Markedsrapport etter pengepolitisk rapport fra Norges Bank

Men, når rentehevingen kommer kan den komme noe raskere og bli noe sterkere enn hva Norges Bank tidligere har sett for seg.

I forbindelse med rentemøtet 17.desember, hvor styringsrenten ble uendret på 0 prosent, ble også ny pengepolitisk rapport (PPR4/20) med ny rentebane fremlagt.

Norges Bank endret litt på rentebanen i forhold til forrige rapport. De flytter første renteheving fremover i tid til første halvår 2022. Etter rapportfremleggelsen justerte markedet opp rentene med løpetider over 3 år med 3-5 bp. Hvor tidlig i første halvår 2022 rentehevingen kommer vil være avhengig av hvor rask gjeninnhentingen i økonomien blir. Det ligger nå an til at vi kan starte med vaksinering allerede rundt årsskiftet, og at vi dermed vil kunne få vaksinert de sårbare gruppene i løpet av første kvartal 2021. Norges Bank skriver i sin pressemelding at tidsforløpet for hvor raskt økonomien normaliseres er den største usikkerheten, i tillegg til økte inflasjonsimpulser fra utlandet. De regner med at inflasjonen i Norge vil dempes av en sterkere krone og lave lønnsoppgjør fremover.

Forventet 3m Nibor-rente blir da styringsrenten pluss et påslag på i snitt 0,30 %-poeng. Som vist under oppjusterer nå Norges Bank sine anslag for rentehevingene.

Fra internasjonale forhold som kan påvirke rentene skriver Norges Bank følgende:

Aktivitetsnivået hos Norges handelspartnere tok seg betydelig opp i sommer. I høst har en markert økning i smitten ført til strengere smitteverntiltak i mange land, noe som demper aktiviteten på kort sikt. Tilgang på vaksine vil trolig bidra til å løfte veksten fra neste vår. BNP hos handelspartnerne anslås å være tilbake på nivået fra før virusutbruddet i slutten av 2021. Den underliggende prisveksten vil trolig holde seg lav de nærmeste årene. Markedsprisingen indikerer forventninger om svært lave renter hos handelspartnerne i lang tid fremover.

Renteforventningene til 3 mnd Nibor de neste 5 årene i markedet er vist i graf under:

For rentenivå på 5 års løpetid med start om 5 år er følgende:

Konklusjon:

Markedet tok endringene fra Norges Bank med stor ro. Det kan se ut til at første renteøkning kommer tidligere enn først antatt, men at det mest sannsynlig ikke skjer før i første halvår 2022. Den amerikanske sentralbanken har varslet at første renteøkning først kan skje i 2023. For at valutakursen ikke skal styrkes for mye ligger det i kortene at Norges Bank ikke kan øke rentene til et nivå som skiller oss vesentlig fra utlandet. Renteøkning på 0,25 % er ikke vesentlig fra utlandet. Det betyr lave renter lenge, eller i hvert fall til vi ser økning i rentene fra USA og EU.

Norges Bank memo:

Likviditeten i det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet i første halvår 2020

Rapport fra Norges Bank om likviditetssituasjonen, eller mangel på likviditet som oppstod i mars i forbindelse med nedstengning av Norge.

Norges Bank la frem rapport om hvordan markedet fungerte i de kaotiske dagene etter nedstengning. Hovedkonklusjonen fra denne rapporten er at markedet sluttet å fungere til Norges Bank kom på banen med forskjellige type støtteordninger, F-lån, utvidet sikkerhetsstillelse og rentekutt.

Et moment som kan være viktig å legge merke til er markedsdeltagernes bedømmelse av de forskjellige segmentene i markedet. Norges Bank har spurt forskjellige markedsaktører om hvordan markedene fungerte og bedt de om å rangere iht en skal fra 1-5, der 3 er uforandret likviditetsforhold, lavere verdi tilsier dårligere likviditet for denne gruppen av låntagere. I denne grafen som vist under fremkommer det at kommuner og fylkeskommuner scorer dårligst, dvs at denne gruppen låntagere ble bedømt å ha den dårligste likviditeten i markedet og ville om ikke Norges Bank hadde satt i gang tiltak kunne få store problemer med refinansiering, og eller nye lån i denne perioden.

De skriver videre:

Utbruddet av koronavirus og pandemien som fulgte, bidro til betydelig uro i norske finansmarkeder i mars 2020. Markedslikviditeten i det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet ble i en periode markert dårligere. Norges Banks spørreundersøkelse om markedslikviditet for første halvår 2020 og kontakt med markedsaktører viser at det oppstod ubalanse mellom selgere og kjøpere som ble forsterket av økte krav til sikkerhetsstillelse i valutabytteavtaler. Informasjon om markedspriser bekrefter at det var store utslag i kjøps- og salgskurser. Gradvis gjenåpning av samfunnet og tiltak fra Norges Bank som ble innført i mars, i form av ekstraordinære F-lån og endrede krav til sikkerhet for lån, bidro til å bedre markedsforholdene vesentlig fram mot sommeren 2020.