Hopp til hovedinnhold

Vår tids største likviditetskrise?

Får vi snart rente på 0 prosent? Tiltakene sentralbankene og myndighetene har iverksatt er uten sidestykke de største vi noen gang har sett.

20.03.2020 / Redaktør: Tom Pehrsen / Nyheter

Krisen vi ser utspiller seg i finansmarkedet etter myndighetenes kraftige respons for å få bukt med spredningen av Koronaviruset er kanskje den største likviditetskrisen vi noen gang har opplevd i det finansielle systemet. Utslagene er i mange tilfeller ekstreme, og trolig utenfor hva mange har planlagt, selv i en krisesituasjon.

Tiltakene sentralbankene og myndighetene har iverksatt er uten sidestykke de største vi noen gang har sett, og effektene av disse tiltakene ser ut til at de sakte begynner å virke slik at systemet ikke stoppet helt opp.

16. og 17. mars var vi veldig nærme total kollaps i kapitalmarkedet. Investorene i obligasjoner og sertifikater var fullt opptatt av å få kontroll over egne porteføljer, og hvilke risikoer dette representerte. De nedprioriterte derfor å gi tilbud på refinansieringer, og tilbud på nye lån. Mange banker hadde trolig heller ikke rammer for å kunne tilby en pris.

Dette har bedret seg utover i uken, først og fremst på bakgrunn av tiltak fra Norges Bank for å bedre likviditeten i markedet:

  • F-lån, løpetider opp til 1 år
  • Adgang til USD gjennom swapavtale med sentralbanken i USA
  • Endringer og lettelser i hva markedet kan stille til sikkerhet for å låne i Norges Bank

I tillegg er motsyklisk bufferkapital senket med 1,5 prosentpoeng, noe som gjør at bankene kan låne ut mer penger enn før denne endringen.

Styringsrenten ble i dag kuttet med 0,75 prosentpoeng, ned til 0,25 prosent. Dette vil gjøre det enklere å betjene lånene i en periode der inntektene vil reduseres kraftig. Norges Bank sier selv følgende; "Norges Bank vil løpende vurdere tiltak for å sikre at styringsrenten får gjennomslag til pengemarkedsrenten. Komiteen utelukker ikke at renten kan bli satt ytterligere ned".

Kronesvekkelsen medfører også store problemer for importører. I Norge er nesten alt vi forbruker utenom mat, og en del byggevarer kjøpt fra utlandet. Når kronen svekker seg vil prisene på disse varene gå opp. Norges Bank varslet at de har åpnet for å støttekjøpe kronen. Denne avgjørelsen medførte at kronen styrket seg vesentlig, men er dog fortsatt svak historisk sett.

Kraftfulle tiltak fra sentralbanker og regjeringer rundt om i verden roet aksjemarkedet/ obligasjonsmarkedet, og det har vært en opptur i de fleste asiatiske børsene nå i natt. Av nye tiltak kan nevnes:

  • Sentralbanken i UK kuttet renten til 0,1 prosent, og starter opp å kjøpe obligasjoner i markedet
  • ECB øker obligasjonskjøp med EUR 750 mrd
  • Sentralbanken i USA støtter pengemarkedsfond (som i praksis med lavrentepolitikken har utviklet seg til å bli den viktigste del av pengemarkedet i USA, og dermed viktig for sentralbanken for å påvirke markedsrentene)

Som nevnt over kan det se ut til at alle tiltakene begynner å få effekt, men fremtidig effekt kan ingen vite. Skulle de meget omfattende tiltakene for å stoppe spredningen, som alle på  hjemmekontor, karantereglene osv bli videreført etter påske. Da vil det fortsatt være behov for tiltak fra sentralbanker, og fra myndigheten for å bøte på manglende inntekter til veldig mange personer, familier, bedrifter, kommuner osv.