Hvor høyt kan renta gå?

Prognosen er nå en renteoppgang på to prosentpoeng og en styringsrente på rundt 2,25 % ved utgangen av 2024. Det er utsikter til høyere inflasjon som er grunnen til denne raske oppgangen i styringsrenten.

Den amerikanske sentralbanken hadde tidligere i vinter en tro på at inflasjonen ville være av forbigående karakter og at de derfor ikke ville øke rentene for å motvirke de høye prisene vi har sett de siste 6-9 mnd. Nå i mars har FED endret dette synet til å øke rentene for å redusere inflasjonen. De forklarer dette med fall på tilbudssiden og leveringsproblemer knyttet som et resultat av nedstengninger ifbm pandemihåndtering. På mars-møte i FED ble det kommunisert en kraftig økning av rentene, med totalt sju renteøkninger de neste to årene og en total renteøkning på to prosentpoeng. De vil også avslutte andre pengepolitiske tiltak som har vært gjort for særlig å presse ned rentene for lån med lengre løpetider, opp til 15 år. Disse to endringene er en kraftig innstramming i pengepolitikken, og medførte en klar oppgang i lange renter, opp til 15 år, samtidig som markedet priset inn to prosentpoengs rente-økning i løpet av de neste 2 årene. 

Mot 3 mnd NIBOR på over 3%. 

Grafen under viser hva som er priset inn nå i 3 mnd Nibor med start hhv fra 1 år til 5 år: 

De grønne boblene er hva 3 mnd Nibor er forventet i rentemarkedet i dag (onsdag 6.april 2022), de blå viser hva rentemarkedet forventet i september 2021 for samme løpetider. Som det fremgår har rentemarkedet i løpet av seks måneder kraftig endret syn på hvor rentenivået skal være. Renteøkningene skal skje de neste 2 årene og forventningen til hvor høyt Nibor 3 mnd skal være har doblet seg fra 1,48 til 3,12 % i 2024, før den gradvis reduseres noe. Det betyr lånerenter på rundt 3,5 -4 % poeng.  

Sist gang NIBOR-renten var over 3% var høsten 2011. Selv om sentralbankens egne prognoser og dermed også rentemarkedet ofte endrer seg, treffer de vanligvis godt på retningen på videre utvikling.

Høyere fastrenter

Parallelt med forventninger om høyere NIBOR framover i tid har også fastrentene steget tilsvarende. Eksempelvis ligger fastrente med fem års løpetid nå på 2,8% (før kredittpåslag) og har steget med rundt ett prosentpoeng siden årsskiftet. Vi må tilbake til 2014 for sist gang fastrentene var på dette nivået.   

Hva kan vi tolke av rentekurvene fremover? 

Endringen i forventet rente har som vist gått kraftig opp på bare seks mnd. Dett tilskrives økt inflasjon, og da særlig på basisvarer som mat og energi. I tillegg har usikkerheten rundt krigen i Ukraina presset forventningene om økt inflasjon ytterligere. Disse faktorene vil medføre kraftig inndragning av kjøpekraft. Hvordan vil dette kunne slå ut for økonomier med høy gjeldsgrad? Vil det være mulig med enda høyere renter? Eller overreagerer nå både Norges Bank og rentemarkedet? 

Vi vet ikke svaret, en kan håpe på en overreaksjon, men det kan også være motsatt. Vi har blitt godt vant med et svært lavt rentenivå helt siden finanskrisen i 2008. Spørsmålet nå er derfor hva som framover blir et naturlig «likevektsnivå» for flytende rente i Norge, både når en skal ta hensyn til forventet høyere inflasjon framover, men også en gjeldsbelastning som er blitt vesentlig høyere de siste 10 årene.   

For kommuner og fylkeskommuner med høy gjeldsgrad vil det nå være smart å stressteste med effektene av et rentenivå ett prosentpoeng over det vi ser markedet forventer de neste 2 årene. Med andre ord betyr dette å se på effektene av tre prosentpoeng høyere rente enn hva som er renten på lån med flytende rente i dag.