Lettere å kvalifisere renoveringsprosjekter, høyere krav til nybygg

Vi gjør det nå lettere å kvalifisere større renoveringsprosjekter, samtidig som vi stiller høyere krav til nybygg. Etter en gjennomgang med en ekspertgruppe innenfor bygg, har vi revidert kriteriene for grønt lån for å bedre reflektere dagens nasjonale målsettinger innen klima, miljø og natur, samt det økende fokuset på dette i bransjen. Endringene er ment å stimulere til renovering av bygg fremfor nybygging.

Ifølge vår ekspertgruppe, som inkluderer medlemmer fra Grønn Byggallianse, Enova og Direktoratet for Byggkvalitet, viser utslippsanalyser at renovering som regel gir betydelige CO2-besparelser sammenlignet med riving og nybygging. Besparelsene skyldes i stor grad gjenbruk av materialer som representerer store utslipp, for eksempel fundament og bæresystemer. I tillegg genererer renoveringsprosjekter ofte mindre avfall, noe som igjen reduserer transport. Vi håper at endringene i kriteriene for grønt lån vil bidra til mer renovering av eksisterende bygningsmasse fremfor nybygg.

Redusert terskel for større renoveringsprosjekter

Under kriterie «1.1.2 Større renoveringsprosjekter» har vi redusert terskelen for flere av bokstavkriteriene. For eksempel er grad av redusert energibehov etter renovering, sammenlignet med før renovering, nedjustert fra minimum 30 prosent til 20 prosent for å kvalifisere prosjektet til grønt lån.

Høyere krav til nybygg

Det økte fokuset på klimagassutslipp fra byggesektoren og behovet for å gjenoppbygge verdifull natur innebærer at vi nå stiller høyere krav til nybygg. Vi introduserer minimumskrav til natur for planområdet til nybyggprosjektet. Som hovedregel vil prosjekter som plasseres på myr og dyrket mark ikke kvalifisere til grønt lån. For prosjekter på skog og dyrkbar mark vil vi vurdere prosjektpåvirkningen basert på skogkvalitet (bonitet), miljøregistreringer, nøkkelbiotoper og livsmiljø. Vurderingen gjøres med bakgrunn i offentlige kart fra NIBIO.

Se kartlaget fra NIBIO her

For større investeringer (over 300 millioner kroner) vil vi også vurdere natur- og klimarisikoen til prosjektet basert på aktsomhetssoner definert av Norges vassdrags- og energidirektorat. Dersom prosjektet ligger innenfor en aktsomhetssone for flom eller skred, krever vi en beskrivelse av hvordan risikoen vurderes og håndteres i prosjektet. Dette er allerede et lovpålagt krav, og dermed et startpunkt for å få informasjon om risikohåndtering på prosjektnivå.

Se NIBIOs kartlag for aktsomhetssoner

I stedet for å øke terskelen på eksisterende kriterier, for eksempel fra 20 prosent lavere energibehov enn kravet i TEK17 til 30 prosent, må nå prosjektet oppnå minimum to kriterier for å kvalifisere til grønt lån. Et eksempel på dette kan være et bygg med lavt energibehov og som er bygget i klimavennlige materialer, for eksempel massivtre. Dette bidrar til at nybyggprosjekter med en enda mer helhetlig klima- og miljøambisjon kvalifiserer.

Stor takk til KBNs Grønne Ekspertkomite for Bygg!

Vi ønsker å rette en stor takk til deltakere som har hjulpet oss å oppdatere kriteriene for Bygg. Takket være seks bransjeeksperter kunne vi videreutvikle kriteriene med faglig tyngde og innsikt. Deres engasjement og samarbeid har vært uvurderlig i denne prosessen, og vi ser frem til fortsatt samarbeid i fremtiden. Dette gjelder:

• Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse
• Tor Brekke, seniorrådgiver i ENOVA
• Kirvil Stoltenberg, seniorrådgiver i Miljødirektoratet
• Jonas Tautra Vevatne, fagansvarlig klima og miljø i Bærum kommune Eiendom
• Eli Foss, avdelingsdirektør, leder for klima, miljø og energi, Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK)
• Elin Randli, prosjektleder i Trondheim kommune