Klima – en balanseøvelse i Kommune-Norge
– Klimaplanene må vektes mot mange interesser som økonomi, næring, vekst og turisme. Ofte strider disse hensynene mot hverandre, og derfor er det krevende å lage en ambisiøs klimaplan som skal favne hele kommunens virksomhet, sier Marte Melnes, miljøvernrådgiver i Bodø kommune.
Vi er i Fauske på Salten klimanettverks møte 9. oktober 2018. Tema for dagen er klimaarbeid i de ni Salten-kommunene, samt den felles innkjøpsavtalen som nylig har kommet på plass.
Sammen med Difi har Kommunalbankens utsendte tatt turen for snakke om klimarisiko, grønne investeringer og Difis veileder for bærekraftige anskaffelser til deltagerne i nettverket. Men først presenterer Bodø og Fauske status for arbeidet med kommunenes nye klimaplaner.
– For Bodø sin del er det spesifikt en utfordring å få til en ambisiøs klimaplan når man også har som mål å doble cruisetrafikken og øke flytrafikken med 20 prosent. Hvordan dette skal løses vet jeg ikke, men det er spørsmål som kommunestyret må ta stilling til når de ulike planene skal vedtas, sier Melnes.
Vektingen av klimatiltak opp mot økonomiske prioriteringer, vekst og utvikling er en problemstilling flere av deltagerne kjenner seg igjen i og strever med, men som ingen helt vet hvordan skal løses. Selv om kommunestyrene vedtar ambisiøse visjoner for kommunens klimainnsats, kan det være vanskelig å vedta klimaplaner med konkrete tiltak når de både koster penger og hindrer annen inntjening og vekst.
Kræsjkurs i klimarisiko
Med denne diskusjonen som bakgrunn, er veien kort til å diskutere klimarisiko. Kommunalbankens fagsjef for grønn finans, Torunn Brånå, har blitt bedt om å gi en introduksjon til hva klimarisiko handler om.
– Selv om klimaendringene er globale, vil påvirkningen merkes lokalt. Derfor er det viktig at kommunene begynner å vurdere sin egen klimarisiko, altså hvilken risiko de står overfor når det gjelder både klimaendringer og klimapolitikk. Det kan gjelde eksisterende bygg og infrastruktur, men også nye investeringer, sier Brånå.
En arbeidsgruppe om klimarisikounder Rådet for finansiell stabilitet deler slik risiko inn i tre kategorier: Fysisk risiko, som handler om endringer knyttet til klimaendringer, tørke, flom, ekstrem nedbør og så videre. Ansvarsrisiko som handler om at ofre for klimaendringer kan saksøke ansvarlige beslutningstagere, mensovergangsrisiko vil si risiko knyttet til forsterket klimapolitikk og ny teknologi som gjør at investeringer får mindre verdi.
– De fleste av kommunenes større investeringer skal vi leve med lenge – langt inn i lavutslippssamfunnet. Hvis kommunen skal være rustet mot klimaendringene som kommer og være tilpasset det lavutslippssamfunnet vi har forpliktet oss til å skape, må dere begynne å tenke på det nå, ikke i 2030, sier Brånå.
Frieri til klimanettverk
Kommunene er en viktig nøkkel i arbeidet med å redusere Norges klimagassutslipp og tilpasse samfunnet til de endringene vi vil møte. Derfor har Kommunalbanken, CICERO og Norsk klimastiftelse inngått et samarbeid om å utvikle en veileder for kommunene slik at de enklere kan vurdere egen klimarisiko. Veilederen skal være klar til over nyttår.
Som del av dette prosjektet har Kommunalbanken fridd til klimanettverkene rundt omkring i landet med en forespørsel om å arrangere et felles seminar hvor klimarisiko og grønne investeringer er et av temaene.
Etter nettverksmøtet i Fauske står seminarer med Nettverk for bærekraftige bygg i Buskerud, Klima Østfold og Klimanettverket i Haugesund, Karmøy, Tysvær og Bokn for tur.
P.S. Ønsker ditt klimanettverk å arrangere et seminar om grønne investeringer og klimarisiko sammen med oss? Ta kontakt med kommunikasjon@kommunalbanken.no
Foto på toppen viser noen i en kano som ser etter bedehuset på Drangsholt langs riksveg 41 mellom Kristiansand og Brikeland etter flommen i 2017. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix