Hva gjør Norges Bank nå?

Kommentar av Tom Pehrsen, senior makroøkonom, 11. mars 2024

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,6 prosent og den underliggende prisveksten steg med 3,4 prosent sammenlignet med samme måned året før. Prisveksten i februar var betydelig over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent, noe som kan føre til at Norges Bank avstår fra å kutte styringsrentene på sitt møte i mars.

Reaksjonen i rentemarkedet var sjeldent kraftig og rentene i swapmarkedet økte med opptil 0,25 prosentpoeng avhengig av løpetidene (se graf nedenfor som viser 5-års swaprente).

Prisveksten kan tilskrives blant annet økte kostnader for matvarer og energi. Videre har boligprisene også steget betydelig, noe som bidrar til økt kredittvekst og kan isolert sett føre til at rentekutt blir satt på pause. Høyere renter enn forventet i markedet kan resultere i en sterkere krone, hvilket isolert sett kan bidra til å redusere fremtidig prisvekst og dermed gi Norges Bank rom for å kutte rentene om kronen skulle styrke seg og derigjennom presse prisene ned igjen. Uansett er det innenlandske faktorer som bidrar til økte priser nå og ikke importerte priser.

Norge, som andre europeiske land, opplever press for å øke forsvarsutgiftene, noe som øker den økonomiske aktiviteten og sammenfallende med økt inflasjon vil det øke faren for at vi ikke får rentekutt i 2025. Men rentemarkedet forventer fortsatt rentekutt i 2025 (se graf nederst i artikkelen).

Amerikansk økonomi

I den amerikanske økonomien er underskuddet på statsbudsjettet syv prosent av BNP, og statsgjelden utgjør over 120 prosent av BNP. Prognosene viser at gjelden vil fortsette å vokse, noe som ikke er bærekraftig.

USA må få kontroll over statsfinansene. Hvis vi ser på Trumps økonomiske politikk fra et rasjonelt perspektiv, ikke lett, men greit med et kjølig skritt tilbake for å analysere, mener han at det er en sammenheng mellom tollsatser, valutakurser og sikkerhetspolitikk.

USAs finansminister har uttalt at hans hovedmål er å senke lånerentene og få kontroll over statsgjelden. Den foretrukne politikken innebærer å kutte i offentlige utgifter, redusere reguleringer og få fart på digitalisering og bruk av kunstig intelligens.

Kutt i offentlige utgifter vil på kort sikt gi lavere økonomisk vekst, noe som kan gi rom for at sentralbanken kan kutte renten. Å redusere offentlige utgifter, deregulere og øke produktiviteten vil på lang sikt bidra til lavere inflasjon, og kan øke veksten på enda lengre sikt. Lavere renter kan bidra til en noe svakere dollar. På kort sikt er det imidlertid en betydelig risiko for at økte tollsatser vil føre til høyere priser, økt arbeidsledighet og lavere vekst, med stor fare for svekket USD som kan spille over på importert inflasjon. I verste fall kan dette føre til stagflasjon.

Europeisk økonomi

Den økonomiske situasjonen i EU er preget av lav vekst og høy gjeldsbyrde, noe som utfordrer regionens evne til å finansiere nødvendige investeringer. For å styrke forsvarsevnen må EU-landene og Norge øke sine forsvarsbudsjetter, noe som krever en omprioritering av offentlige midler.

En mulig løsning er å innføre budsjettunntak for forsvarsutgifter, slik at disse ikke påvirker de strenge budsjettreglene som gjelder for andre offentlige utgifter. Innovasjon og teknologisk utvikling er også avgjørende for å styrke forsvarsevnen. Investeringer i forskning og utvikling kan bidra til å modernisere forsvarsindustrien og sikre at EU har tilgang til avansert teknologi.

Samtidig må EU redusere sin avhengighet av importert energi ved å satse på fornybare energikilder og øke energisikkerheten. Dette vil ikke bare styrke økonomien, men også redusere sårbarheten for geopolitiske konflikter. For å finansiere disse tiltakene kan EU vurdere å øke skattene og/eller innføre en felles forsvarsskatt, eller låne pengene. Samlet sett krever opprustning en helhetlig tilnærming som kombinerer økonomiske reformer, økt samarbeid og teknologisk innovasjon.

Rentekuttet kan bli avblåst

Med tanke på det økonomiske bildet både globalt og i Norge, virker det nå usannsynlig at det forventede rentekuttet på ett prosentpoeng, som ble antatt å komme innen det neste året, vil bli gjennomført. Rentekuttet som Norges Bank varslet skulle komme på rentemøtet i slutten av mars, kan også bli avblåst.

De sterkeste driverne for at styringsrenten blir liggende på 4,5 prosent en lang stund til er følgende:

• For høy prisvekst
• Fare for høyere lønnsvekst enn forventet
• For ekspansiv finanspolitikk
• Fullstendig restrukturering av europeisk forsvar
• Mangel på arbeidskraft.

Grafen under viser hva rentemarkedet forventer at 3 mnd Nibor skal ligge på fremover. Som det fremgår tror fortsatt markedet på et kutt fra dagens 4,5 prosent ned til cirka 3,75 prosent innen 2 år.