Rentenivået videre: Hva forteller rentemarkedet oss?
Rentemarkedet har etter forrige pengepolitiske rapport vært styrt mest av utenlandske faktorer. Både av geopolitiske forhold, handelskrig, håndtering av Italias budsjett underskudd og makroøkonomiske faktorer som mulig avmatting i USA, i tillegg til Brexit og dens påvirkning av britisk økonomi.
Av norske forhold er det særlig boligpriser, gjeldsvekst og inflasjon som markedet har hatt fokus på.
Disse faktorene har ikke overrasket vesentlig, slik at rentenivået og forventningene til det videre forløpet av rentebanen er noenlunde likt sammenlignet med pengepolitisk rapport i september. Om noe har summen av de ovennevnte faktorer trukket renteforventningene marginalt ned.
Korte renter representert ved pengemarkedsrenten 3 måneders Nibor steget jevnt fra et nivå på 1 prosent siden september til dagens 1,30 prosent. Denne oppgangen skyldes Norges Banks renteøkning i september, i tillegg til økte påslag i det amerikanske pengemarkedet og dessuten årsskifte-effekter. Den såkalte årsskifte effekten utgjør 10-15 prosent høyere rente enn de vanlige faktorene skulle tilsi, og skyldes regulatoriske kostnader og balansetilpasninger som bankene gjør frem mot 31. desember.
For lengre løpetider som fem og ti år har utviklingen vært fra stigende til fallende og nivået er omtrent det samme som i september.
For å kunne si noe om renteforventningene frem i tid kan vi se på hva 3 mnd Nibor og 5 års swap med start om fem år ligger. Ved forrige pengepolitiske rapport i september lå disse rentene på henholdsvis 2 prosent og 2,50 prosent. I dag ligger disse rentene 2,25 prosent og 2,60 prosent. Markedet forteller oss at rentekurven flater ut, ved at den korte Nibor-renten forventer å ligge marginalt under 5-års punktet rundt 2,5 prosent.
Norges Bank har tilsvarende syn på de fremtidige rentene, det betyr at det må komme vesentlige impulser fra enten geopolitisk eller makroøkonomisk hold for å endre rentekurven.
Faktorer som kan endre rentesynet de neste tre månedene kan være mange: hard Brexit, forverret handelskrig USA/ Kina, lavere inflasjon, endrede vekstforventninger i Norge eller utlandet, aksjemarkedet og da særlig i USA.