Krig i Europa – Er det mulig å si noe om renteutviklingen?

I Europa har vi ikke erfaring med en krig mellom to selvstendige stater siden 2. verdenskrig. Verdensøkonomien var da helt annerledes skrudd sammen, så det blir vanskelig å hente ut erfaringer fra 2. verdenskrig om hvordan utslagene vil bli denne gangen. 

Bakgrunnen for konflikten kan forenklet listes som følgende: 

Den viktigste historiske hendelsen i forholdet mellom Russland og Ukraina skjedde i 1654, da Bohdan Khmelnytsky, en kosakkleder som ledet opprøret mot Polsk styre, sverget troskap til Tsaren i bytte for russisk hjelp mot Polen. 

Fra da og frem til 1991, med unntak av uavhengighet mellom 1917 og 1920 i perioden med revolusjon i Russland, har Ukraina blitt politisk kontrollert fra Russland. 

I vest-Ukraina er de fleste del av den Polsk-Litauiske kirke, snakker ukrainsk og har en sterk ukrainsk selvfølelse, mens i øst-Ukraina er majoriteten ortodokse og snakker russisk. 

Ved Tysklands gjenforening ble det sagt muntlig til Russland at Nato ikke skulle komme en tomme lengre øst. Men etter det har Nato innlemmet tidligere østblokkland og de facto flyttet «Nato-grensen» lenger øst. Om også Ukraina skulle bli medlem av Nato, kunne det bety vestligkontrollerte atomvåpen tett på Russland.  

Verdenssamfunnet og særlig det vi kaller det vestlige verden har reagert kjapt og kraftig overfor Russland. Spesielt når det gjelder våpenleveranser til Ukraina og meget sterke økonomiske sanksjoner. Russland er for alle praktiske formål utestengt på alle arenaer der vesten er involvert, økonomisk, kulturelt og sportslig. 

Tyskland har endret sikkerhetspolitikken 180 grader, de vil omgående øke forsvarsbudsjettet med 100 mrd. Euro, i tillegg vil de øke forsvarsutgiftene til godt over 2 % av BNP (Nato-krav). 

Finland vurderer nå medlemskap i Nato, og samme diskusjon har startet i Sverige. Norge har satt til side en 50 år gammel lov om ikke levere våpen til krigførende parter. I sum har særlig Europa samlet seg til en samlet front mot Russland, økonomisk og militært. 

Hvordan dette vil påvirke økonomiene og renteutviklingen blir vanskelig å spå, men noen faktorer ser ut til å bli tydelige: 

Russland vil mest sannsynlig stå på kanten av økonomisk ruin om dette blir langvarig. 

Europa vil starte opprustning vi ikke har sett siden 50-60 tallet. Europa og Nato-land vil mest sannsynlig måtte redefinere handel i lys av et sikkerhetspolitisk bilde, og det vil kunne medføre mer kontroll på eierskap og hvor produksjon av definerte samfunnskritiske faktorer skjer innenfor egne land. Opprusting og eventuell hjemflagging av diverse typer industri vil i mellomlang tidshorisont (1-5 år) medføre vekst, flere i arbeid, økt offentlig pengebruk osv.

En av skadene Koronapandemien påførte samfunnet var klar økning i inflasjonen. En kraftig investeringsboom innen sikker energiforsyning, og militær opprustning vil medføre ytterligere etterspørsel etter råvarer og arbeidskraft, noe som øker inflasjonspresset ytterligere. Klassisk økonomisk teori skulle tilsi høyere renter enn vi ser i dagens marked. Problemet med endringene vi ser konturene av nå er at det i hovedsak vil være offentlige utgifter. Økte direkte skatter vil være vanskelig siden husholdningene allerede opplever økte kostnader til mat og energi. Det vil derfor trolig bli et press på sentralbanker for å bidra til å holde lange renter moderate. Det betyr videre pengetrykking om lange renter skulle begynne å stige. Belåningen i vestlige verden er allerede på historiske toppnivåer, så det sier seg selv at ytterligere belåning nå vil ta oss inn i et territoriet vi aldri har sett før, sammen med en fullstendig uoversiktlig sikkerhetssituasjon med de farene det medfører. 

For Norges del, som stor leverandør av energiproduktene olje, gass og strøm, vil vi kunne profitere stort på denne situasjonen som har oppstått. Videre oppgang i strømprisene vil trolig bli delvis kompensert for, for ikke å ramme husholdninger og næringsliv for sterkt. Norsk økonomi vil trolig få et formidabelt oppsving og utfordringene blir hvordan vi håndterer dette. Norges Bank har varslet renteøkning den 24. mars, og at de vil fortsette å heve rentene. I sin siste årstale varslet sentralbanksjef Olsen at om lønninger og priser fortsetter å stige, så vil sentralbanken måtte svare med å øke rentene mer enn det som i dag ligger i rentebanen. Gitt den kraftige oppgang i råvarer, energi og oljepris vi nå ser konturen av at kan vedvare en stund, kan det være fornuftig å ta høyde for at rentene kan stige noe mer enn det som ligger i dagens rentebane fra Norges Bank. Nye signaler om hvordan sentralbanken analyserer situasjonen får vi i etterkant av rentemøte den 24. mars.   

Se graf under, forventet 3 mnd renter de neste 5 år: 

Disclaimer: Dersom det blir storkonflikt med Nato, blir bildet totalt andereledes, denne rapporten er skrevet under forutsetning om at krigen blir isolert til Russland/Ukraina.