Hopp til hovedinnhold

Klare svakheter ved EU-taksonomien

KBN ser gode argumenter for felles harmoniserte standarder for hva som bør kunne betegnes som grønt, og ønsker som utgangspunkt EUs klassifiseringssystem(«taksonomien») velkommen. Vi ser imidlertid noen utfordringer med systemet.

21.12.2020 / Nyheter

22. november sendte Europakommisjonen de første kriteriesettene for hvilke aktiviteter som kvalifiserer som bærekraftige under den nye taksonomien, på høring. EU-taksonomien er verdens første klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter og skal skape et felles språk for investorer og bedrifter som ønsker å investere i prosjekter og aktiviteter som kan ha positiv påvirkning på klima og miljø. Målet med taksonomien er å unngå såkalt grønnvasking, og å kanalisere kapital inn i bærekraftige investeringer. EU-taksonomien vil få betydning for investorer og næringsliv over hele verden, også i Norge, når den trer i kraft i 2021.

KBN har svart på høringen gjennom flere kanaler. Sammen med to av våre søsterorganisasjoner, svenske Kommuninvest og finske MuniFin, har KBN utarbeidet posisjonene som ligger til grunn for KBNs eget høringssvar. De samme bankene har også bidratt til vår europeiske paraplyorganisasjon EAPB (European Association of Public Banks) sitt høringssvar. KBN har i tillegg sendt et eget høringsinnspill til Finansdepartementet.

Torunn Brånå som er fagansvarlig for grønn finans i KBN representerte banken i den nordiske arbeidsgruppen som har utformet høringssvaret til Europakommisjonen.

- Vi støtter intensjonen bak klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet, men er bekymret for at systemet vil innebære administrative byrder som vil gjøre standardene krevende å benytte i en norsk kontekst, og at man slik sett risikerer å innskrenke økosystemet for bærekraftig finans heller enn å styrke det. Det ville i så fall være i strid med intensjonen bak EUs handlingsplan for bærekraftig finans, sier Brånå.

KBN mener at norske myndigheter bør arbeide for at det åpnes for at proporsjonalitetsprinsippet gjennomføres på EU-nivå på en måte som fremstår som hensiktsmessig ut fra norske forhold, og at det i den sammenheng både vil være relevant å vurdere proporsjonalitet for offentlige låntakere og at det bør sikres regler som passer ut fra norsk nærings- og kommunestruktur.

- Både kriteriene i seg selv og dokumentasjonen som kreves for å dokumentere etterlevelse bør forenkles dersom det skal være praktisk mulig å ta dette i bruk.  Vi mener også at risikovurderingene under DNSH (do no significant harm) med fordel kunne vært utformet som aktsomhetsprinsipper og i mindre grad som  konkrete kriterier. I alle tilfeller bør en proporsjonalitetsvurdering ligge til grunn, der man ser DNSH-risiko opp mot  type låntaker og lånets/investeringens størrelse eventuelt , avslutter Brånå.

 

Se også:

MuniFins høringssvar

Kommuninvest sitt høringssvar

 

Kontakt oss