Budsjettrenter 2021-2024, basert på Pengepolitisk rapport 3/2020

I fremlagte pengepolitiske rapport samme dag kommer det samtidig fram en økt sannsynlighet for en første renteøkning mot slutten av 2022. Ved utgangen av 2023 venter Norges Bank at styringsrenten kan komme opp mot 0,75 % og dermed NIBOR 3 mnd på 1 %.

Det var ingen store reaksjoner i rentemarkedet på denne rapporten, om noe trakk rentene marginalt ned.

Med dette som bakgrunn vil KBN anbefale følgende budsjetterte renter for lån med flytende rente for perioden 2021 – 2024:

Fordelen med å bruke anslagene fra Norges Bank er at dette er de offisielle anslagene for videre utvikling i styringsrente og dermed det mest objektive anslaget en kan få.

Fordelen med å bruke anslagene fra rentemarkedet er at det er dette som ligger til grunn for beregningene i KBN Finans. Ulempen er at disse anslagene endrer seg løpende, vanligvis veldig marginalt i det korte bildet. Det er i praksis svært lite som skiller de to ulike alternativene fra hverandre, spesielt for 2021 og 2022. Forskjellene etter 2022 kan leses som at rentemarkedet har noe mindre tro på rentehevinger enn hva Norges Bank selv har.

Endringer i anslagene på NIBOR-påslaget.

Påslaget over NIBOR varierer, men har historisk ligget på om lag 0,4 %. Vi har nå et rekordlavt påslag over styringsrenten på +/- 0,25 %. I lys av dette har Norges Bank nedjustert sitt anslag på NIBOR-påslag fra 0,4 % til 0,3 % og KBN har dermed gjort det samme.

Oppsummering av Norges Banks vurderinger

Det er særlig usikkerheten rundt koronaepidemien som gjør rentesettingen vanskelig. De trekker frem at det ser mer positivt ut nå enn ved PPR 2/2020 for en vaksine, men legger også til grunn at dette ikke er avklart og jo lenger det drøyer med vaksine desto lenger vil vi ha svak vekst og lave renter.

Norges Bank anslår at boligprisene vil øke med 3,7 % i år, og 5 % neste år, og anbefalte at det motsykliske bufferkravet ble holdt uendret på 1 %. Norges Bank oppfordret til at det kan bli iverksatt andre tiltak for å dempe prisveksten i boliger, da de mener pengepolitikken ikke kan løse alle utfordringer i økonomien. I tillegg er boligprisveksten særlig knyttet opp mot sentralisering og bynære strøk og en generell renteoppgang ikke er riktig verktøy for å dempe prisveksten.  

Av andre faktorer sentralbanken poengterer er at vekstkraften i norsk økonomi er betydelig redusert, fra å være i snitt 3 % i årene fra 2000-2009, til et anslag de neste 3 årene på vel 1 %. Det pekes på særlig 2 faktorer:

• Svakere produktivitetsvekst. Bedriftene i det regionale nettverk melder om fallende driftsmarginer og fallende investeringer.
• Lavere vekst i sysselsetning. Flere unge og svake grupper blir stående utenfor arbeidslivet.

Norges Bank poengterer at økningen i inflasjonen målt ved KPI-JAE skyldes midlertidige forhold gjennom svak kronekurs, men det er grunn til å legge merke til følgende:

«Renten vil normalt endres gradvis slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. I situasjoner der faren for særlig ugunstige utfall er betydelig, eller dersom det ikke lenger er tillit til at inflasjonen vil holde seg lav og stabil, kan det i noen tilfeller være riktig å reagere kraftigere i rentesettingen enn vanlig.»

Det betyr at om inflasjonen skulle bli liggende på dagens høye nivå vil renten kunne bli satt opp tidligere og kraftigere enn markedet har priset inn i dag.

Av andre faktorer trekkes frem at hele verden har blitt rammet av koronaepedimien og at vekstutsiktene for våre handelspartnere og rentenivå for disse også vil være lavt i tiden fremover. Sentralbanken er særlig bekymret for hvilke langvarige konsekvenser dette vil ha på verdensøkonomien.

Ved spørsmål under pressekonferansen svarte sentralbanksjefen at muligheten for at styringsrenten kan bli negativ ikke kan utelukkes, men han mener det er svært usannsynlig at det vil kunne skje. Ved PPR2/2020 trakk sentralbanken frem at erfaringene fra særlig Sverige ikke tilsier at Norges Bank skulle følge opp med negative sentralbankrenter også i Norge.

Det vises for øvrig til Norges Banks egen informasjon:https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Rentemoter/2020/september-2020/?tab=112120

Forventninger til utviklingen i NIBOR kommende 10 år, graf hentet fra KBN Finans

Norges Bank gir ikke noe forventninger til utviklingen i Nibor på så lang tidshorisont. Ut fra prisingen av fastrenter (swapper) med ulike løpetider kan en imidlertid se hva slags forventninger rentemarkedet implisitt har til videre utvikling i NIBOR. Dette er viktig å ha i bakhodet når en vurderer fastrenter og hvorvidt dette er «billig» eller «dyrt». Rentemarkedet tror nå at NIBOR om 10 år skal ligge på 1,31 %, dvs. en styringsrente på 1 %.

NOWA som alternativ referanserente

NOWA ble i 2019 utpekt som alternativ referanserente til NIBOR. NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average), er en rente på usikrede overnatten-lån i norske kr mellom norske banker.

I regi av Norges Bank pågår det nå et arbeid med å utvikle NOWA til en løsning som kan være et alternativ til NIBOR. Dette innebærer at NIBOR muligens blir faset ut som referanserente i Norge. KBN har representanter i flere pågående arbeidsgrupper rundt dette og vil komme med mer informasjon om dette senere.