Rentekommentar og oppdaterte budsjettrenter

Makroøkonomiske nøkkeltall forårsaker svingningene

Det er særlig makroøkonomiske nøkkeltall som inflasjon, arbeidsledighet, ledige stillinger og krig i Ukraina som forårsaker endringene. Energisituasjonen for vinteren 2023 er også en viktig premissleverandør for hvordan renteforventningene 12 – 24 måneder fremover endrer seg. SSB publiserte mandag 10. oktober nye inflasjonstall, hvor kjerneinflasjonen i september var på 5,3 prosent, det høyeste nivået siden dette tallet ble introdusert i 2001.

Statsbudsjettet fikk ikke særlig innvirkning for hverken korte eller lange renter ved fremleggelsen. Dette skyldes nok i all hovedsak at innretningen var innstrammende og skatteøkningene ikke gir umiddelbar utslag i renteforventninger.

Svekket norsk krone

Norske kroner har fortsatt å svekke seg, spesielt mot USD. Om det var statsbudsjettet eller fortsatt styrking av USD som er hovedårsaken er ikke umiddelbart enkelt å forklare. Effekten av stadig svakere kroner er importert inflasjon. Denne høyere inflasjonen må bekjempes gjennom høyere renter fra sentralbanken så lenge Norges Bank har inflasjonsmål på 2 prosent.

NIBOR 3 mnd

Som nevnt svinger rentemarkedet mye. Bare fra mandag 10. til torsdag 14. oktober har NIBOR 3 mnd økt med 0,17 prosentpoeng og ligger torsdag 13. oktober på 3,25 prosent.  Siden siste sentralbankmøte 22. september har Nibor 3 mnd  økt med 0,35 prosentpoeng.

Oppdaterte budsjettrenter

I etterkant av nye inflasjonstall har flere banker oppjustert forventingene til ny renteøkning fra Norges Bank. Det prises nå inn mer enn 50 prosent sannsynlighet for en renteøkning på nye 0,5 prosentpoeng ved rentemøte i Norges Bank 3. november.

Vi presenterer derfor oppdaterte budsjettrenter. Vi bruker KBN Finans når vi regner ut hva snittrentene for perioden 2023-2026. Alle med tilgang til KBN Finans kan til enhver tid få oppdaterte markedsrenter der. Vi har tatt utgangspunkt i renter fra 13/10-2022:

Som det fremgår av tabellen har rentemarkedet nå renteforventninger vesentlig høyere enn Norges Banks anslag fremlagt i september 2022. Dette skyldes at inflasjonstallene har vist høyere nivåer enn forventet og fortsatt poengterer sentralbankene at de vil øke rentene helt til de ser avtagende vekst i inflasjonen. I tillegg viser arbeidsmarkedstall fortsatt stramt arbeidsmarked og med fare for lønnsvekst høyere enn lagt til grunn tidligere (4-4,5 prosent).

Optimistiske prognoser i statsbudsjettet

Prognosene i statsbudsjettet er mer optimistiske enn det SSB og Norges Bank har hatt i sine prognoser. BNP skal vokse med 1,75 prosent, mens Norges Bank forventer fall på 0,3 prosent i 2023. Videre forventes det lavere arbeidsledighet enn det Norges Bank forventer.

I lys av disse nøkkeltallene vil innstrammingen i budsjettet ikke være nok til å holde rentene på nivået Norges Bank forventet, altså vil det isolert sett være fare for en høyere rente enn først antatt ved å bruke Norges Banks forventninger til BNP og arbeidsledighet enn det som fremkommer i statsbudsjettet. Samtidig hadde prognosene i statsbudsjettet allerede gått ut på dato ved offentliggjøringen. Eksempelvis legger regjeringen til grunn en inflasjon i 2023 på 2,8 prosent, noe som med siste måneders inflasjonstall fremstår som svært lite sannsynlig.

Resesjon versus lønns- og prispress

I kontrast til rentemarkedet som fortsatt priser sterk renteoppgang har IMF og Verdensbanken kommet med uttalelser om at de ser fare for verdensomspennende resesjon. Med andre ord så er det en fare for at sentralbankene øker rentene for mye og at disse renteøkningene vil bidra til å skyve verden ut i resesjon. Sentralbankene sier at de ser faren, men de mener faren for høyt lønns- og prispress er farligere på lang sikt enn faren for resesjon er.