum særlig påvirket av nedgangskonjunkturen. 2016 bød imidlertid på høyere prisstigning og lav lønnsvekst, noe som resulterte i en faktisk reallønnsnedgang. Dette slo ut på konsumveksten, som var den svakeste siden finanskrisen. De lave rentene, en gradvis bedring i arbeidsmarkedet samt en sterkere krone og billigere importvarer gir imidlertid grunn til å tro at konsumveksten vil ta seg opp igjen i tiden fremover. Veksten i boligmarkedet bidrar også til økt konsum, fordi husholdningene opplever at formuen deres har økt.  

På tross av den lave konsumveksten var etterspørselen etter boliger høy i fjor. Dette resulterte i sterk boligprisvekst, som endte på hele 12,8 prosent på landsbasis. Oslo opplevde den kraftigste økningen, med rekordhøye 23,3 prosent boligprisvekst. Andre steder i landet opplevde også markant vekst, blant annet Trondheim med 10,3 prosent vekst, og Tromsø med 7,5 prosent. Prisene i Stavanger falt derimot med 2,6 prosent, men mot slutten av året så situasjonen ut til å bedre seg også der. Den kraftige boligprisutviklingen på landsbasis fører til høy vekst i boligbyggingen. Dette vil trolig dempe etterspørselsoverskuddet noe, og det er derfor grunn til å forvente en lavere vekst i boligprisene i årene fremover.

(Teksten fortsetter under bildet)

I motsetning til petroleumsinvesteringene økte fastlandsinvesteringene gjennom 2016. Dette skyldtes spesielt investeringer innen kraftforsyning og tjenesteytende næringer. I industrien er investeringsviljen fortsatt laber.  

Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester har nytt godt av den svake kronen. Sjømateksporten økte med 23 prosent fra rekordåret i 2015, delvis på grunn av høye laksepriser. Fall i internasjonal etterspørsel etter oljerelaterte produkter dro imidlertid ned eksporten kraftig, og totalt sett var det en negativ vekst i tradisjonell eksport i 2016. Med en sterkere krone og begrenset lakseproduksjon som en følge av behov for sykdomsbekjempelse er det også grunn til å forvente en lav eksportvekst fremover. Hvis næringen oppfyller myndighetenes miljømessige målsetninger vil lakseproduksjonen kunne øke med seks prosent hvert andre år.

Den lave styringsrenten bidrar til å dempe konjunkturnedgangen. Den er nå nede i 0,5 prosent, og har ført til boliglånsrenter ned til rundt to prosent. En ekspansiv finanspolitikk sørger for å dempe nedgangen ytterligere. Skattelette stimulerer til vekst i privat konsum, samtidig som offentlig konsum og investeringer øker markant. Statsbudsjettet for 2017 indikerer en fortsatt høy konsumvekst i offentlig sektor. Mye av den underliggende veksten er knyttet til trygder, overføringer og helsesektoren. Det er få signaler som tilsier at denne veksten skal dempes. I 2017 er det også valgår, noe som kan gi ytterligere fart i forbruksviljen i stat og kommune i 2018.

Det er rimelig å forvente at veksten i norsk økonomi vil ta seg opp i tiden fremover. Lavere arbeidsledighet, forventninger om en kraftig demping i etterspørselsfallet fra petroleumsnæringen, samt utsikter for en høyere internasjonal vekst er viktige drivere. Økte boliginvesteringer og fortsatt ekspansiv finanspolitikk er også sentrale årsaker til forventningene om et gradvis omslag til mer normal vekst i tiden fremover.