Hopp til hovedinnhold

Bygget for fremtiden

Heiser som lager sin egen strøm, gress på taket og sjøvannsbasert kjøleløsning – det nye Munchmuseet har blitt et fremtidsbygg for norske kunstskatter midt i Oslo sentrum.

Tekst: Anne Håskoll-Haugen

Midt i Oslo sentrum har et nytt signalbygg  reist seg mot skyene. Bak glass og aluminium skal publikum snart få lov å vandre i høyden og oppleve både Edvard Munchs verdenskjente kunst – og utsikten over hovedstaden. Det har vært arkitektenes ønske at publikum skal få øynene opp ikke bare for kunsten, men også for den voksende hovedstaden. 

Resultatet er et vertikalt museum, 60 meter høyt og 13 etasjer, med en fasade kledd i gjennomskinnelige og perforerte aluminiumsplater, og en karakteristisk knekk på toppen. Arkitektene har beskrevet «knekken» som et bygg som «bøyer seg mot byen» - den samme byen som Munch selv vokste opp i.

Men kunstmuseet er mye mer enn et nytt hjem for denne norske kunstskatten; Munch er et bygget for fremtiden;

Heiser som lager sin egen strøm, gress på taket og luft som gjenbrukes i utstillingshallene slik for å redusere energiforbruket. Solskjerming som del av fasaden så behovet for kjøling om sommeren blir mindre. Og kjøleløsningen – den er sjøvannsbasert. Når det gjelder materialvalg det satt ambisiøse krav til hvor stor del av stål og aluminium som er resirkulert, og betongen kommer fra moderne produksjon som sørger for mindre CO2-utslipp.

Bygget er i tillegg plassert rett ved et kollektivknutepunkt og har ingen parkeringsplasser. Slik sørger også Oslo Kommune for  at selve bruken av bygget blir mer miljøvennlig. Til dette museet skal de besøkende sykle, gå eller ta kollektiv transport.

– Målet har vært å redusere klimautslippet med mer enn femti prosent, og det har vi klart, forteller Karianne Tvedt fra Advansia, som har hatt fagansvar for miljø i prosjektledelsen. 

Slik har Munch blitt et forbildebygg i prosjektet Futurebuilt – Oslo-regionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Visjonen deres er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.

Dette prosjektet er finansiert med grønt lån

Vi tilbyr lån med lavere rente til klima- og miljøriktige investeringer. Kvalifiserer din kommunes prosjekt til grønt lån?

Les om KBNs grønne lån

– Tenk klima fra start

Beslutningen om å bygge et nytt Munchmuseum i Bjørvika ble tatt i 2008. I 2009 ble Juan Herreros' forslag Lambda utpekt som vinner av arkitektkonkurransen. Allerede samme år vedtok Oslo bystyre ambisiøse miljømål for prosjektet; kommunen satte et krav om at bygget skulle bli et forbilde både når det gjelder å redusere klimagassutslipp og for effektiv energibruk.

– Å få til et miljøvennlig bygg handler om å starte tidlig; du må sette tydelige krav fra oppstart av planleggingen, og miljø må være en integrert del av hele prosessen. Det er ofte også kostnadsbesparende. Hvis miljøsatsingen skal komme inn underveis, fører det ofte til dyre endringer, forteller Tvedt.

Hun mener det er en viktig grunn til at de har lykkes i å nå klimamålene og det viktigste rådet hun vil gi alle med ansvar for utbygginger.

– Vær en tydelig bestiller og sett krav til de som har ansvar for å planlegge prosjektet. Selv på de minste prosjekter, som når man skal bygge buss-skur i kommunen, kan man tenke miljø.

Hun mener at det er avgjørende at kommunen har sin egen miljøprofil, og her er det mye å la seg inspirere av fra Oslo, som er langt fremme.

– Det har etter hvert blitt et stort kompetansemiljø i mange norske kommuner, det er viktig å innhente lærdom fra lignende prosjekter før man setter i gang, sier Tvedt.

Å velge miljø er ikke dyrt

Å tenke miljø betyr å velge gode løsninger på alt fra betong, stål og armering, til hvordan bygget skal varmes opp, kjøles ned og hvordan de energitekniske anleggene skal styres. Karianne Tvedt forklarer at det er lagt mye innsats i miljøprofilen på materialene det brukes mest av, som stål og betong.

Og den gode nyheten er dette; Det er ikke slik at å velge bygningsmaterialer som er mer miljøvennlig er synonymt med å velge det dyreste.

– Mange tror at å være miljøvennlig skal koste dyrt – men slik er det ikke lenger, sier Tvedt og legger til:

– Poenget er at jo flere som kjøper for eksempel lavutslippsbetong – jo billigere blir det. Og jo billigere det blir, jo flere vil velge det miljøvennlige alternativet.

Tvedt sier at det kan være utfordrende å prosjektere et ledende miljøbygg som skal stå ferdig så lenge som ti år senere.

– Det har skjedd mye innenfor klima- og miljøløsninger de siste ti årene. Men når bygget nå står ferdig, kan vi likevel si at miljøløsningene står seg godt, forteller hun.

Populære Munch

Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4 700 tegninger og seks skulpturer, samt alle hans grafiske trykkplater. For hovedstaden har Munch blitt et trekkplaster. Når det nye Munch-museet åpner for publikum sommeren 2021 vil publikum få ser en større del av samlingen enn det gamle museet hadde plass til – mer Edvard Munch enn noen gang, som museet selv beskriver det.

Bygget er omgitt av vann på tre kanter og Munch hadde selv et lidenskapelig forhold til hav. Mange av bildene hans har havet som motiv og flere ganger tok til og med penslene sine ut på stranden for å male. Kunstneren var del av en populær bevegelse som forlot byen for å søke solen og havet.

I dag trenger ingen lenger å forlate byen for å bade – så hvis du husker å ta med badehåndkle når du besøker Munchmuseet, kan du kombinere kunst med en dukkert på Sørenga sjøbad med brygger og badstuer – alt bare en liten rusletur unna hovedinngangen.

«Naturen er det evig store rike hvorfra kunsten tar sin næring» som Edvard Munch selv har skrevet.

Nøkkeltall grønt lån

Utestående grønt lån:

2 000 000 000 kr*

Estimert energibesparelse:

988 956 kWh/år**

Tilsvarer unngåtte klimagassutslipp:

312 tonn CO2e/år**

Kategori:

Bygg

*= per 31.12.2020

**= KBNs andel

Beregningsgrunnlag for miljøeffekt