Hva vil 2023 bringe?

Resesjon vil si to påfølgende kvartaler med negativ BNP-vekst.

Ser vi på framtidsutsiktene for 2023, så ligger det an til minimum ytterligere en renteøkning, men at rentetoppen vil nås i løpet av 1. halvår. Nibor 3 mnd topper ut på om lag 3,3 prosent i første halvdel av 2023, se tabell 1 for dagens anslag på fremtidige 3 mnd Nibor. Inflasjonen i Norge og fra våre handelspartnere har begynt å falle, men ligger fortsatt høyt over målet på 2 prosent. Det er ingen faktorer i dag som skulle tilsi at inflasjonen kommer ned til 2 prosent i løpet av 2023. Med inflasjonen fortsatt høyt over målet, og ikke en full bråbrems i økonomien, vil en rentenedgang i 2023 fra dagens forventede topp på 3 prosent styringsrente være lite sannsynlig.

Usikkerhetsmomentet er hvor fort arbeidsledigheten vil stige, hvilke sektorer som rammes og hvor kraftig nedturen blir. Mot slutten av 2022 har vi sett fall i boligprisene, og et særlig stort fall i Oslo der belåningen er høyest. Skulle boligprisfallet øke, vet vi fra tidligere kriser at det kan trekke norsk økonomi klart ned. Husholdningene vil holde mer igjen på sitt forbruk, med økt konkurser i servicesektoren som konsekvens. Bankene vil bli mer tilbakeholdne med nye utlån og vil erfaringsmessig kreve høyere egenkapitalandel når det gis lån.

Av faktorer utenfor Norge vil det være spenningene knyttet til krigen i Ukraina og forholdet mellom vesten og Kina som trolig vil prege markedet. Hjemflytting av produksjon, og store stimuleringspakker fra både EU og USA for å få fart på det grønne skiftet, vil kunne bli oppfattet som proteksjonisme og øke de handelspolitiske spenningene. I tillegg kommer endringen Kina har gjort i forhold til null smittepolitikken. Det er stor usikkerhet rundt hvor mange som vil bli smittet med Covid og om det skulle få følger for produksjonen av varer fra Kina til resten av verden. Ved tydelige leveringsproblemer vil dette kunne trekke veksten i verdensøkonomien lavere enn forventet. Dette er momenter som vil kunne endre sentralbankene i retning av rentenedgang i løpet av 2. halvår 2023, men rentemarkedet har ikke priset inn reell renteendring i 2023, det er først fra 2024 og 2025 det er priset inn rentenedgang.

Fra tidligere kriser har kommuner og fylkeskommuner blitt brukt aktivt som verktøy for å holde hjulene i gang, da særlig gjennom bygg og anleggsvirksomhet. Skulle realøkonomien vise kraftig fall og tiltagende arbeidsledighet vil det legge press på kommunene i form av lavere skatteinntekter. Vil staten i et slikt scenario følge oppskriften fra tidligere kriser og øke pengebruken via kommuner og fylkeskommuner, eller vil det bli holdt igjen?

Vi tror 2023 vil bli et utfordrende år for alle sektorer og private husholdninger i Norge, med flere konkurser og realnedgang i disponibel inntekt. Det er veldig mange som har høy gjeld i Norge, og skulle renteoppgangen bli høyere enn det Norges Bank har antydet vil bli toppen (3-3,25 prosent), vil dette øke nedturen og mest sannsynlig vil konkurser og arbeidsledigheten skyte i været. Dette vil også mest sannsynlig medføre en langt hardere landing enn den myke landingen som sentralbankene sikter mot nå.

Tabell – forventet gjennomsnittlig NIBOR 3 mnd 2023 – 2027: