Kronikk: Sørlandsparadiset er truet av klimaendringer

Det må lokale myndigheter og utbyggere forholde seg til. Agder er imidlertid et av de stedene i Norge der vi kan forvente størst havstigning, ifølge forsker Kristian Breili.

Konsekvensene av klimaendringene vil merkes i små og store lokalsamfunn, også på Sørlandet. Klimaendringer vil påvirke bebyggelse, infrastruktur og natur, og en strengere klimapolitikk kan påvirke verdien av eiendeler og virksomheter. Denne lokale klimarisikoen var temaet for et webinar statlige KBN, Klimapartnere Agder og Norsk klimastiftelse arrangerte for lokalpolitikere, næringsliv og andre interessenter i Agder i oktober.

Mye av det lokale arbeidet med klimaspørsmålet handler om hvordan man kan kutte egne klimagassutslipp. Norge skal levere på målsettingen om å redusere utslippene utenfor kvotepliktig sektor med 50 til 55 prosent innen 2030. Det meste av arbeidet gjenstår. Derfor er innsatsen til aktører som Klimapartnere Agder så nyttig, der partnerne - fra privat næringsliv og offentlig sektor - setter egne utslippsmål og inspirerer hverandre til å løse egen aktivitet på en måte som gir stadig lavere utslipp. Men kommuner og regionalt næringsliv må i tillegg til å kutte utslipp også forberede seg på at klimaendringene som uansett kommer, vil påvirke Agder.

Betydelig havnivåstigning er et eksempel på en langsiktig konsekvens av den globale oppvarmingen. På webinaret i oktober hadde vi derfor invitert Kristian Breili - forsker geodesi ved Kartverket - til å innlede om Kartverkets klimaservicetjeneste Se havnivå i kart. Det er et digitalt verktøy som blant annet viser hvor mye havet kan komme til å stige langs hele norskekysten, inkludert Agder. Kartene er utarbeidet ved å kombinere framskrivninger av havnivåer med returnivåer for stormflo - satt sammen i en såkalt høyoppløselig terrengmodell. Kart og statistikk for middels høyvann er tilgjengelig for hele Agder-kysten, med unntak av områdene vest for Lista. For dette området har Se havnivå i kart likevel kart for de såkalte returnivåene for stormflo.

Kartet viser havnivåene per i dag (2020) samt estimert havnivå i 2090. Ned til hver adresse langs sørlandskysten kan du se på kartet om havnivået vil nå opp til den enkelte hytte eller det enkelte hus, og om vannstanden vil komme godt opp på veggen med inntrenging av vann som resultat. Mange gamle flotte hus langs kysten ble satt opp for 100 og 200 år siden og utgjør noe av den unike sørlandskulturen. I lys av de lange tradisjonene er 70 år fram i tid - 2090 - ikke all verden.

Som eksempel nevnte forsker Kristian Breili den gamle trehusbebyggelsen på Lyngør som allerede i dag er utsatt når det er stormflo. Lyngør - kåret til et av Europas best bevarte tettsteder - må forberede seg på enda mye høyere vannstand i framtiden.

Heldigvis er Norge antagelig ikke blant landene som blir hardest rammet av endringene i havnivået. Bratt terreng og fjell som ikke eroderer så mye langs kysten vår demper effekten av havnivåstigningen og kraftfulle stormfloer. Agder er imidlertid et av de stedene i Norge der vi kan forvente størst havstigning, ifølge forsker Kristian Breili.

En høy andel av befolkningen i Agder bor eller har hytte ved sjøen. Byutvikling og boligbygging i vannkanten har lenge vært populært. For de av oss som har vokst opp i kystkommuner på Sørlandet var webinaret både interessant og foruroligende, fordi vi kunne se at hytter og hus vi har vært i - og veier vi har kjørt på - per nå risikerer å bli rammet kraftig når havnivået stiger.

Se havnivå i kart tar utgangspunkt i FNs klimapanels høyutslipp-scenario, som også er det norske kommuner må planlegge med utgangspunkt i. Veldig forenklet er dette den globale temperaturstigningen som vil komme om vi ikke klarer å snu dagens utslippstrend globalt. I et slikt scenario forventer forskerne at havet langs norskekysten vil stige om lag 40 til 80 cm fram mot 2100.

Av kartet kan vi se at havnivået under forhold uten stormflo er beregnet å være 69 cm høyere i Arendal i 2090 enn i dag, mens tallet for Grimstad er 71 cm. For Lillesand er tallet 72 cm, for Kristiansand 76 og for Flekkefjord hele 80 cm.

På Sørlandet vil antall berørte bygninger, veger og arealer øke betydelig fram mot 2090. Utviklingen vil skje gradvis, men det sier seg selv at dette kan komme til å bli svært kostbart. Alt dette tilsier at vi både må øke farten på energiomstillingen og øvrige tiltak som kutter CO2-utslipp her til lands, og dessuten støtte genuint opp om internasjonalt samarbeid som får fart på utslippskutt og utbredelse av fornybar energi verden over. På denne måten kan vi unngå høyutslippsscenariet og dermed de største klimaendringene. Men selv om vi lykkes med å senke utslippsbanen har vi allerede pumpet så mye CO2 opp i atmosfæren at klimaet vil fortsette å være i endring. Vi må derfor i tillegg planlegge og investere for å forebygge skade som følge av dette. Her har politiske og administrative ledere i Agder et stort ansvar.

CICERO Senter for klimaforskning, Norsk klimastiftelse og KBN - som er største långiver til landets kommuner - har de siste årene samarbeidet i prosjektet Klimarisiko og kommunene. Formålet er å bidra til kunnskapsdeling om dette komplekse temaet. Banken tilbyr også et digitalt klimarisikoverktøy der du får spesifikk informasjon om utslipp og klimarisiko i hver kommune i Norge, også alle kommuner i Agder.

Havnivåstigningen langs kysten vår er bare et eksempel på at klimaet endrer seg. Andre konsekvenser er mer styrtregn, flom, skred og tørke. Å skaffe seg oppdatert kunnskap er nødvendig både for offentlig og privat virksomhet om man skal unngå feilinvesteringer og sikre at hus og infrastruktur er tilpasset klimaendringene.

Publisert 05.12.2020 i Fædrelandsvennen