Hopp til hovedinnhold

Krav til innhold i nytt finansreglement

Finansreglementet legger rammene for finansforvaltningen. Det må være samsvar mellom innretningen av låneporteføljen og hva finansreglementet åpner for.

29.01.2020 / Nyheter

Vi opplever at mange enten har vedtatt nytt finansreglement eller er i ferd med å revidere sine reglement.

Ny finansforskrift er i hovedsak en videreføring fra tidligere med tilpasninger til ny kommunelov § 14-13. Finansreglementet skal fortsatt inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen i å ta vesentlig finansiell risiko i finans- og gjeldsforvaltningen, og som sikrer at løpende betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall jf. kommuneloven § 14-13.

Utover dette er det viktig at et reglement tilpasses den kompetanse og den ressursbruk som det anses forholdsmessig for en kommune å bruke på finans- og gjeldsforvaltningen. 

Forbud mot vesentlig finansiell risiko

I den nye kommuneloven tydeliggjøres at kommuner ikke kan inngå avtaler som innebærer vesentlig finansiell risiko. Forbudet gjelder i prinsippet også låneavtaler.

Alminnelige låneavtaler, slike som KBN tilbyr, har ikke finansielle egenskaper som tilsier at de i seg selv utgjør vesentlig finansiell risiko. Selv om låneavtalene i seg selv normalt ikke vil utgjøre vesentlig finansiell risiko, kan vesentlig finansiell risiko imidlertid oppstå på porteføljebasis dersom det er store låneforfall innenfor en kort periode. Etter kommuneloven § 14-1 tredje ledd skal kommuner innrette sin økonomiforvaltning slik at kommunen kan dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall, herunder betalingsforpliktelser som oppstår ved at lån uten avdrag forfaller og må refinansieres.

Det er derfor viktig at det ved behov etableres rammer for maks. forfall av lån innenfor 12 mnd.

I tillegg bør hver enkelt kommune/fylkeskommune gjøre egne vurderinger rundt finansiell og økonomisk risiko i utlånsporteføljen og hvordan betalingsforpliktelser ved forfall skal inndekkes. Momenter som bør belyses i en slik vurdering vil for eksempel være kommunens likviditet, fondsbeholdning og generell økonomisk bærekraft.

Før kommuner og fylkeskommuner inngår avtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten at avtalen ikke innebærer vesentlig finansiell risiko.

KBN legger i utgangspunktet til grunn kommunens egen vurdering av at låneopptaket er i tråd med kommunens finansreglement og ikke innebærer vesentlig finansiell risiko.

Selv om låneavtalene som KBN tilbyr ikke vil anses å utgjøre vesentlig finansiell risiko i seg selv, foretar KBN likevel årlige vurderinger av kundens gjeldsporteføljer med tanke på å bidra til å sikre at forvaltningen av porteføljen samlet ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, i strid med kommuneloven § 14-1 tredje ledd. Dette gjøres allerede i dag, hvor bl.a. kunder med høy gjeldsgrad ikke får tilbud om lån med sertifikatvilkår. Omfanget og kriterier for denne vurderingen er under utvikling, men vil som i dag fokusere på forfall innenfor 12 mnd. relativt til gjeldsgrad.

Mer om vesentlig finansiell risiko

I forarbeidene til kommuneloven (NOU 2016:4) er begrepet vesentlig finansiell risiko nærmere omtalt (side 257). Under følger noen sitater herfra som kan være til hjelp når dere selv skal i gang med å vurdere vesentlig finansiell risiko.

Lovens begrep finansiell risiko er ment å dekke alle former for finansiell risiko, så som kredittrisiko, kursrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og så videre.

Utvalget legger til grunn at vurderingen av om det foreligger vesentlig finansiell risiko, må baseres på den enkelte kommunes økonomiske stilling. Vurderingen må gjøres i lys av at finans- og gjeldsforvaltningen skal sikre det økonomiske grunnlaget for å ivareta kommunenes oppgaver, og i lys av at kommuner til enhver tid må være i stand til å kunne dekke sine betalingsforpliktelser.

Vurderingen av om det foreligger vesentlig finansiell risiko, kan rette seg både mot kommunens samlede portefølje og mot enkelte disposisjoner.

Hvis porteføljen er satt sammen av enkeltdisposisjoner som i sum må anses å utgjøre vesentlig finansiell risiko, vil porteføljen måtte anses å være i strid med loven.

Eksempelvis vil en rentebytteavtale koblet mot underliggende lån kunne være en fornuftig måte å sikre renten på.

Eksempelvis vil en rentebytteavtale alene måtte anses som et rent veddemål om renteutviklingen.

Utvalget vil understreke at kommunene ikke bare er utsatt for risiko på aktivasiden. Også gjeldsforvaltningen kan innrettes slik at det oppstår risiko som må håndteres. Et eksempel på dette er bruk av kortsiktige lån ved finansiering av langsiktige investeringer.

Vil du lese mer?

Våre vurderinger rundt ny kommunelov

Oversikt over dokumentasjonskrav

Det kan for øvrig vises til "Kommuneloven 2018 med kommentarer" (Overå/Bernt) s350–360