Markedsoppdatering 3. tertial 2020 og litt om første halvår 2021
Etter sommeren har både rentemarkedet og kapitalmarkedet fungert bra. Det har vært god likviditet, og rentene har kommet sakte opp fra bunnivåene etter nedstengningen i mars.
Frem mot årsskiftet er det vanlig at særlig 3 mnd Nibor stiger på grunn av ekstra kostnader for bankene å holde lån i egen balanse over årsskiftet. Dette skjedde i år også, men økningen var litt sterkere enn vi så for oss. En grunn til den ekstra oppgangen var at bankene ville beholde ekstra likviditet i egne bøker for sikkerhets skyld, som følge av ekstra store skatteinnbetalinger som bankene må holde likviditet for. Mangel på likviditet i markedet gjorde at Norges Bank etter hvert tilførte ekstra mye likviditet til markedet. Med rikelig likviditet falt rentene tilbake, og vi fikk en mer «normal» økning i 3 mnd Nibor frem mot årsskiftet. At Norges Bank måtte tilføre ekstra likviditet viser at selv om markedet fungerer, så er ikke markedet helt friskmeldt.
3 mnd Nibor kvartalsvis snitt 2020 med markedets forventning for 2021
Klikk på bildet for å forstørre det.
Det har i hele andre halvår vært god etterspørsel fra investorer etter kommunelån og marginene har blitt redusert. Til tider har marginene også vært lavere enn historiske nivåer. 3. tertial startet positivt med hensyn til koronasmitte og oppgang i norsk økonomi. Men etter hvert som vi kom inn i desember økte smitten betraktelig igjen, og sendte Norge og resten av verden inn i en ny nedstengningssituasjon. Dette har ennå ikke fått store følger for rentenivå eller marginer. Men vi har gått fra en optimistisk tilværelse med godkjenning og utrulling av vaksiner, til at usikkerheten om tempo og effekt av vaksiner på nye mutasjoner av viruset har kommet sigende inn. Markedet priser likevel fortsatt inn en ganske høy sannsynlighet for en renteøkning fra Norges Bank i løpet av 2022.
En forventning om renteoppgang viser tydelig at rentemarkedet begynner å se begynnelsen på slutten av epidemien. Grafen nedenfor viser 5 år swap-renten fra start 2020, og viser en gradvis og forsiktig oppgang måned for måned. Det som vil bli vanskelig å spå er når markedet ser at koronaepidemien er ferdig og hvor mye den reelt har kostet. Derfor blir styrken i renteoppgangen og hvor rentetoppen vil ende være vanskelig å si noe konkret om. At vi skal opp mot nivåer vi så før epidemien startet, kan det se ut som markedet er i full gang med å prise inn.
Klikk på bildet for å forstørre det.
2020 oppsummert
2020 startet med positiv forventning til vekst og økte renter. I slutten av februar startet så vidt koronaepidemien å få konsekvenser i kapitalmarkedene. Full nedstenging av store deler av den vestlige verden fra midten av mars ga skyhøy usikkerhet og dermed store konsekvenser i markedene for aksjer, renter, valuta og verdipapirer. Markedene frøs fullstendig til og det var blant annet stor usikkerhet om kommunene ville få refinansiert sine forfall. Myndighetene (ved Norges Bank og Kommunal- og moderniseringsdepartementet) kom på banen og tilførte likviditet til bankene og økt egenkapital til KBN. Utover våren og sommeren falt smitten betraktelig og markedene og folks liv kom mer tilbake mot normalen, utenom reiserestriksjoner og ferieavviklinger. I sum har perioden vi har vært gjennom gitt det største fallet i økonomisk aktivitet siden 2. verdenskrig.
Av andre forhold verdt å nevne er valget i USA, som endte med seier til Biden, og nå i januar flertall for demokratene i begge kammer i kongressen. For et land som Norge er dette gode nyheter i og med at Biden har varslet at han vil styrke det internasjonale samarbeidet og styrke multilaterale avtaler som blant annet Parisavtalen. Norge er en liten, og særdeles åpen økonomi, og er fullstendig avhengig av at global handel fungerer mest mulig knirkefritt. USA under Trump så ikke ut til å kunne gi den stabiliteten vi er avhengig av for å kunne drive våre virksomheter med mest mulig grad av forutsigbarhet.
Rentemarkedene har etter nedstengningen i mars normalisert seg gradvis etter kraftig likviditetstilførsel, både fra Norges Bank, men også fra Sentralbanken i USA. I følge den amerikanske sentralbanken ser de for seg første renteøkning i 2023, mens Norges Bank ser for seg første renteøkning i løpet av 2022. Markedet har marginalt tidligere renteøkning, det vil si mot slutten av 2021. Når første renteheving faktisk kommer vil avhenge av hvor raskt en får vaksinert befolkningen, slik at en kan komme tilbake til en mer normal økonomisk aktivitet. Kostnadene ved koronaepidemien er fortsatt store, og det vil ta tid både å skape vekst igjen og betale for kostnadene som har oppstått i form av store redningspakker verden over, også i Norge. For Norge ser det ut til at vi dekker kostnadene ved økt trekk på oljefondet, noe som medfører mindre penger til neste generasjoner. Det er derfor helt klart at 2020 vil sette klare spor og medføre utfordrende tider de neste årene.