Må endre Norges viktigste tall
- Systemene for fastsettelse av referanserenter er i endring internasjonalt, og Norge er allerede på etterskudd. Det kan gi økte kostnader for våre kunder. Det skriver vår kapitalmarkedsdirektør Sigbjørn Birkeland i Dagens Næringsliv.
I kredittkommentaren Pengemarkedsrentens svanesang, tirsdag 10. april skriver Jostein Tvedt at dagens pengemarkedsrente trenger avløsning. Det er noe finansnæringen må ta tak i, men endringene av Norges viktigste tall må ta hensyn til den internasjonale utviklingen.
Internasjonalt er markedet for usikrede lån mellom bankene, såkalte IBOR-renter (Interbank Bank Offer Rate) i dag nesten borte. Referanserentene baseres i stor grad på ekspertvurderinger med innslag av skjønn. Det har derfor vært jobbet i flere år med å finne alternative referanserenter, et arbeid som fikk ekstra fart etter at tilsynsmyndighetene i Storbritannia bestemte at ingen banker som er med på å sette den engelske referanserenten (LIBOR) er forpliktet til å delta etter 2021.
Myndighetene i USA, Storbritannia, EU, Japan og Sveits har i flere år samarbeidet med en bredt sammensatt gruppe av markedsaktører for å utvikle alternative referanserenter. I disse dager lanseres en ny metodikk og statistikk for referanserenter basert på markedsdata i USA (SOFR) og i Storbritannia (SONIA). Disse referanserentene er tilnærmet risikofrie og baseres på transaksjoner i pengemarkedene. Transaksjonsbaserte renter er transparente, ettprøvbare og vanskelige å manipulere. Det jobbes hardt med å etablere disse referanserentene som en felles standard for å sikre effektive rentemarkeder.
Arbeidet med å finne alternativer er helt avgjørende fordi referanserentene brukes av bedrifter som låner i kapitalmarkedene og den er helt dominerende i markedet for rentederivater. Globalt er det estimert at kontrakter med referanse til den dominerende LIBOR-renten utgjør over 350 tusen milliarder amerikanske dollar. Det sier seg selv at internasjonale kapitalmarkeder er helt avhengig av et robust system for fastsettelse av referanserenter, når så store summer er involvert.
Den norske referanserenten NIBOR fastsettes av et panel av seks banker. Den baseres i hovedsak på vurderinger av en dollarrente med et tillegg for termin mellom kroner og dollar i valutamarkedet og et skjønnsmessig tillegg for kredittrisiko. Metoden avviker fra andre land ved at den tar utgangspunkt i valutatransaksjoner som skaper høyere volatilitet og mindre transparens, slik som Norges Bank har påpekt. I tillegg medfører NIBOR-fastsettelsen at spesielle forhold i pengemarkedet i USA kan direkte påvirke norske renter. Det har vi har sett i år hvor NIBOR har steget med om lag 0,35 prosentpoeng.
Dersom det blir store forskjeller i måten å fastsette referanserenter på i Norge og internasjonalt vil det skape en ny risiko for finansinstitusjoner. Nye referanserenter har andre egenskaper og volatilitet enn de eksisterende referanserentene både i en normalsituasjon, men ikke minst i situasjoner med uro i markedene. Dette vil igjen påvirke hvordan bankene må tilpasse sine rentesikringer. Hvis det i dollar-markedet brukes en risikofri rente, samtidig som vi i Norge forsetter å bruke renter med volatile kredittpåslag, vil det oppstå en basisrisiko for en bank hvor verdipapirer på eiendelsiden og gjeldssiden av balansen får forskjellig verdiutvikling på grunn av ulike referanserenter. Denne basisrisikoen har en potensiell kostnad som aktørene må betale. Det er derfor viktig at også NIBOR tilpasses det internasjonale arbeidet med referanserenter.
Kommunalbanken er en stor bruker av referanserenter gjennom sikringskontrakter av internasjonale innlån. Norske kommuner og bedrifter har også NIBOR knyttet til sine låneopptak. For å unngå økte kostnader er vi opptatt av hvordan NIBOR skal tilpasses den internasjonale utviklingen. Det finnes ingen opplagte alternativer og det vil som i andre land kreves et arbeid for å utvikle en ny referanserente. Vi mener det er naturlig at myndighetene, bankene og brukerne av NIBOR setter ned en gruppe som ser på tilpasninger i den norske referanserenten. Norge er allerede på etterskudd og kontrakter med nye referanserenter er på vei internasjonalt.
Av Sigbjørn Birkeland, Ph.D., Direktør kapitalmarkeder, Kommunalbanken