Utviklingen i kredittindikatoren (K2) og kostratall i 2018

K2

Årsveksten i kredittindikatoren for kommuneforvaltningen var ved utgangen av 2018 på 6,8%. Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng fra ett år tidligere. Årsveksten for hele K2, som også omfatter sektorene «Ikke finansielle foretak» og «Husholdninger» sank i samme periode fra 6,4% til 4,8%. Dette betyr at gjeldsveksten har vært desidert sterkest i kommunesektoren det siste året. Slik har det også vært kontinuerlig de siste ti årene. Går vi enda lengre tilbake i tid, er det andre sektorer som av og til har utmerket seg i enkelte perioder. Likevel er det kommuneforvaltningen som i gjennomsnitt har hatt sterkest gjeldsvekst de siste 30 årene.

Graf: Sterk og økende gjeldsvekst i kommunene de siste årene

Tabell: Gjeldsveksten er sterkest i kommunesektoren, og slik har det vært lenge

KOSTRA

Gjeldsveksten i kredittindikatoren K2 finner vi selvfølgelig også igjen i KOSTRA-tallene. Gjelden har økt raskere enn driftsinntektene de siste årene, men totalbelastningen av økt gjeld har blitt kraftig dempet av det fallende rentenivået. Nå ser det imidlertid ut til at rentene ikke vil falle mer med det første. Norges Bank har tvert i mot begynt å øke signalrenten igjen, nå senest i forrige uke  og det varsles om ytterligere en økning i løpet av året. For de mest renteeksponerte kommunene kan det medføre trangere tider og hardere prioriteringer enn på lenge.

Topplinjen vokser, men bunnlinjen faller

De reviderte tallene for kommuneøkonomien i 2018 ble publisert 17. juni. Disse viser at topplinjen i form av brutto driftsinntekter fortsetter å vokse. Det gjør imidlertid ikke netto driftsresultat. Årsveksten i driftsinntektene har også avtatt de siste tre årene, og utgjør nå 3,4% for kommunene og 3,3% for fylkene. Netto driftsresultat falt i fjor fra 3,8% til 2,6% for kommunene, mens fylkene fikk en helt marginal vekst på en tiendedel til 4,4%. Dette er i seg selv ikke dårlige tall, men må også sees i lys av det lave rentenivået og utbetalingen fra havbruksfondet (utgjorde ca en halv prosent.)

Gjelden går kun en vei

Netto lånegjeld sett i forhold til driftsinntektene gjorde et nytt hopp på tre prosentpoeng etter å ligget stabilt de tre foregående årene. Utviklingen var tilsvarende for netto renteeksponert gjeld. Sistnevnte utgjør omtrent halvparten av netto lånegjeld, og er den gjelden som kommunen selv må bære kostnaden for ved økt rente. Fylkene er noe mindre eksponert enn kommunene (lavere gjeld og mindre renteeksponering).

Bedret soliditet

Utviklingen i summen av disposisjonsfondet og akkumulert regnskapsresultat var imidlertid positiv. De siste fire årene har kommunene økt fra 7,8% til 12,1% sett i forhold til driftsinntektene. For fylkene er tilsvarende tall fra 9,1% til 11,9%.

Investeringene øker

Det investeres fortsatt i kommunal sektor. I 2018 gjorde årsveksten et skikkelig byks med 9,4% for kommunene og 10,6% for fylkene. Hos kommunene var det skole, VAR samt helse og omsorg for to tredjedeler av investeringene. For fylkene var det ikke uventet samferdsel som sto for 70% av tilgjengelige midler.

Helheten versus ytterpunktene

Gjennomsnittstall kan skjule mange skjebner. Man kan lett frykte at de dårligst stilte har fått det enda verre, men de som før var best har blitt enda bedre. Tallene viser at svekkelsen er jevnt fordelt blant flesteparten de kommunene som har en moderat eller høy gjeldsandel fra før.

Tabell: Utviklingen i sentrale KOSTRA-tall de siste fire årene

Graf: Svakere driftsresultat for de fleste, men de beste har klart seg best