Rente- og makroutvikling fremover
Makrobildet akkurat nå preges av fortsatt sterke nøkkeltall og inflasjonstall som er høyere enn forventet.
Kommentar av Tom Pehrsen, senior porteføljeforvalter, 1. mars 2023
10 års fastrente falt fra 4 prosent i oktober 2022 til 2,85 prosent i begynnelsen av februar i år, deretter har nivået steget til rundt 3,50 prosent i skrivende stund. Økningen de siste ukene har primært vært drevet av forventninger om at inflasjonen blir hardere å knekke enn først antatt. De store endringene i fastrentene viser usikkerheten i rentemarkedet, både i Norge og globalt. Frykten for resesjon har avtatt siden nøkkeltall som BNP-vekst og arbeidsledighetstall, særlig fra USA og Norge, ikke har blitt så dårlige som vi forventet høsten 2022. Slik tallene fremstår nå ser det mer ut som en nedgangsperiode med svakere vekst enn historisk trendvekst, men ikke noe resesjon.
Ved tidligere nedgangsperioder har arbeidsmarkedet reagert fort med økt arbeidsledighet og nedgang i nye jobber. Dette har vi ikke sett ennå. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i sin årstale noen uker tilbake at frykten for at kraftige renteøkninger skulle slå ut i realøkonomien med tydelig nedgang i veksten og økning i arbeidsledigheten gjorde at Norges Bank ikke økte rentene kraftigere eller hurtigere enn de gjorde. Detaljhandelen holder seg oppe tross både inflasjon, høye strømpriser og stigende renter. Med det som bakteppe vil trolig Norges Bank i løpet av 2023 heve renten mer enn det som de antydet i gjeldende rentebane med en rentetopp på rundt 3 prosent i styringsrenten. Ny rentebane vil publiseres samtidig med en forventet ny renteøkning på rentemøte 23. mars.
Hva vil lønnsoppgjøret bringe?
Årets lønnsoppgjør vil bli utfordrende. LO har varslet at det minimum skal gis kompensasjon for inflasjon, som er stipulert til å bli i underkant av 5 prosent. I arbeidet med budsjettene i høst ble det forespeilet et lønnsoppgjør i overkant av 4 prosent. Om LO-sjefens krav skulle slå igjennom ligger det an til at budsjetterte lønnsvekst vil være for lav. Det er også en fare for at Norges Bank vil reagere, gjennom å øke styringsrenten, om lønnsveksten skulle bli for høy og dermed bidra til ytterligere økning i inflasjonen i forhold til dagens nivå.
Hva sier kronekursen?
Den norske krona har hatt en klart svekkende trend siden mars 2022. Svakere kronekurs vil gi direkte impuls inn i økte priser, fordi Norge importerer svært mye av det vi konsumerer og som inngår i beregning av inflasjon. Å spå kronekursen er risikosport, men noen faktorer kan gi indikasjon, som renteforskjell, oljepris og investeringsmuligheter i Norge. I dag, og forventningene ut året er at Norge vil ha lavere renter enn våre handelspartnere. Oljeprisen har falt betydelig fra nivåer etter krigen startet i Ukraina og det ser ikke ut til at utlendinger har kastet seg over nye investeringsmuligheter i Norge. I klartekst ser det ikke ut som det er noen faktorer som trekker i retning av sterkere kronekurs som ville medført lavere importert prisstigning.
Er det riktig å bekjempe dagens inflasjon med gårsdagens tankesett?
Innen forvaltning er en av de dyreste setningene «it's different this time», men hva om inflasjonen vi ser i dag faktisk «is different» og isteden er et resultat av andre faktorer enn vi så forrige gang vi hadde en periode med svært høy inflasjon, som var på 1970-tallet.
På 70-tallet var skivebommen fra myndighetene at de trodde veksttakten i økonomien var intakt og at de derfor kunne pøse på med stimuli. I ettertid viste det seg at takten, som bestemmes av produktivitetsveksten i økonomien, var skiftet til varig lavere og stimuliene kun munnet ut i inflasjon som det tok nesten 20 år å bekjempe. Ser vi for mye i bakspeilet i dag? Hvis vi ikke klarer å sortere ut riktige forhold som driver prisene opp, og det skulle vise seg at prisøkningene vi ser i dag er forbigående, så risikerer vi at rentene blir hevet for mye. Mer om dette i neste rentekommentar på video fra KBN, som sendes ut 24. mars 2023.
Over tid er min erfaring at markedet sliter veldig med å treffe rentetoppen eller rentebunnen. Inflasjonen vil mest sannsynlig komme ned frem mot sommeren. Makrotall som vekst i BNP, detaljhandel og arbeidsledighetstall er derimot så positive at Norges Bank med all sannsynlighet ser for seg en styringsrente høyere enn 3 prosent i løpet av året. Rentemarkedet har de siste ukene økt sin forventning til at en topp i styringsrenten vil være 3,5-4 prosent. De neste seks månedene vil gi oss et tydeligere bilde om hvor toppen vil være.
Tabellen under viser budsjettrenter i de grønne kolonnene utledet av markedsrentene. I tillegg har vi tatt med hva markedet forventet for datoene 3. januar 2023 og 13. oktober 2022. Som tabellen viser har rentene variert ekstremt mye over veldig kort tid. Som beskrevet i teksten over er det vanlig at volatiliteten øker når markedet forsøker å treffe rentetoppen.